ABCNYHETER

Under finanskrisen, da bankene slet med å få lånt penger, tro norske myndigheter til og løste problemet ved å la bankene få lån til gunstige betingelser i Norges Bank. Daværende finansminister Kristin Halvorsen beskrev ordningen som «gullkortet».

For Norges største bank, DnB Nor, skulle gullkortet vise seg å bli ekstra gullkantet. Banken fikk tre milliarder kroner i lånerabatt fra Norges Bank sammenlignet med hva den måtte ha betalt for å låne penger i markedet, ifølge beregninger gjort av Dagens Næringsliv.

Det innebærer at banken har lavere innlånskostnader, noe som gjør at overskuddet blir større enn det ellers ville vært i samme periode. DnB Nor lånte store beløp da ordningen var mest gunstig og det var liten konkurranse om lånene.

-Langt unna fasit
DnB Nor har fått se DNs beregninger og forutsetninger.

- Denne bytteordningen har vært en veldig gunstig ordning for staten. Det var en kommersiell avtale der staten har fått et kraftig overskudd fra ordningen. DnB Nor bruker de fundingkildene som vi til enhver tid mener er mest gunstig for oss og for kundene våre. Det regnestykket dere har gjort, er hinsides langt unna fasiten. Bortsett fra det, kan vi ikke kommentere tallene, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide til DN.

DnB Nor alene
Kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank vil ikke oppgi hvilke eller hvor mange banker som deltok i den første auksjonen. DN har imidlertid snakket med flere aktører i bankmarkedet som sier at det er velkjent at DnB Nor var den eneste deltageren i den første auksjonen.

- DnB Nor var trolig alene i den første auksjonen, sier Benedicte Schilbred Fasmer, direktør for kapitalmarked i Sparebanken Vest.

-Irrelevante innvendinger fra DnB NorIfølge årsrapporten til DnB Nor byttet banken til seg 29 milliarder kroner i fjerde kvartal 2008 gjennom Norges Banks auksjoner. Det tilsvarer ifølge DN 69 prosent av det samlede beløpet som ble lagt ut. I neste kvartal byttet DnB Nor til seg 28,1 milliarder kroner gjennom «gullkortet», eller 74 prosent av det totale beløpet.

- Med den informasjonen man har, er dette en fornuftig måte å regne på. Staten tilbyr bankene noen vilkår som er bedre enn det bankene kunne ha fått i markedet, følgelig er det subsidier, sier professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik ved NTNU om DNs beregninger.

Han mener innvendingene fra DnB Nor til beregningene er irrelevante.

Torvik mener også at ordningen var skreddersydd for DnB Nor.

- DnB Nor hadde størst problemer, fordi den hadde finansiert seg kortsiktig. Banken hadde dessuten boliglånsobligasjoner, som en av svært få banker, slik at den kunne delta fra dag én.

Les også:

Bankene holdt på å gå tomme

Rekordkvartal for bankene

Bjerke innfrir