ABC Nyheter

Stoltenberg er en av lederne for en FN-gruppe som vurderer hvordan regningen for klimatiltak i u-landene bør fordeles. Mandag møtes medlemmene i New York.

De skal diskutere kostbare klimatiltak samtidig som mange vestlige land har store økonomiske problemer, noe Stoltenberg innrømmer kan bli vanskelig.

– Veldig mange industriland har store underskudd og store gjeldsproblemer. Så det er lite sannsynlig at disse pengene kan komme fra offentlige budsjetter i den rike delen av verden, sier Stoltenberg til NTB.

Pris på utslipp

Han mener pengene i stedet må komme fra private markeder, ved at det settes en pris på utslipp av klimagasser.

Ulike typer karbonskatter og klimakvoter fører til at det blir kostbart å forurense, noe kan bidra til å presse utslippene ned. Men ordningene vil også skaffe til veie penger som kan brukes på klimatiltak.

Tiltakene det er snakk om, har i hovedsak to formål: Reduksjon av u-landenes egne utslipp av klimagasser. Og tilpasning til klimaendringene som trolig uansett vil komme som et resultat av utslippene fra rike land gjennom flere århundrer.

– Nøkkeltema

Ulike forslag til finansiering av slike tiltak er en viktig del av de internasjonale klimaforhandlingene, og Stoltenberg beskriver dem som selve nøkkelen:

– Alle er for klimatiltak, men få er villige til å betale. Skal vi få enighet om reduksjoner i utslippene, må vi også bli enige om hvordan de skal finansieres.

Forskjellige finansieringsmodeller er blitt lansert, og en av dem er utarbeidet av Norge og Mexico i fellesskap. Den omfatter både statlige bidrag og auksjonering av kvoter for utslipp av klimagasser.

Stoltenberg ønsker imidlertid ikke å si hvilken modell han tror vil få størst tilslutning, siden det er nettopp dette som skal diskuteres i FN-gruppen han leder.

Langsiktig mål

Ministre fra både rike og fattige er med i gruppen, som ledes av Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenawi. Finansmannen George Soros og den britiske økonomen Nicholas Stern deltar i diskusjonene sammen med politikerne.

Møtet i New York er det første etter at Stoltenberg i juni overtok som leder sammen med Zenawi, men diskusjonene om finansieringsmodellene pågår også mellom de offisielle samlingene. Det langsiktige målet, ifølge avtalen fra klimatoppmøtet i København i fjor, er å skaffe til veie så mye som 100 milliarder dollar årlig fra og med 2020.

– Interessen går i bølger

Mange miljøforkjempere og politikere var skuffet over resultatet fra København, og i forkant av møtet ble klimaforskere kritisert for feil og beskyldt for forskningsjuks.

Enkelte feil er blitt bekreftet, men en rekke granskinger det siste halvåret har renvasket forskerne for de mer alvorlige anklagene.

Stoltenberg har inntrykk av at interessen for klimaendringene har avtatt etter København-møtet både blant politikere, i mediene og hos folk flest. Han sier bevisstheten rundt klimaendringene har gått i bølger også tidligere, men minner om at problemet ikke forsvinner av den grunn.

– Det ville vært grunnleggende uansvarlig av politiske ledere å ta sjansen på at dette problemet ikke finnes, understreker statsministeren. (©NTB)