ABC Nyheter

Det henger et dystert slør over de økonomiske utsiktene finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) tegner opp for de neste årene. Det er lavkonjunktur og gjeldskrise hos handelspartnerne våre i Europa. Det vil føre til at du som lønnsmottaker i flere år framover må tåle svært beskjedne lønnsoppgjør og «betydelig redusert vekst i kjøpekraften», ifølge finansministeren.

– Nordmenn har hatt en reallønnsvekst de siste ti årene som ligger 30 prosent over utviklingen i euroområdet. Det kan ikke fortsette, sier Johnsen til NTB.

Den magre trøsten er at han lover å avhjelpe situasjonen noe med statsbudsjetter som ikke bidrar til å øke renteforskjellen mellom Norge og Europa.

Ned på euronivå

Statsråden vet godt at det ikke er opp til ham å tallfeste hvor skrinne lønnsoppgjør vi har i vente. Det er det partene som skal avgjøre. Men han framholder med styrke at den norske lønnsveksten må ned på europeisk nivå. Og det ligger for tida faretruende nær null. I enkelte land snakker man om lønnskutt for å komme seg gjennom en vanskelig lavkonjunktur, som bli forverret av en blytung gjeldsbyrde og store kutt i offentlige budsjetter.

Johnsen svarer ikke ja på spørsmål om nordmenn må regne med å få svekket kjøpekraft de neste årene. Men lønnsveksten må bli svakere i årene som kommer enn den var i år, mener han. Årets totale ramme kommer trolig til å ende på rundt 3,5 prosent.

– De aller fleste vil tåle en betydelig redusert reallønnsvekst, sier Johnsen.

Livet etter oljen

Hvis norsk industri priser seg ut av markedet nå, vil det skade mulighetene for å kunne falle tilbake på fastlandsnæringslivet når inntektene fra oljevirksomheten tørker inn. Prognosene for oljevirksomheten er allerede nedjustert, og nylig kom påstander om mindre gassforekomster enn vi tidligere har antatt. Johnsen har allerede begynt å tenke på livet etter oljen.

– Samtidig som oljeinntektene flater ut, vil vi fra neste år også begynne å merke at antallet innbyggere over 67 år begynner å øke. Vi må fylle det økende gapet mellom disse to faktorene med inntekter fra fastlandsnæringslivet, sier han.

Johnsen og regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet for neste år i slutten av august. Det blir preget av innstramminger i oljepengebruken og tøffere prioriteringer, ifølge finansministeren. Målet om å komme tilbake til handlingsregelens 4 prosent «så fort som råd er» står fast.

Frykter sosialt opprør

Johnsen mener det er avgjørende at de europeiske landene finner balansenpunktet for kostander og innstramming når de skal barbere underskuddene i sine offentlige budsjetter. Det er fare for at problemene i Europa kan utvikle seg til en ny finanskrise, som kan sende land med store underskudd ut i en «bunnløs gjeldskrise». Rentevåpenet og andre virkemidler er brukt opp på den forrige krisen. Samtidig blir det gjort store kutt i offentlige utgifter og velferdsordninger i en tid da arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom, er svært høy.

– Strammer de inn for hardt nå, kan økonomien gå helt i stå. Det kan utløse politisk uro og sosialt opprør. Det er grenser for hvor store byrder man kan legge på befolkningen, sier han.

Han tror veien ut av krisen hos handelspartnerne kan blir enda lengre enn Statistisk sentralbyrås prognoser om et økonomisk omslag i 2012 og 2013.

– Det er umulig å forutsi dette. De fleste av landene som nå setter inn tiltak for å få budsjettunderskuddene ned til 3 prosent, har en treårshorisont, men ut fra budsjettforslagene jeg har sett, kan det ta lengre tid, sier han. (©NTB)