
Nå skal EU-landene styres mer fra Brussel
(Brussel, ABC Nyheter): - EU bør få mer koordinering av statsbudsjettene i hele EU. Det sier lederen i EU-parlamentets finanskomité, britiske Sharon Bowles, til ABC Nyheter.
I to dager har hun ledet en debatt mellom EU-parlamentarikere og representanter for EUs vekststrategi på vei ut av den dype krisa. Og signalet er klart fra både henne og EUs økonomikommissær Olli Rehn:
- Koordinering, koordinering, koordinering.
Dermed kan krisa ha lettet utviklingen i retning mer overstatlig union.
Første skritt: Selskapsskatt
Debatten foregikk i en situasjon der 16 av EU-landene har frasagt seg sin egen valuta og pengepolitikk og gått inn i pengeunionen ØMU med euro som felles valuta. Også de øvrige EU-landenes valuta er tett knyttet til utviklingen av euro.
Dermed er neste skritt overmodent. Felles pengepolitikk bør kobles med mer samordning av budsjettpolitikken til enkeltlandene.
- Et åpenbart naturlig første skritt er å opprette felles beskatning av selskapene, sier Bowles til ABC Nyheter, og viser til at EUs nye Lisboa-traktat gir anledning til å koordinere budsjettpolitikken i hele EU mer.
Artikkel 136 i EU-traktaten slår fast at man skal utarbeide økonomiske og politiske retningslinjer for medlemslandene og styrke budsjettdisiplinen deres.
- En bitter pille
- I tider med vanskeligheter er det lettere å få forståelse for at vi må samordne selskapsskattene. Det er en bitter pille å svelge for medlemslandene. Men når vi svelger sammen så kan det hende at vi også kjenner litt sjokoladesmak, smiler Bowles.
- Framskynder krisa vi har hatt en utvikling i retning et mer føderalt og overstatlig EU?
- Det er ikke abslutt nødvendig, mener den britiske europapolitikeren.
Hellas inspirerer til Brussel-styring
Erfaringene med land som Hellas, som undergraver tilliten til euroen ved å ha ført en halsesløs politikk med usynlige og ukontrollerte underskudd på statsbudsjettet, fikk mange EU-politikere til å argumentere for mer styring også med medlemslandenes statsbudsjetter.
- Utviklingen de siste ukene har understreket behovet for å passe på stabiliteten og troverdigheten i budsjettpolitikken i euro-området, sa EUs økonomi-kommissær Olle i Rehn til forsamlingen.
Han og kommisjonen har lansert en ny strategi for vekst i EU, Europa 2020, som stiller krav i den retningen.
Opprinnelig hadde EU sin såkalte Lisboa-strategi der det ble vedtatt å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige region i år - 2010. Det er langt fra blitt tilfelle. Og nå tar Brussel nye grep.
Forbereder nytt forslag
- Krisa i Hellas har demonstrert behovet for forsterket koordinering av økonomisk politikk i euro-området. Vi forbereder nå et forslag til gjennomføring av Artikkel 136 i traktaten. Mitt mål er at Kommisjonen skal fremme forslag om økt koordinering innen midten av april, kunne den finske kommissæren fortelle.
Overfor ABC Nyheter understreker imidlertid finans-parlamentarikeren Sharon Bowles at hun ser hele EU som et relevant område å koordinere, ikke bare euro-landene.
- Tross alt har vi et felles marked, sier hun.
Ministrene på samme kurs
Mens forsamlingen i EU-parlamentet diskuterte seg i mellom, avholdt EUs finansministre tirsdag et rådsmøte der de langt på vei kom til samme konklusjon.
De slår fast at EU må gjennomføre en strammere overvåking av medlemslandenes budsjetter, og ikke minst bli mer rett på sak med presise "anbefalinger".
- Må se på inntektene også!
I parlamentarikernes diskusjon kritiserte De grønnes EU-parlamentariker Phillippe Lamberts at man hele tida snakker om å stramme inn på statsbudsjettene for å få orden i økonomien.
- Vi hører altfor mye om konsoldiering på utgiftssiden, men veldig lite om inntektene. Hva gjør vi med skattene for å sette regjeringene i stand til å oppnå mål som mer likhet? spurte han.
Bankens barske svar
Lamberts fikk svar på tiltale fra visepresident Jürgen Stark i Den europeiske sentralbanken ECB:
- Hvilke inntekter trenger en regjering egentlig? Vi må reflektere over hvilke oppgaver det offentlige skal ha. I mange land med underskudd på 7 prosent og mer på statsbudsjettet, må utgangspunktet være at det ikke er noe annet å gjøre enn å kutte utgiftene, sier Stark.
- Så må vi spørre hvor vekst vil komme fra. Hva med det private forbrukets rolle? Mange steder i euroområdet har indirekte skatter økt betydelig, og dermed redusert kjøpekrafta til private husholdninger. Det må være et kritisk på hva regjeringene påtar seg av oppgaver, mener bankmann Stark.

Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Vanskelig å få renten lenger ned
Januarsalget sendte prisveksten ned
Lesernes kommentarer
Andreas Kjelsaas
17. mars 2010 - 18:03
Superstat på vei.
17. mars 2010 - 20:11
Dette er bare begynnelsen!
Andreas Kjelsaas
18. mars 2010 - 15:32
Kapitalisme?
21. mars 2010 - 9:52
Sånn ser det ut for meg.
