ABCNYHETER

Norge og EU ble ikke enige om de knallharde økonomiske kravene EU har reist for norsk deltakelse i EØS-avtalen, under forhandlingsmøtet i Brussel fredag. Nå er også spørsmålet om kvoter på norsk fiskeeksport kastet inn i forhandlingskabalen.

- Det var ikke diskusjon om beløp. Vi vet at de ønsker en substansiell økning, mens vi syns bidraget vi gir i dag, er sjenerøst, forteller Norges ambassadør Oda Sletnes, som leder forhandlingene fra norsk side.

EU krever dobbelt så mye

ABC Nyheter skrev at EU krever over 4 milliarder kroner i året fra neste år av, fra EØS-partene Norge, Island og Liechtenstein. Det er en dobling og vel så det av beløpene som nå strømmer fra den norske statskassa til utviklingstiltak i EUs fattigere land. Av denne summen er det Norge som må ta nesten hele regninga. Dagens avtale utløper i april 2009.

- Vi har hatt god framdrift i forhandlinger på ekspertnivå siden det første møtet i september, forteller Sletnes.

Partene har diskutert hvordan man skal bruke penger, hvem de skal gå til og hvilke sektorer man skal prioritere.

Norsk krav om fiskeeksport

- I tillegg har vi satt i gang dialog om markedsadgang for norsk fisk, sier ambassadøren.

Tollettelser for sild, makrell, reker og annen sjømat er blitt ledd i dragkampen. Mesteparten av EØS-bidragene går til de ti landene som sluttet seg til EU i 2004, samt Bulgaria og Romania i 2007.

- I forbindelse med utvidelsen av EU i 2004 og 2007 avtalte man økte tollkvoter for visse produkter. Før de ble medlem av EU, hadde de nye medlemslandene frihandelsavtaler med EFTA. Nå diskuterer vi økte tollkvoter for sild, makrell, reker og andre fiskeslag. For også avtalen om disse kvotene utløper i april 2009, sier Brussel-ambassadøren.

- Krav helt ute av proporsjoner

Lederen i Stortingets utenrikskomité, Olav Akselsen (Ap), slår fast at EØS-avtalen ikke hjemler krav fra EU om betaling. Det betyr ikke at Norge skal avvise å bidra.

- Det er mer en virkelighetsforståelse av at vi har goder av å delta i det indre marked og dermed bidrar til å få de tilbakeliggende områdene i EU opp, sier Akselsen.

- Men de kravene EU kommer med nå, er helt ute av proporsjoner. Min holdning er at vi ikke bør betale større andel enn i dag. Vi må ha samme prosentmessige tilnærming som EU, sier Akselsen.

Og EU selv vil bare øke sine fondsmidler til utvikling med 3,4 prosent fra 2009 til 2013.

Høyre-krav om fisk

Høyres Finn Martin Vallersnes er enig:

- Vi er positive til at det må være en betalingsordning. Ved tidligere korsveier har vi etterlyst kriterier for hvordan man skal beregne beløpet. Det har vi ikke fått til. Jo større beløpet blir og jo sterkerkere veksten blir i forhold til det EU selv øker med, desto større bør kravene til kriterier bli. Og vi bør kreve bedre markedsadgang for sjømat, for eksempel. Jo mer de skrur opp kravet, jo mer aktualiserer det for oss å bringe inn nye ting i avtalen, sier han.

Frp med motkrav til EU

Fremskrittspartiets Morten Høglund advarer mot å institusjonalisere i EØS-avtalen at Norge skal betale bidrag.

- Det er ikke opplagt eller hjemlet i noen avtale at Norge skal betale noe. Men vi har ikke avvist å bevilge noe i en begrenset periode. Men vi har nådd et veldig høyt nivå. Det er ikke naturlig å øke bevilgningene, sier Høglund.

- Det er naturlig å se disse forhandlingene i sammenheng med forhandlinger om økt adgang for norsk sjømat. Også motparten må være villig til å gi innrømmelser på områder som er viktig for oss, sier Høglund.