Liv laga? Stadig flere bønder legger ned, særlig i Finnmark. Vil de gjenværende få nytt håp etter statens tilbud i dag? Foto: Thomas Vermes
Jordbruksoppgjøret 2010

Staten tilbyr bøndene 750 mill.

Staten tilbyr 750 millioner i jordbruksoppgjøret. De rødgrønne har aldri beveget seg mer enn 300 millioner kroner fra sitt åpningstilbud.

Jordbruksavtalen

Bøndene er selvstendig næringsdrivende som hvert år får sine inntektsmuligheter fastlagt i en jordbruksavtale med staten.

I jordbruksoppgjørene blir staten og jordbrukets faglag, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, enige om inntektsrammene.

Inntektsmulighetene blir regulert gjennom hva regjeringen tilbyr i økte tilskudd over statsbudsjettet, og hvilke priser partene ser som mål for de ulike jordbruksproduktene, hvorav melk og kjøtt er de viktigste.

Økte priser blir gjeldende fra 1. juli samme år jordbruksavtalen blir inngått.

Økte midler over statsbudsjettet gjelder fra 1. januar året etter jordbruksoppgjøret.

I tillegg til priser og tilskudd, påvirkes bondeinntekten av et landbruksfradrag i skatten, samt et stadig fallende antall bønder som den totale ramma skal fordeles på.

Les om jordbruksoppgjørene på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider.

Se statistikker om jordbruket hos SSB.

(ABC Nyheter): Statens forhandlingsleder Leif Forsell overleverte i dag et dokument som er en av de sterkeste kimene til strid innad i den rødgrønne regjeringen - nemlig statens tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør.

Her går staten inn for en ramme på 750 millioner kroner, som er 1,11 milliarder kroner mindre enn landbrukets krav på 1,86 milliarder kroner.

Tilbudet utgjør 13.640 kroner i gjennomsnitt for de 55.000 årsverkene som er igjen i norsk landbruk i 2011.

Les statens tilbud her.

Les i ABC Nyheter: Her er jordbrukets krav i år.

Les landbrukets krav her.

Av tilbudet skal 330 millioner hentes fra statsbudsjettet i 2011. Prisen på jordbruksråvarer skal sikre 280 millioner kroner fra 1. juli.

For forbrukerne vil det slå ut i minimale prisøkninger, skal vi tro Forsell:

- Prisøkningen blir på under 0,5 prosent, sier han.

Tjener mindre enn de ansatte

De 13.640 kronene legges på en forventet årsinntekt på 236.400 kroner i år.

Til sammenlikning tjener ansatte i meieriene bøndene selv eier, i gjennomsnitt 370.000 kroner - før de har fått årets lønnsoppgjør.

Det går fram av tariffavtalene til Landbrukets Arbeidsgiverforening, LA.

Kan ende med gap på 860 mill.

En oversikt Norsk Bonde- og Småbrukarlag har laget over krav, statens åpningstilbud og den endelige jordbruksavtalen hvert år fra 2002 til i dag, viser følgende:

Den rødgrønne regjeringen aldri har beveget seg mer enn 300 millioner kroner fra sitt åpningstilbud.

Les oversikten over jordbruksoppgjørene fra 2002 her.

Foran 2011 har Arbeiderpartiets finansminister Sigbjørn Johnsen allerede varslet innstramminger på statsbudsjettet. Senterpartiets landbruks- og matminister Lars Peder Brekk har helt kaldt vann i blodet på landbruket folk foran årets oppgjør ved å si at staten ikke har noen «sareptas krukke».

Hvis regjeringen i denne situasjonen ikke beveger seg lenger enn 300 millioner i år heller, vil den maksimale ramma i jordbruksoppgøret ende med 1,05 milliard kroner.

Hvis det da ikke blir brudd i årets oppgjør.

- Vi trenger tid på å vurdere om dette er et tilstrekkelig grunnlag for forhandlinger, sier Bondelags-leder Nils T. Bjørke i en umiddelbar kommentar.

Het regjerings-potet

Landbrukets inntektsmuligheter er ett av de mest brennbare stridstemaene innad i regjeringen. Framleggelsen av statens tilbud er blitt tre dager forsinket, etter alt å dømme fordi regjeringspartiene ikke klarte å bli enige før.