Andreas Kjelsaas
22. mars 2010 - 17:19
Hva er galt med en frihandelsavtale?
Grunntanken bak EU er sentralisering av makt, med overnasjonale styringsorganer, og en sentralbank som har monopol paa Unionens valuta.
23. mars 2010 - 14:40
Det er ikke noe galt med en frihandelsavtale.
Andreas Kjelsaas
24. mars 2010 - 10:53
EU og kollektivisme.
"De lager krav til bedrifter,som gjør att de små går under og noen store sitter igjen."
Det er ikke kapitalisme.
Naar produksjonsmidlene er eid privat, men staten garanterer korporasjonene monopol, kalles det ifølge Mussolini for facisme. Forskjellene mellom kommunisme og facisme er detaljer, for konsekvensene for befolkningen og forrakten for individets rettigheter er de samme. Fellesnevneren er kollektivisme.
Det er ikke privatisering, men monopoler, karteller, subsidier og reguleringer som hindrer konkurransen i aa fungere og som sender priser i vaeret. Om det er konkurranse saa faar aktoerene kun profitt dersom de selger gode produkter folk vil ha til konkurransedyktig pris.
Jeg er ogsaa imot at Norge overgir suverentieten til EU, men jeg er uenig i at EU er bygd paa kapitalisme. Høyre-partiet "Høyre" gjøer høyre-begrepet til skamme ved sitt sterke engasjement for EU. Men paa den annen side, begrepene venstre og høyre betyr lite etterhvert (partiet venstre er jo ideologisk et høyre-parti), for den egentlige ideologiske kampen staar mellom individualisme og kollektivisme.
Paul Van Wonderen
17. mars 2010 - 20:55
EUs økonomiske diktatur
Øystein Haug
17. mars 2010 - 21:01
EU er i ferd med å utvikle
-Besluttningstagere blir valgt av en liten gruppe maktmennesker og er utenfor demokratisk kontroll.
-Toppene får luksus som gir dem insentiv til å gjøre alt for å beholde makten de har gitt seg selv.
-Toppene får amnesti og trenger ikke å stå ansvarlig for sine handlinger.
Dette er et gufs fra fortiden vi helst ville sett kun i historieboka. Da kommunsmen falt i østblokklandene forsvant ikke kommunistene, de ble bare "normale sosialdemokrater".
Åsmund Tetlie
17. mars 2010 - 21:29
EUSSR
nå blitt en Nei mann etter å ha satt meg inn i saker og ting.Det var
synd at Gro lurte oss inn i EU via EØS avtalen.Vi skulle gjort som
de smarte Sveitserne og hatt frihandelavtale. Meiningen er å
bryte ned nasjnalstaten til fordel for en sosialistisk superstat, kalt
Eurabia.
18. mars 2010 - 10:57
Ny monsterunion riktigere betegnelse
Et nytt europeisk føydalsamfunn i anmars? Blir nok noen år før folkets armod slår ut i en ny "fransk revolusjon"?
Synes mest som eu som ny monsterunion i utvikling med en skummel form for ambisjoner og maktkonstellasjoner i støpeskjeen, omtrent i samme ånd og formål som Tyskernes/europeernes intelligenzia og overklassses siste krigsutøvelser var tuftet på.
Harald Kristiansen
18. mars 2010 - 11:29
mere EU styring
Nå skal det Storbritannia i imperietiden, Frankrike i Napoleons-tiden og tyskerne med diverse kriger, ikke klarte. Nemlig å få full kontroll med Europa og andre land som har en eller annen form for avhengighet mot EU/EØS via handel og EMU.
Ta/innfør stålkontroll med økonomi og produksjon, inntekt og utgiftssiden og landene "faller" av seg selv!
suverene stater har rett til å styre egen økonomi og fremtid, upåvirket av internasjonale byråkrater og(ikke minst) internasjonale bankfolk som kun teller penger og personlig gevinster og stort sett driter i hvordan innbyggerne i landene har det når ideene/teoriene deres skal tvinges gjennom. (Ta en grundig titt til USA, hva disse har klart å rote til nå, på toppen av dyr krigføring )
Alt dette, og det at landene i EU/EØS-EMU i det hele tatt gjorde den vurderingen(tabben!?) å gå med i dette samarbeidet, bunner i god gammeldags grådighet. Så man kan være fristet til å si at de kan takke seg selv!
Selvsagt ses årsakene til at dette samarbeidet kom igang og flere og flere land kastet seg på karusellen.
ønske om fred, fordragelighet, økonomisk vekst,fremgang og trygghet. Men en ting er helt sikkert: "there is nothing such as a free lunch" Det ble glemt i iveren.
nå strammes grepet fra de som betalte den lunchen, nå krever de gjenytelser, og det er større kontroll med budsjettene i div. land.
hva skal vi med finansdept i de enkelte land når det kan styres mye bedre fra Brussel direkte. Vi har ROBEK-lista, som kun er en mild variant av hva som kan komme fra Brussel. Vi har langt fra sett slutten på dette erobringstoktet, som veldig mange gikk inn i baklengs og med lukte øyne. man kan jo tenke gjennom hvilke land som er mest innflytelsesrike i EU/EMU og hvilke som ikke er det.
der kan bli flere demonstrasjoner med alvorlige opptøyer når innbyggerne oppdager hva som har foregått og foregår. Hellas nå, hvem er neste?