Obama vil ruste opp USAs infrastruktur
– Vi skal bygge 240.000 kilometer med vei. Det er langt nok til å kjøre rundt jorda seks ganger. Vi skal bygge 6.400 kilometer jernbane, nok til å toge fra kyst til kyst, sa Obama i en tale han holdt i industribyen Milwaukee i Wisconsin mandag.
Dagen var ikke tilfeldig valgt. Mandag var Labour Day i USA, fridag for de aller fleste amerikanske arbeidstakere.
De 300 milliardene utgjør en økonomisk investeringsplan som skal gå over seks år, og som skal bidra til å stimulere økonomien først og fremst ved å skape nye arbeidsplasser.
I tillegg til å satse tungt på å ruste opp infrastrukturen, innebærer den nye stimuleringspakken blant annet permanente skattelettelser for selskaper som satser på forskning og utvikling og skattelettelser for lønnsmottakere med middels inntekt.
Lokke velgere
Obama ble møtt av jubel og applaus fra flere tusen tilhørere som var til stede på et arrangement i forbindelse med Labour Day. Applausen ble ekstra kraftig da han sa at USA ikke kan ha en sterk økonomi uten en sterk middelklasse.
– Jeg vil fortsette å kjempe hver dag, hver time, hvert minutt for å få snudd økonomien til det bedre igjen, sa han videre.
Obama sliter med å overbevise amerikanerne om at hans økonomiske politikk virker, og planen er ett av flere tiltak som blir kunngjort denne uken. Demokratene håper de vil materialisere seg i sårt tiltrengte nye arbeidsplasser.
Demokratene begynner nemlig å få dårlig tid. 2. november er det mellomvalg, og ifølge meningsmålingene ligger partiet an til å gjøre et elendig valg.
Skeptiske økonomer
I den nye investeringsplanen for infrastruktur foreslår Obama blant annet å bygge nye eller utbedre til sammen 240.000 kilometer med vei, 6.400 kilometer jernbane og 240 kilometer med rullebaner for fly.
Planen innebærer også å etablere en infrastrukturbank som skal øke private, statlige og lokale investeringer i infrastrukturprosjekter.
Økonomer er imidlertid skeptiske til om Obamas tiltak vil kunne bidra til store nok endringer i USAs økonomi, og peker på at investeringer i infrastruktur vanligvis ikke fører til rask stimulering av økonomien.
Heller ikke Republikanerne lar seg imponere av Obamas investeringspakke. Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell kaller det «plan rasket sammen en i siste liten». Heller ikke Republikanernes leder i Representantenes hus, John Boehner, var særlig imponert.
Mandagens tale markerte startskuddet for Demokratenes valgkamp fram mot mellomvalget.


Test: HTC Sensation XE
Telenor frykter skrekkscenario i India
Statoil åpner for tidenes oljeflom
Lesernes kommentarer
Espen Lund
6. september 2010 - 18:30
Synd at ikke ledelsen vår
Reijo Rajala
6. september 2010 - 18:48
Del alt med 50
Trond Løkken
6. september 2010 - 18:33
Det kan da
Obama bør sende en delegasjon til Norge og lære hvordan det skal gjøres.
6. september 2010 - 18:59
Er enig i at veinettet i USA
Jeg fikk med meg denne bevilgninger på amerikansk TV for noen dager siden, og ut i fra kommentarene er 300 milliarder mindre enn en dråpe i havet...
Tenk på etterslepet og behovet for nye veier bruer og tunneler i lille Norge...Bare det er ikke så langt fra 300 milliarder ...
Men Obama er i panikk.. recovery-sommeren ble ikke helt vellykket slik at arbeidsledigheten øker... ca 15 millioner er no arbeidsledige der borte...
I Calefornia står nå stadig flere som hørte til i god standard middelklasse i suppekø og må sove i store sovesaler.. hjem og arbeid har de mistet for lengst..
Mellomvalget på november vil bli et lite mareritt for Obama og demokratene... men dette er stoff norske medier hopper over.... I det siste har til og med demokrater som ønsker gjenvalg vist avstand offentlig til Obama, Nancy Polosi, Harry Reid og resten av ledelsen i det demokratiske partiet..
Alt ser ut til å rakne å rakne for Obama...Til og med helsereformen kan komme til å ryke.....
Jan Pedersen
7. september 2010 - 10:57
Mens
7. september 2010 - 18:13
Trur du må
Til og med Obamas egne partifeller som er på valg, distanserer seg nå fra presidenten og hans nermeste.
Ingen president i USA har vært så upopulær blandt sine egne før som Obama er nå..
Det må skje er under dersom han blir gjenvalgt, og demokratene vil at Fru Clinten skal ufordre Obama i neste valg.
