ABCNYHETER

Den britiske finansministeren George Osborne presenterte tirsdag det strammeste budsjettet på en generasjon, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Utgiftene kuttes med et beløp tilsvarende 161 milliarder norske kroner, og ifølge den 39 år gamle konservative ministeren skal regjeringens utgifter reduseres med 25 prosent over en fireårs periode.

Momsøkning

Osborne kunngjorde samtidig en økning av den britiske merverdiavgiften fra 17,5 til 20 prosent neste år, og en avgift på banktransaksjoner som vil utgjøre i alt 2 milliarder pund per år, nesten 19 milliarder kroner.

Målet er å fjerne underskuddet på statsbudsjettet i løpet av fem år, ifølge finansministeren. Han gjorde det samtidig klart at den forventede veksten i britisk økonomi blir ytterligere redusert de nærmeste årene, til 1,2 prosent i år og 2,3 prosent i 2011.

– Budsjettet blir tøft, men rettferdig, sa Osborne.

– Dette er et uunngåelig budsjett på grunn av det rotet vi må rydde opp i.

Koalisjonsregjeringen har som mål å skape balanse i Storbritannias regnskapsbøker i løpet av fem år.

– Neppe noe valg

Innsparingene i Storbritannia vil ha negative virkninger, men ikke å gjøre noe ville ganske sikkert blitt mye verre, mener økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Det er imidlertid vanskelig å si om de omfattende kuttene er riktig medisin.

– Men ut ifra det vi har sett, blant annet i Hellas, er Storbritannia nødt til å stramme inn kraftig, tilføyer han.

Når kapitalmarkedet først er blitt skeptisk til om en stat kan betjene sin gjeld, slik at renten øker, vil det bare styrke mistilliten hvis regjeringen ikke reduserer utgiftene. I så fall vil renten øke ytterligere, og gjelden blir enda vanskeligere å betale.

– Det er selvforsterkende effekter i markedet. Og når en ser hvor katastrofale konsekvensene blir, som i Hellas, så hadde nok ikke den britiske regjeringen noe valg. Retningen i tiltakene de gjennomfører, er neppe diskutabel. Så kan det sikkert reises spørsmål om enkeltheter som hvor mye det skulle kuttes og hvor, sier Holden.

Spanske reformer

I Spania er arbeidet med å stabilisere økonomien, og forhåpentligvis hindre en krise som i Hellas, i full gang. Tirsdag godkjente nasjonalforsamlingen sosialistregjeringens forslag til reformer i arbeidsmarkedet. Reglene for ansettelse og oppsigelse vil bli myket opp i håp om å stimulere til økt sysselsetting.

Arbeidsløsheten i Spania er på 20 prosent, og flere i arbeid betraktes som det viktigste tiltaket for å få økonomien ut av krisen.

– Reformene er ikke nok til å løse landets sysselsettingsproblem, men vil bane vei for at Spania vil komme sterkere ut av krisen, sa infrastrukturminister Jose Blanco.

Sluttvederlag ved oppsigelse blir redusert med vel 25 prosent, men samtidig oppmuntres arbeidsgivere til å ansatte personer fast i stedet for midlertidig.

De fagorganiserte er sterkt imot reformene og har varslet generalstreik 29. september.

Kompensere turister

I Hellas, der overforbruket i offentlig sektor har ført til statlig gjeldskrise, møtes myndighetenes krisetiltak med misnøye og streik. Nå frykter regjeringen at turistene svikte landet, og lover å erstatte tap som turister får på grunn av streiker i transportsektoren.

Landets kulturminister Pavlos Geroulanos sier regjeringen vil garantere for ekstra overnattinger og kostutgifter som skyldes jernbanestreiken som begynte tirsdag. Geroulanos sa imidlertid ikke hvor mye turiststøtten vil koste statskassen, som har fått krisestøtte fra EU og Det internasjonale pengefondet IMF. (©NTB) (©NTB) (©NTB)