ABCNYHETER

PERNERA/NIKOSIA (ABC Nyheter): Et drøyt år er gått siden Det internasjonale pengefondet (IMF) slo fast at den globale krisen er i ferd med å slå innover Kypros. IMF gjorde det klart at økonomien i landet står foran en skarp nedgang, og at denne vil legge press på både bankene, privat sektor og offentlig sektor.

Nå er nedturen i ferd med å bli en realitet. Lav skatt, lave levekostnader og sommerlig vintertemperatur har tradisjonelt fristet nordmenn og andre europeere til å bosette seg på øya. Siden 2008 har imidlertid den viktigste gruppen uteblitt.   

– Forsvunnet

 – Britiske statsborgere som enten ønsker å kjøpe fritidsbolig eller pensjonere seg i solen, har vært avgjørende for ekspansjonen i eiendomsmarkedet de siste årene. Nå har de ganske enkelt forsvunnet, sier Charles Charalambous, økonomireporter i den engelskspråklige dagsavisen Cyprus Mail, til ABC Nyheter.

Det er tre årsaker til at britene svikter Kypros, mener journalisten.  

* Nedgangstider i den britiske økonomien.

* En betydelig svekkelse av pundet mot euro.

* Negativ publisitet rundt byråkratiske forsinkelser som eiendomskjøpere må forholde seg til når de skal sikre skjøter.

Eiendomsutviklere ABC Nyheter snakket med Kypros bekrefter at det er vanskelig å selge eiendom for tiden, men hevder at mange land er rammet av den samme nedadgående trenden. 

Les kypriotiske myndigheters kommentarer til ABC Nyheters artikkel:

- Galt inntrykk av Kypros' økonomi

Fornyede lån

Journalist Charalambous forklarer at eiendomsutviklingen har holdt fram selv om salget av nybygde eiendommer så å si stoppet opp i 2008.

– Eiendomstutviklerne jobber vanligvis med en strøm av prosjekter i sykluser på to-tre år. Disse overlapper hverandre, og en utvikler vil typisk bruke kontanter fra ett prosjekt til å betjene lån og betale entreprenører fra to-tre tidligere prosjekter. Alle prosjektene var avhengig av konstant kontantflyt, men problemet er at denne tilgangen tørket opp i 2008.

Tall fra landregisteret på Kypros viser ifølge journalisten at antallet eiendomslån var uforandret i 2008, samtidig som antallet pantsatte eiendommer falt til halvparten.

Gamle lån ble simpelthen fornyet, sier reporteren.

– Lokale økonomikommentatorer har spekulert i om mesteparten av regjeringens krisepakke på tre milliarder euro til bankmarkedet gikk til nettopp dette formålet. Jeg vet selv om en utbygger som fikk økt bankgjelden sin med rundt 30 prosent i 2008 og 2009.

Gikk dukken

Journalist Charalambous mener det er uunngåelig at kypriotisk økonomi snart får en real trøkk.

– Ettersom ingen nye britiske kunder kommer med kontantinnskudd på 30 prosent, blir ikke kontantflyten bedre for eiendomsutviklerne. De må jo også betjene gjelden sin. Faren for at en stor utbygger går konkurs er derfor mer reell i år enn tidligere. Noen mindre utviklere har allerede gått dukken, forteller finansjournalisten.

De største bankene på Kypros, samt sentralbanken, jobber for fullt med å forsikre innbyggerne om at smellen ikke betyr katastrofe.

Stresstest

Det internasjonale pengefondet (IMF) er imidlertid bekymret for den store konsentrasjonen av lån som er gitt til den greske regjeringen og greske banker. EUs stresstest av Kypros` to største banker Bank of Cyprus og Marfin Popular Bank (MPB) bekreftet at 76,7 prosent av MPBs suverene gjeldseksponering er i Hellas. Dette tilsvarer 2,94 milliarder euro, drøyt 23 milliarder euro.

Andre kypriotiske banker er i en lignende situasjon, forteller Charles Charalambous.

ETTERSPØRSELEN etter ferieleiligheter er for tiden lav på Kypros. Ingen har så langt villet kjøpe disse nye leilighetene i Pernera. Foto: Øystein Eian

– Etter mitt syn er det en betydelig risiko for at kypriotiske banker må ta støyten for den råtne utviklergjelden allerede i år. Mitt spørsmål er om bankene vil være i stand til å ri av denne perfekte stormen og samtidig takle en alvorlig markedshendelse knyttet til den greske suverene gjelden.

– En slik kombinasjon vil få alvorlige ringvirkninger for økonomien, sier journalisten til ABC Nyheter.

Økte med 465 prosent

Kypros blir kritisert for å ha en overbyråkratisert offentlig sektor hvor fagforeningene er mektige og tjenester under bordet er utbredt. I juli i år fikk regjeringen klar beskjed fra IMF om at de offentlige lønnskostnadene må kuttes øyeblikkelig for at landet skal klare å redusere budsjettunderskuddet.

Ifølge spaltisten Loucas G. Charalambous i den engelskspråklige avisa Sunday Mail, økte tallet på offentlig ansatte fra 33 978 i 1990 til 51 787 i 2009, en økning på 52 prosent. De årlige lønnsutgiftene (pensjonsutgiftene ikke medregnet) steg i løpet av de samme 19 årene fra 372 millioner euro til 2,1 milliarder euro, en økning på 465 prosent.

De private næringsdrivende har derfor mest å tape på nedturen.

– Latterlig

Polske Izabella (28) bor og jobber i Pernera, om lag 15 kilometer fra Ayia Napa. Sammen med kjæresten, som er gresk-kypriot, driver hun to puber i området. Izabella frykter hva som vil skje i høst.

– September blir travel og vi får noen besøkende i oktober, men deretter blir det tom øy. Jeg tror det krasjer i november, sier Izabella, som allerede har bestemt seg for å legge ned det ene serveringsstedet.

Kvinnen reagerer på det hun mener er svært få rettigheter for private næringsdrivende utenfor de største turiststedene.

– Det er latterlig hvordan de liksom skal beskytte private næringsdrivende her. Vi har ingen rettigheter i dette området. Det er ganske vanskelig å holde på når politiet kommer og ber oss fjerne menyskiltet fra gata, sier hun.

SPÅR TUNGE TIDER: Michael Charalambous (t.h) - her med kompisen Michael Papaioannou. Foto: Øystein Eian.

Cirka en times kjøring nordvestover, like ved Ledra-palasset i den nøytrale buffersonen i

Nikosia, sitter Michael Charalambous. Gresk-kyprioten, som jobber i et reisebyrå i hovedstaden, sier han har innfunnet seg med realitetene.

– Turismen i dette landet har gått ned med 40 prosent siden i fjor, ene og alene fordi engelskmennene har sluttet å komme. Jeg tror vi må vente ni-ti år før det snur. Før den tid blir det tøft for alle.