Jan Pedersen
8. september 2010 - 8:43
Jeg ser
Mye av årsaken er jo at mannen er nødt til å ta upopulære grep og beslutninger og fremme ukomfortable forslag for å forsøke å få landet på fote etter åtte år med regelrett vandalisering av landets økonomi, anseelse og ressurser.
Men ingen kan frata Obama at han arbeider for at USA skal holde hodet over vannet. Det er han og hans administrasjon som må gjøre ryddejobben etter Bush og kumpanene hans.
Idar Thjømøe
6. september 2010 - 19:15
Noen milliarder til
sentralbanken igjen trykke flere penger, akkurat som de gjorde ved den siste stimulanspakken, siden regjeringen ikke lenger har råd til å låne mer. Ved å gjøre dette kan de holde økonomien levende en stund til, mens den økonomiske boblen fortsetter og vokse. En stor del av folket i USA tror at den verste krisen er over, mens det i virkeligheten fortsatt er stor fare får at dollaren vil kollapse helt hvis ikke politikken legges om snart.
Det landet bør gjøre nå er å redusere utgiftene sine ved å trekke tilbake alle militærstyrkene sine utenlands, slik at de kan begynne å betale ned gjelden sin.
Aage Solberg
6. september 2010 - 19:28
Et tankekors
USA er avhengige av krig for og få endel av økonomien til og gå rundt og få fokus vekk fra landet ! Etter og ha dummet seg ut i Irak og mister grepet rundt Afganistan, finner de et nytt mål! Trykke penga sjøl, ja, gudene vet? Verdenspolitiet USA er det landet med mest gjeld og det landet med mest atomvåpen. Og ang. atomvåpen, så er de de eneste som har brukt det. Ikke bare en gang, men to ganger!
Og dette landet støtter vi, soory, i hue og ræva !
Per Bremnes
6. september 2010 - 20:08
Tankekors, ja..
Så kan jeg ellers være enig i en god del av det USA kritiseres for, og økomomien der borte hadde ikke jeg turt å satse ei krone på. Der er elendigheten bare begynt, tror jeg.
Espen Lund
6. september 2010 - 20:32
Også hadde vi hatt skikkelige
Tor Abrahamsen
6. september 2010 - 20:54
Avgifter
Paul Oskar Rosenquist
7. september 2010 - 8:10
Tenk om han kunne lære bort dette til de rødgrønne!
7. september 2010 - 8:39
Ser at artikkelen har fått flere tall
Obama skal bygge, ja det det står at han skal bygge, ikke vedlikeholde, 240 000 km vei, pluss 6400 km med ny jernbane tilsvarende fra kyst til kyst..
Og ikke nok med det, jeg hørte deler av talen, han skal også bygge 250 km med nye flystriper "runways"
Dette skal han gjøre i løpet av seks år, som er den tiden han eventuelt måtte ha igjen i de hvite hus dersom han blir gjenvalgt, noe han IKKE blir.
Alt skal bygges for 300 milliarder kroner. Noe som er en umulighet. Jeg er til og med usikker på om 3000 milliarder er nok til disse planene... Altså det hele er valgflesk. løgn og bedrag... og norske medier går fem på samme med verdenspressen... Jeg har hørt tallene gjengitt over hele verden siden talen i går...
Obama har to tilsvarende taler til, så får vi hvor mye penger han da har...
En ting er i alle falle sikkert, helserformen som har blitt lov, skal koste 1/6 av BMP...dvs ca 3 ganger dyrere enn det norske helsevesenet. Det skal bygges ut et slags "NAV" system som skal gi arbeid til mellom 10 og 15 millioner mennesker før 2017 for å administrere reformen. Senere er det beregnet at helsemonsteret skal sysselsette det doble.
Slik reformen er bygd opp vel den koste ca 14000 USD pr amerikaner og ingen aner hvordan pengene skal komme inn. Ingen i ledelsen i det demokratiske partiet hadde lest reformen før den ble vedtatt. Defor mente Nancy Polosi (speaker) og flertallsleder at de måtte vedta loven raskt slik at de kunne begynne å se hva den inneholdt.
Snart utgjør utgiftene til underskuddet i amerikansk økonomi mer enn skatteinntektene pr i dag...
Jan Pedersen
7. september 2010 - 11:02
Det står
Jan Pedersen
8. september 2010 - 8:50
Helsereformen
Har du tilsvarende tall for offentlige kostnader pr. amerikaner for krigene i Afghanistan og Irak? Hva koster disse det amerikanske samfunnet? Hvilken samfunnsmessig gevinst kan disse krigene tilskrives det sivile USA?