ABC Nyheter

(BRUSSEL, ABC Nyheter): EU-parlamentets komité for det indre markedet fikk på en høring sist torsdag en rapport om hvordan EØS-avtalen fungerer sett med EU-briller, kontra de tosidige avtalene EU har med Sveits.

Liker å lage lover for Norge

Rapporten og høringen avdekket oppsiktsvekkende konklusjoner i lys av debatten som går - eller ikke går - her hjemme om EØS:

• EU er strålende fornøyd med EØS-avtalen med Norge, Island og Liechtenstein fordi disse landene har påtatt seg automatisk å innføre alle lovene Brussel utsteder for det indre markedet.
• EU er misfornøyd med at Sveits ikke er med i EØS fordi de ikke ønsker å la sitt lovverk bli utformet i Brussel. Men EU vil likefullt handle og utvikle handelen med Sveits.
• Sveitserne er tilfreds med sine tosidige handelsavtaler fordi de sikrer handelen uten å svekke sin suverenitet, slik EØS gjør med Norge.

Stort sett fornøyd

- Dere er våre viktigste partnere. Det er rom for forbedring i avtalene. Men vi må ikke gjøre det beste til det godes fiende!

Slik oppsummerte EU-parlamentetsmedlemmet Rafal Trzaskowski den godt besøkte høringen i EU-parlamentet om det indre marked i EØS og Sveits.

Polske Trzaskowski, som er saksordfører for høringen og en rapport EU-parlamentets politiske utredningskontor har laget om EØS-avtalen og Sveits sine bilaterale avtaler med EU, virket langt mer positiv til EØS-avtalen enn vi ofte hører i hjemlig debatt.

Les rapporten: Internal market beyound the EU: EEA and Switzerland.

I februar uttrykte også EU-kommisjonens representant seg strålende fornøyd med EØS-avtalen, men ville ikke straffe Norge om landet ikke ønsker å fortsette med den.

Les i ABC Nyheter: Vil ikke stoppe handelen om EØS går i grava.

I høringen torsdag var leder for NHOs Brussel-kontor en av talerne.

Les: NHO: - Viktig fokus i EU.

Liker ikke, men respekterer

- Forholdet mellom EU og Sveits er mye mer komplekst enn EØS-avtalen. Men vi respekterer det sveitsiske folks suverene rett til å avgjøre forholdet til EU, sa Trzaskowski.

Saken er at sveitsiske myndigheter opprinnelig var med på EØS-avtalen. I motsetning til i Norge måtte imidlertid folkets mening høres gjennom en folkeavstemning. Og flertallet stemte ned EØS.

I stedet har Sveits ordnet sin handel med EU gjennom 20 sektoravtaler og 120 mer detaljerte avtaler på de konkrete sektorene begge parter har ønsket frihandel.

I disse avtalene godtar begge parter de reglene som gjelder på EUs indre marked idet avtalene inngås. Men Sveits forplikter seg ikke til å endre sitt eget lovverk ifølge alle de nye lovene EU utformer etter at avtalene er inngått.

Sveitserne har heller ikke underlagt seg noe overvåkingsorgan som Norge har i forhold til EFTAs overvåkingsorgan ESA, eller en overnasjonal domstol som EFTA-domstolen.

Avtalen Norge ikke vil vite av

I rapporten og høringen går det fram at EU ser utfordringer med begge avtaleformene, men mest i forhold til Sveits. Der kan det oppstå ulikheter i lovverket, og det er en omstendelig prosess å forhandle fram og forvalte avtalene.

Det forhindrer ikke at 60-70 prosent av Sveits' utenrikshandel er med EU, og at rapporten anbefaler å bygge videre på disse avtalene. I norsk debatt hevdes det derimot at handelen med EU vil bli kraftig bremset uten EØS eller EU-medlemskap.

Intervjuene som EU-rapportørene har foretatt i Sveits, viser at de vil holde på suvereniteten, og er noenlunde fornøyd med avtalene.

"Å fortsette den bilaterale måten og å utvide til nye områder, er trolig måten EUs forhold til Sveits vil utvikle seg på.", heter det i rapporten.

I Stortinget har imidlertid samtlige partier utenom SV og Sp uttrykt motvilje mot å vurdere alternativer til EØS-avtalen for Norges del.

Norsk vurdering på trappene

Utredningen som ble lagt fram i EU-parlamentet, kom Norge i forkjøpet. 7. januar nedsatte nemlig utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) et utvalg som skal vurdere hvordan EØS-avtalen har fungert. Sekretæren for utvalget, dr. Ulf Sverdrup, satt torsdag på tilhørerbenken og fulgte EUs høring.

Les i ABC Nyheter: Nå skal de finne fakta.

Den norske utredningen ser ut til å bli grundigere.

Men i tråd med den politisk vedtatte sannhet at alternativer ikke finnes, er utrederne i mandatet blitt avskåret fra å utrede alternativer til EØS-avtalen.

EU-parlamentets utredning vurderer derimot alternativene.

Vil ha Stortinget tidligere med

EU-rapporten observerer at EØS-avtalen fungerer bra. Noen problemer finnes imidlertid. Grensene for EUs lovverk for markedet, som skal overføres til Norge, blir noen ganger flytende i forhold til politikkområder som ikke er med i EØS. 

Ett eksempel er datalagringsdirektivet. Der kan sikkerhetspolitikk også få markedsvirkninger. Hvis teleselskaper i Norge slapp kostnadene med datalagring, ville det bli et urettmessig konkurransefortrinn.

Rapporten framholder også at Norge, i motsetning til Sveits, har formell rett til å delta i EUs utvikling av nytt lovverk. Men ofte kommer Norge, og ikke minst lovgiverne i Stortinget, for sent inn.

Rapporten foreslår at EU-kommisjonen skal sende ut sine nye forslag til lover til Stortinget samtidig med at EU-landenes parlamenter får dem. 

Stortinget har for øvrig besluttet å åpne en lyttepost i EU-parlamentet.

Les i Aftenposten: Åpner Brussel-kontor.

Les også Trond Heums borgerartikkel: EØS-avtalen under lupen.

Les Arne Gunnar Elvelands borgerartikkel: Nei til hele skiten.

Les i Nationen: Sveitsisk NHO mener Sveits har de beste EU-avtalene.

Les i Nationen: - Demokrati styrker Sveits mot EU.

Har du synspunkter?

Er det riktig av Stortingets flertall  å vurdere kun to alternativer for Norges forhold til EU: EØS-avtalen eller norsk EU-medlemskap?