Avisa Nationen meldte at statsminister Jens Stoltenberg denne uka stilte på et internt møte i Senterpartiets stortingsgruppe for å løse opp i floken.

Senterpartiet er under sterkt press fra sine kjernevelgere, landets snaut 50.000 bønder - og alle de i bygdene som er avhengige av å levere tjenester og varer til landbruket.

Stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen tok i januar et oppgjør med sin egen landbrukspolitikk og manet til et bondeopprør.

ABC Nyheter vil oppdatere med fler detaljer og kommentarer.

 

 

Lesernes kommentarer

Merkelig regnestykke

Bøndenes inntekter i Norge kan vel ikke beregnes i % i forhold til bønder i EU. Den er ganske frekk og må være plantet av bøndene selv. Ser vi norske gårder omkring i landet mangler de så vist ingenting hverken når det gjelder standard eller infrastruktur.

Det er ganske interessant å høre at norske bønder har ”tapt” 25 %.
I EU har realinntektene til arbeid i jordbruket gått opp med 5,3 prosent fra 2000 til 2009. I Norge har realinntektene til bonden gått ned med hele 25,9 prosent.
Men da må vi kanskje kaste et blikk på inntektsgrunnlaget i Norge og EU. Da er det ikke merkelig at statistikken går i den retningen som ble nevnt her.

Bønder er selvstendig næringsdrivene, flinke til å stikke sugerøret ned i stats "bingen". Men når det gjelder andre yrker nyter de selv ikke samme gunst fra våre myndigheters side

Landbruksforrederi

Det er ingen grunn til å forhandle om noe som helst..Dette er en beskjed til bøndene som er helt klar: Legg ned gården. Det kommer aldri til å bli levlige forhold i norsk landbruk. Vær forsiktig så ikke barna tar utdannelse i dette yrket. Da er de dømt til å være ubetalte slaver av den øvrige befolkningen i hele sitt liv.
BRUDD!

Slaver

Ja,tenk om vi alle en dag blir ubetalte slaver,dersom verdens økonomiske pyramide raser overende,noe som faktisk kan bli en realitet.Da skal vi være glade for at det finns bønder som i større grad enn andre er blitt vant med å ha arbeidsglede som en del av inntekten og som kanskje vil fortsette sitt virke med å produsere mat til utakknemmelige grinebitende byasser som plutselig ble snytt for sine høyaktede kunstige,datateknologiske tallverdier,kaldt penger.

Vi er avhengige av å ha et landbruk!

Hvis en stor del av den internasjonale matproduksjonen slår feil (les om katastrofen i Mexicogulfen), så er det jo ikke sikkert at vi står først i køen når det skal utdeles mat. Så jeg tror at det lønner seg i mange tilfeller å være tilnærmet selvforsynt i den grad det er mulig. Vet at mange dømmer landbruket nord og ned, men det kan i fremtiden straffe seg hvis det som sagt blir underprodukskon av mat. Og hvis vi ikke skal produsere noe som helst lenger pga at det blir gjort billigere andre steder, ja hva da? Ære være de bøndene som holder på ennå. Ha en god dag!

Underproduksjon av mat?

Bevares? Hart du ikke fått med deg at 7 av 10 i denne|

Bønder!

Forstår ikke hva du hentyder til. Men om ikke den totale matmengde blir mangelvare, så er det jo mange produkter som kan komme i faresonen. Og det kan jo hende at jordbruket mange andre plasser i verden er presset også. Ellers er det mange andre grunner til at vi bør (må) ha et oppegående landbruk, og da mener jeg ikke bare storgårdene på flatbygdene. Hva hadde fjordene, fjellene og landet forøvrig vært uten dem som har holdt kulturlandskapet i hevd? Både turismen fra utlandet og en hel del av oss her hjemme koser oss storlig når vi kan observere eller besøke en slik plass som f.eks Stigen i Nærøyfj/Aurlandsfjorden-området. Eller for den slags skyld hvor som helst i landet vårt. Og vi har heller ingen garantier for at vi til en hver tid (gjerne om 50 år) får tak i maten som vi trenger når vi da kanskje ikke produserer noe selv, landskapet er grodd til og det er slutt på oljepengene. Eller kanskje ikke verden trenger olje lenger i den grad som i dag. God kveld!