
Baronesse slo til mot Island i EU-parlamentet
Icesave-skandalen
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.
5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.
En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars. Over 93 prosent sa nei. 1,8 prosent sa ja, av de 62,5 prosent som stemte.
(Brussel, ABC Nyheter): - Tvert i mot!
Det sa baronesse Cohen av Pimlico, som leder finans- og handelskomiteen i det britiske Overhuset House of Lords, i EU-palamentet i Brussel tirsdag.
Hun holder knallhardt på at britenes krav mot Island etter konkursen i Icesave-nettbanken, er rettmessig.
- Men rentene som kreves av Island, er urimelig høye, medgir hun.
Det var den svenske EU-parlamentarikeren Olle Schmidt fra Folkpartiet som utfordret parlamentarikere fra Nederland og Storbritannia på spørsmålet om deres krav for erstatning mot den islandske staten etter Icesave-konkursen.
Svenske kritiserte
- Jeg syns det er uanstendig overfor Island, kunngjorde Schmidt, uten å nevne at hans hjemland er blant de hardeste i å støtte britene og nederlenderne i striden mot Island.
En representant for Nederland var raskt ute med et kort "nei" på spørsmålet om uanstendighet, hvorpå baronessen fastslo at heller ikke britene har det minste dårlig samvittighet.
Ordskiftet skjedde da EU-parlamentet hadde invitert representanter for de nasjonale parlamentene i alle 27 medlemsland til to dagers diskusjon om veien ut av krisa.
- Oss - eller dem!
ABC Nyheter spurte baronessen hvorfor det er riktig at den islandske stat skal betale for konkursen i den private nettbanken Icesave.
- Jeg kan ikke detaljene i avtalen. Men jeg vet at vår stat har et betydelig underskudd og gjeld. Står valget mellom å skjære ned på offentlige tilbud i Storbritannia eller i Island, har vi ikke noe valg, svarer baronesse Cohen.
Les i ABC Nyheter: - Staten har ikke ansvar.
Ser det som en stats plikt
- Er det full enighet i Overhuset, House of Lords, om dette synet på striden med Island?
- Vi har ikke diskutert det, men det vil jeg tro, sier baronesse Cohen og legger til:
- Hvorfor skulle vi si til våre innbyggere at de har vært idioter ved å spare penger i en islandsk bank?
- Vi må betrakte bankinnskudd som hellige. Hvis ikke innbyggerne føler seg trygge på bankene, kan ikke økonomien virke, sier baronessen, som selv tidligere har vært engasjert i bankvirksomhet.
EU-reglene ikke nok for henne
- Men EUs direktiv for garantier på bankinnskudd, legger ikke ansvaret på staten. Det krever at staten sørger for å opprette et garantifond. Det var på plass i Island, men kunne ikke dekke den fullstendige kollapsen som skjedde i bankmarkedet der?
- Om en tilsvarende krise hadde oppstått i morgen, tror jeg vår regjering ville gjort akkurat det samme om igjen, fastholder baronesse Cohen.
Åpner for rente-diskusjon
For islendingene er det de skyhøye rentekostnadene som følge av Icesave-konkursen, som svir hardest.
- Er det virkelig rimelig som Storbritannia gjør, å kreve Island for allment rentenivå pluss 2,75 prosent av de tapte innskuddene?
- Den kritikken forstår jeg. Men de betingelsene er det sikkert mulig å forhandle om, sier baronesse Cohen til ABC Nyheter.
Etter folkeavstemningen i Island for en drøy uke siden, der 92,6 prosent sa nei til en foreliggende Icesave-avtale den islandske regjeringen gikk inn for, har Storbritannia og Nederland sagt seg villige til å gjenoppta forhandlinger. De forventer at Island kommer med et forslag.

Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Vanskelig å få renten lenger ned
Januarsalget sendte prisveksten ned
Lesernes kommentarer
Dag Remen
17. mars 2010 - 8:23
Hva tenkte de?
Svein Grønnevik
17. mars 2010 - 10:15
Island fulgte EU-direktivet.
Etter dette betrakter jeg EU som en koalisjon av røverstater!
Jorunn Lauvstad
17. mars 2010 - 8:26
Terrorister ?
Men det ser ut til at vi nå er i ferd med å hoppe ut av engelskmennenes sjørøverskute og hjelpe islandingene på egne betingelser.
Jan Ingard Ribe
17. mars 2010 - 10:07
Hvis det er noen som er
Norge har også måttet ta "det mest fredelige folkeslag på jorden" i vingebeinet en gqng i tiden da den norske marinen skjøt hull i skroget på en islandsk tyvfisker.
