Sentralbanksjef Svein Gjedrem (foto: Scanpix).

- Hele industrier kan gå tapt

- Økonomien vår er blitt sårbar. Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som nå, sier sentralbansksjefen.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 13

Tekst:

Tirsdag 18.05.2010, kl. 12:40

Etter nesten 20 jubel-år med mer eller mindre sammenhengende oppgang i norsk økonomi, må vi forberede oss på tøffere tider her til lands, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.

I perioden fra 1992 til 2008 opplevde norsk økonomi en lang oppgang. På 2000-tallet begynte imidlertid kostnadsnivået å stige, samtidig som det såkalte bytteforholdet med utlandet bedret seg kraftig. Prisene på norske varer, som olje, gass, metaller, stein og fisk, steg markert og samtidig falt prisene på våre importvarer.

Slik vil det ikke nødvendigvis bli i fremtiden, mener sentralbanksjefen.

- Ser vi fremover, kan vi ikke regne med at drivkreftene vil falle like heldig ut. Det skal mye til for at eksportprisene igjen får et kraftig løft. Dessuten er vår økonomi blitt sårbar. Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som nå, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem i sitt innledningsforedrag i dagens høring om gjennomføringen av pengepolitikken i Finanskomiteen på Stortinget.

- Vil tape anbud
De høye kostnadene vil kunne forverre konkurransesituasjonen for norske bedrifter fremover, mener sentralbanksjefen.

- Målt mot Norges handelspartnere er kostnadsnivået nå nesten 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i den norske oljealderen. Norske virksomheter vil ofte tape i anbud og konkurranser når det nå er mye ledig kapasitet i andre land, sier Gjedrem.

Da tidene var gode klarte bedriftene å leve med de høye kostnadene, fordi de ble mer effektive og salgsprisene var høye. Sentralbanksjefen tror imidlertid ikke norske bedrifter vil være like heldige i fremtiden.

- Norsk arbeidskraft har vært svært dyr, men likevel fullt sysselsatt. Fremover vil markedene bli mer krevende. Selv om vi har flytende valutakurs, kan vi ikke vente at vårt særskilte kostnadsnivå faller mye, for konjunkturene er enda svakere i landene rundt oss.

Rammer industrien
Gjedrem peker på at Norge har en spesiell sammensetning av næringslivet sammenlignet med landene rundt oss. Vi er i stor grad avhengige av hvordan utviklingen er i Asia.

- Næringsstrukturen i Norge skiller seg fra den i andre industriland. Vi vinner når asiatiske land vokser fordi vi produserer mye råvarer og frakt. Vi er utsatte hvis veksten svikter i Asia. Da kan råvareprisene falle, og bytteforholdet få en knekk. Samtidig kan høyt kostnadsnivå gjøre det vanskelig for næringslivet å skifte til nye markeder, sier sentralbanksjefen.

Gjedrem spår at det vil skje store endringer i norsk økonomi i årene som kommer. Han tror utviklingen kan bli spesielt tung for de tradisjonelle industrisamfunnene her til lands.

- Den økonomiske geografien i Norge vil endre seg de neste 10-15 årene. Vårt kostnadsnivå og lav vekst i Europa vil sette arbeidsplasser og næringslivet i industrisamfunn under press. Tap av arbeidsplasser vil ramme hardest der industrien veier tyngst. Hele industrigrener kan gå tapt.

Økt usikkerhet om renten
Politikere og næringslivet selv deler Gjedrems bekymring for kostnadsnivået. Mange har advart mot et særnorsk høyt rentenivå. Dersom den norske renten avviker mye fra renten i andre land kan det føre til en sterkere kronekurs og dermed en ytterligere svekkelse av konkurranseevnen til norske eksportbedrifter.

Siden høsten ifjor har imidlertid sentralbanksjefen og de andre medlemmene i Norges Banks hovedstyret besluttet å heve renten tre ganger med tilsammen 0,75 prosentpoeng til 2,0 prosent. Gjedrem gjentar i dag at renten sakte, men sikkert, skal videre opp også i tiden som kommer. Uroen i Europa kan imidlertid forsinke den videre renteoppgangen.

