ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Utfallet av den tilspissede striden i lønnsoppgjøret for industrien, vil slå rett inn i oppgjøret for de 440.000 kommuneansatte, som starter torsdag. 

Landets fylker og kommuner står overfor en formidabel utfordring når de torsdag klokka 12 skal møte arbeidstakerorganisasjonene for sine 440.000 ansatte:

Hvordan skal lønnsforskjellene mellom kvinner og menn jevnes ut, samtidig som kommunene øker lønningene tilstrekkelig til å kunne konkurrere om arbeidskraft?

Hele 120 milliarder kroner ble betalt ut i lønn fra norske fylker, kommuner og kommunale bedrifter i fjor.

Men kjempesummen ble skjevt fordelt:

- Kvinnene tjente kun 98 prosent av lønna til sine mannlige kolleger i samme type stillinger, forteller forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i kommunenes interesseorganisasjon KS.

Og kvinnene utgjør 77 prosent av alle ansatte i kommunesektoren.

40.000 bestemmer for 400.000

Problemet når forhandlingene starter er at KS-direktør Sigrun Vågeng og forhandlingsleder Sundnes forventer formidable lønnskrav fra de fire hovedsammenslutningene LO, UNIO, YS og Akademikerne.

Samtidig har hovedstyret i KS gitt stramme rammer for hva forhandlerne kan tilby de ansatte. Kommune-oppgjøret skal holde seg innenfor rammene som oppnås i konkurranseutsatt industri.

Det betyr at kommunene med 400.000 ansatte, 440.000 hvis vi tar med Oslo som har egne forhandlinger, vil følge resultatet i oppgjøret for 40.000 industriansatte.

Siste nytt: Mot streik i industrien.

- Lite spillerom

Den forventede lønnsveksten i samfunnet generelt, inkludert i industrien, ligger mellom 3,4-3,5 prosent i år. I kommunesektoren gjør fjorårets lønnsoppgjør at de ansatte  automatisk får 1,29 prosent av dette før oppgjøret bryter løs.

- Vi har et overheng og glidning på 1,29 prosent. Da er det ikke stort handlingsrom igjen. Og vi har den store likelønns-utfordringen, sa Sundnes da han og Vågeng presenterte sine tanker for det kommende oppgjøret for pressen tirsdag.

Les også: Fagforbundet mener kronetillegg er viktig for likelønn.

På stram line: KS-forhandlingsleder Per Kristian Sundnes og administrerende direktør Sigrun Vågeng. Foto: Thomas Vermes.

Frykter Unio, tror på Fagforbundet

- Min største bekymring er veldig store forventninger og ambisjoner fra arbeidstakere i forhold til det handlingsrommet vi har, sier Sundnes. Han har mest tro på rimelige krav fra det største forbundet, Fagforbundet, og tror det vil storme verst fra den nest største sammenslutningen, Unio.

- Fagforbundets tariffkonferanse hadde et rimelig budskap. De høyeste forventningene tror jeg ligger hos Unio. Sykepleiernes forventninger er høye, sier forhandlingslederen.

Han minner også om at den nye lederen i Utdanningsforbundet, en av Unios organisasjoner, ble valgt med én stemmes overvekt.

- Mimi Bjerkestrand er den første førskolelæreren som har ledet Unio, og skal forhandle også på vegne av lektorer. Hun skal vise medlemmene som streiket i 2008, at det lønnet seg å stemme på henne, framholder Sundnes.

Når det gjelder de mer lavlønte gruppene, er ikke KS så bekymret:

- Lavlønnspørsmålet er ikke så aktuelt for oss. Vi er lønnsledende blant de ufaglærte, sier Sigrun Vågeng.

Vil fra sentralt til lokalt oppgjør

På LOs representanskapsmøte som diskuterte årets lønnsoppgjør, slo LO-leder Roar Flåthen fast at LO i offentlig sektor må vi sikre tillegg etter sentrale rammer, så ikke arbeidsgiverne fordeler lokalt og individuelt.

- Hva sier KS til det?

- Det var trist at Roar Flåthen skulle si det, da, svarer forhandlingsleder Per Kristian Sundnes.

- Det stemmer overhodet ikke med de signalene vi har fått i kommunene. La oss få lov til å lage vår egen lønnspolitikk, sier de overalt.

Les i ABC Nyheter: LO krever økt kjøpekraft for alle.