Jorunn Lauvstad
17. mars 2010 - 13:49
Fredelig folkeslag
Hvis engelskmenn og nederlendere har rent mel i posen, hvorfor velger de ikke å trekke konflikten inn for en internasjonal domstol?
Jan Ingard Ribe
17. mars 2010 - 15:00
Terrorisme er dine ord, jeg
Ellers så er det ikke mer enn rett og rimelig at England og Holland gjør regress overfor Island for det de har lagt ut overfor sine egne borgeres tap i Icesave-banken. Man trenger ikke noen internasjonal domstol for å slå fast noe slikt. Men det som kan diskuteres er hvor mye Island skal betale i rentetillegg, og det såvidt jeg har skjønt her striden står. Islendingene må snart begynne å forstå at de heller ikke er berettiget til noe "Free lunch"!
Jarle Greva
17. mars 2010 - 16:22
Rett og rimelig!
Jan Ingard Ribe
17. mars 2010 - 17:46
Jeg er ikke finansakrobat,
Så Jarle Greva syns kanskje det da er bedre at det engelske og hollandske folket skal ta regningen i stedet for islendingene? Man trenger langt fra være "mørkeblå avskyelig finanssmurf" for å mene noe annet.
Jarle Greva
17. mars 2010 - 18:58
Ser du saken fra to sider?
Thomas Vermes / ABC Nyheter
17. mars 2010 - 19:55
Island og terrorisme
Men ikke minst reagerer islendingene veldig kraftig på å bli satt i bås med Al Qaida, på en liste The Treasury har for aktører det skal legges restriksjoner på når det gjelder penger.
Les: http://www.abcnyheter.no/node/81286
Jarle Greva
17. mars 2010 - 8:50
Stakkars!
Andreas Kjelsaas
17. mars 2010 - 16:42
Hva skal Island bruke pengene fra Norges til?
Etter all dekningen du har gitt av denne saken saa foeler jeg at jeg har en ganske god oversikt. Det er derimot et viktig spoersmaal som gjenstaar jeg ikke har sett noen aviser svare paa; hva skal pengene Norge skal laane til Island brukes til? Eller med andre ord, hvem faar pengene? Dersom pengene skal gis til Island slik at de kan betjene laanene England og Nederland krever av dem, saa er det jo ikke rart at den norske regjeringen vil ha en Icesave-avtale paa plass foerst.
Og dersom Island trenger laan for aa ha penger i sirkulasjon slik at handelen kan gaa rundt og sysselsetting gaa opp, saa kan de unngaa gjeld og heller trykke sine egne penger (i motsetning til naavaerende system hvor sentralbanken kun trykker penger for aa tjene banksystemets laanebehov, som igjen betjener befolkningens laanebehov). Om laanerentene fortsatt er over 15% vil det trolig bli lite nye laan, som igjen betyr at sentralbanken ikke trykker nye penger, tvert imot, penger forsvinner ut av sirkulasjon naar gamle laan betales tilbake.
Thomas Vermes / ABC Nyheter
17. mars 2010 - 19:52
Island og pengene fra Norge
Inntil videre er det restriksjoner på valutahandelen med Island i den akutte situasjonen de er i.
Kilder på Island har sagt til meg at landet ikke er i akutt valutamangel, men trenger at IMF og det nordiske stabiliseringsprogrammet blir vedtatt så tilliten gjenopprettes i de globale markedene.
Egil Leonhardsen
17. mars 2010 - 17:50
Heller ta de som satt bak
Jorunn Lauvstad
17. mars 2010 - 17:50
Terrorister
Jan Ingard Ribe
17. mars 2010 - 18:40
Det normale er at når en bank
Jeg ville jo tro at den godeste Jorunn Lauvstad ville bli temmelig lang i nesen dersom hennes hardt oppsparte bankinnskudd gikk fløyten som følge av at banken hennes går over ende. Kanskje lurt å tenke seg selv i en slik situasjon før man går så høyt ut her.
Jarle Greva
17. mars 2010 - 19:02
Sikringsordninger.
Dag Remen
17. mars 2010 - 20:10
Boet er tomt.
Prøv å trekk paralleller til alminnelig konkurslovgivning. De som arbeider i en fabrikk som går konkurs står ikke ansvarlig for gjelden.
Slik er det med det islandske folk også. De kan sammenlignes med ansatte i en bedrift som går konkurs.
Det er jo så vidt skuta EU holder seg flytende. Norske politikere har hatt flaks som har hatt et folk som har gått imot dem når det gjelder synet på EU.