- Våre prognoser for renten ble justert opp og pekte mot at renten ville bli satt opp når virkningene av finanskrisen avtok. Siden oktober i fjor har styringsrenten blitt hevet med i alt 0,75 prosentenheter til 2 prosent. Vår prognose fra mars tilsier at styringsrenten skal bli økt jevnt og trutt opp mot et mer normalt nivå, men mer langsomt enn vi ventet i fjor høst. Hendelsene i Europa og i finansmarkedene de siste ukene har økt usikkerheten om utsiktene for europeisk og norsk økonomi og for renten, sier Gjedrem.

Les også:
- En sannhetens øyeblikk
- En mutert og alvorlig hollandsk syke
- Bruk mindre penger
- Må unngå et for høyt kostnadsnivå

Lesernes kommentarer

Walter Langøen

18. mai 2010 - 13:14

Teori.

Kan det være at vi har utnyttet mulighetene som oljerikdommen har gitt oss, på en defensiv måte? At vi har hatt politikere som ikke har turt å utvikle infrastrukturen?
For når det nå er snakk om etterslep på nærmest alle områder, må det være et tegn på noen har ikke gjort jobben de var satt til å gjøre.
Skippertak bør aldri være et politisk virkemiddel. Jevn fordeling og oppbygging over mange år burde vært mål nr.1. Faren er at vi videresender til våre etterkommere de samme problemene å stri med, inklusiv problemet med hvordan takle rikdommen for at den ikke skal virke inflasjonsfremmende.
Dessuten må de også takle problemene med et offentlig byråkrati som har svulmet opp til enorme dimensjoner. Effektivitet: bruke ressursene på en effektiv måte er alfa og omega.Selv om det skulle bety at fagforeningene fikk mindre å si.

Knut Myhre

18. mai 2010 - 14:15

Var det særlig lurt, av

Var det særlig lurt, av sentralbanksjefen å sette opp renta ved siste møte....???
Dette førte vel til at den norske krona ble ytterligere styrket, i forhåld til euroen,som lenge har vært i fall og som fortsatt vil falle.

Paul Oskar Rosenquist

18. mai 2010 - 21:13

Helt enig Knut.

Stussa litt over det samme under noen kommentarer for et par uker siden. Samtidig er det bare å forberede seg på en kjempekrise. Det er rett før ballongen sprekker! Har nevnt det i et halvt år nå, og desverre får jeg sansynligvis helt rett :(

Hans Fosshagen

18. mai 2010 - 15:20

Til ettertanke...

Uansett hvordan det går i Europa finner sentralbanken opp en unskyldning for å heve renten. Gjerdrem beskriver hva vi har sett og hvorfor dette blir så feil, og konkluderer med at alt er for dyrt her i landet.
Og punktum på utsagnet blir å heve renten, noe som igjen øker prisnivået og intjeningen til banker og finansinstitusjoner. Disse har vel i så måte vert de største bremsrne i forhold til infrastruktur og utvikling av denne med stadig svartmaling av hvorfor vi må ha penger i haug i vente på dårligere tider...
Og mens vi ventet er milijarder av kroner som kunne vert brukt konstruktivt sysslet bort av disse såkalte spessialistene, og enden på visa er at utbyggingen må gjøres uansett, og nå bare til en dobbelt så høy pris enn det kunne vert utført for om vi hadde fult normal vedlikeholds anbefat oppgradering.
Og invistering på riktig infrastruktur viser seg jo er nøkkelen til bedre klima, mindre kostnader på transport og produksjon. Som igjen vil føre til at vi vil ha en bedre rustet næring i forhold til konkuransen vi vet vi får.... Det er sterkt overdrevet å si at det er lønnsomt å vente med vedlikehold til dette må gjøres... men det er også en utopi desverre å tro at politikkere og sentralbanksjefer forstår dette...

Eva Lund

18. mai 2010 - 16:06

Dyr arbeidskraft - dyrt land...

- kanskje staten Norge burde senke strømprisene som er de høyeste i Europa, og legge til rette for at levekåra for oss nordmenn ligner mer andre europeere hva gjelder mat, rentenivå osv.? Istedet blir vi skattet og skattet for de mest utrolige ting. Men - husmannskulturen må vel opprettholdes...Det er nå merkelig at det blir flere og flere som lever under fattigdomsgrensa her i Norge - hvordan kan dette henge sammen mon tro?

Jim

18. mai 2010 - 16:35

Veimeteren blir stadig dyrere.

Problemet med Gjedrems analyse er at den er så fordømt gjennomsyret av Keynesiansk tankesett. Dette økonomiske tankesett er det få land i verden som anvender som rendyrket modell for økonomisk styring, bortsett fra Norge da. Alle kjenner uttrykket "å spare seg til fant". Vi er ikke flere mennesker her enn i en halv forstad av London og oljerikdommen tilhører alle innbyggere i dette land. Politikk handler jo snevert sett om fordeling av velferdsgoder. Nå er det jo ikke slik at vi har begrensede med ressurser å fordele. Problemet er vel heller den at de økonomiske analyser og modeller har gjort oss totalt blind for muligheten av å anvende rikdommene. Istedet har realiseringen av en veimeter blitt stadig dyrere og det ikke bare pga norske lønnsforhold. Kanskje det er på tide å svi av noen milliarder før den internasjonale økonomiske kollaps spiser opp den norske infrastruktur og tekonologiske satsing som ligger urørt i oljefondet. FØR DET ER FOR SENT!!

Arne Olav Aanderaa

18. mai 2010 - 17:24

?

Her og snakker man som man har vett til.

Ole Knutsen

18. mai 2010 - 18:09

vett?

javel,ja?Og du har så meget vett du da?Syntest det hørtes vettug ut jeg...

Paul Oskar Rosenquist

18. mai 2010 - 21:16

Ja Ole.

Det er virkelig lærerikt med slike "vettuge" innlegg!!!!!
De er jammen tøffe i den alderen :)

Sigurd Solberg

18. mai 2010 - 18:42

Har skrevet om dette her før oxo

Som Walter L. og Jim K. skriver overfor, så burde vi nå for alvor begynne å tenke litt mer på oss her hjemme oxo, bl.a. på å ruste opp div. skoler, aldershjem, veier, jernbane, o.s.v. før det ikke blir noenting igjen av disse pænga som vi har på bok. Ja, dette her med høy lønn kan vi jo berre takke alle de som jobber (strever) i disse forbunda som alltid skriker om høyere lønn. Vi har høye lønninger men det er blitt dyrt å bo i dette landet oxo, dersom man skal leve på trygd (for det blir jo berre flere og flere av oss som må det) vel og merke.

Tor Damsleth

18. mai 2010 - 21:17

Norsk industri.

Enig med han som klager på alle avgiftene her i landet. Man klager over høye lønnskostnader i industrien, men myndighetene legger jo på alle avgifter hvert år, og finner i tillegg stadig opp nye. Hvis man hadde klart å redusere avgiftene, så hadde kanskje ikke vært nødvendig med årlige lønnstillegg og vi hadde gradvis blitt mere konkuransedyktig i forhold til resten av verden. Jeg synes man skal bruke en del av oljepengene til å bygge opp høyteknologisk industri slik at man hadde noe å leve av når oljen tok slutt.

Hans Fosshagen

19. mai 2010 - 16:47

Bra..

men en økonom og en avgiftselsker klarer ikke å se dette...
Da tenker jeg først og fremst på Gjerdrem og Stoltenberg...

Jan Pedersen

23. mai 2010 - 19:09

Ja, hele industrier...

...kan forsvinne, og det før de engang har fått prøvd om de har livets rett (jfr. Uniol i Fredrikstad). Og nei, det er ikke rentene som gir de høye lønnskostnadene. Det er et ukontrollert og økende avgiftsnivå, det er priser på bruk av deregulert (privatisert) infrastruktur, det er kostnader til eiendom, stadig økende krav til avkastning, fallskjermer og bonuser uavhengig av økonomiske resultater, transport og til dels industribeskatningen som gjør det forholdsvis dyrt å investere i en virksomhets framtid.

Jeg vil ikke tillegge skattenivået generelt mye av skylden, ei heller merverdiavgiften, som er den eneste avgiften som burde pålegges varer og tjenester som omsettes her til lands.

Jeg VIL derimot gjenta at mye av kostnadsøkningen kan tilskrives statens systematiske deregulering og privatisering av både telekommunikasjon, strømforsyning og samferdselstjenester, hvor avkastning til private eiere er blitt viktigere enn å opprettholde og vedlikeholde en allment tilgjengelig og velfungerende infrastruktur. Dette sammen med en sykelig økning i bruk av og kostnader på avgifter, som i flere tilfeller i praksis fungerer som både dobbel- og trippelbeskatning av allerede beskattde varer og tjenester.

Ja, vi har fått en sårbar økonomi. Men ikke på grunn av rentenivået.
Alle vil bli millionærer, men ingen vil lenger jobbe (hardt) for å bli det.