Islands prosentsmell mot Icesave
Tekst:
Icesave-skandalen
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.
5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.
En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars.
(Reykjavik, ABC Nyheter): 93,5 prosent av islendingene er imot Icesave-avtalen et snaut flertall i Alltinget vedtok i desember.
1,8 prosent sa ja.
62,7 prosent av de stemmeberettigede deltok i historiens første folkeavstemning i Island - trass i uttalelsene fra statsminister og finansminister om at det ikke er noe vits i å stemme.
Det viser de endelige tallene som ble offentliggjort mandagen etter.
Fyrverkeri, oppgitthet, fortsettelse
Idet de første prognosene ble kjent natt til søndag, fyrte aktivister av fyrverkeri i Reykjavik sentrum.
- Jeg respekterer dette. Folk har mange grunner. Men dette er ikke overraskende, sa hjemmesitteren - statsminister Johanna Sigurdardottir i en første kommentar.
- Ingen snakket for denne avtalen, sa finansminister Steingrimur Sigfusson.
Men det eneste som skjer etter den knusende avstemningen, er at forhandlingene fortsetter som før.
- Nå tar vi en hvil et par dager, så starter vi opp igjen de pågående samtalene, sier utenriksminister Össur Skarphedinsson.
Holder kjeft om Norge
Skarphedinsson roste Norges hjelp til Island. Han ble presset på spørsmål om ikke Norge burde gi klarsignal for lån uavhengig av når Icesave-avtalen blir løst. Dette spørsmålet er veldig grunnleggende for Island, som for å komme ut av nedgangstidene må få finansiert investeringer.
Men Skarpehdinsson vek unna det gang på gang.
- Tror du at Norge nå går inn for å gi lån til dere uavhengig av Icesave?
- Jeg kan bare si at jeg tror Norge vil støtte Islands økonomiske plan i styret for Det internasjonale valutafondet IMF, svarer utenriksministeren på ABC Nyheters forsøk.
- Men du har ikke mottatt signaler fra Stoltenberg og Støre om at Norge vil gå for utbetaling uten Icesave-avtalen på plass?
- Det vil jeg ikke kommentere, svarer Össur Skarphedinsson.
Lundteigen i forlegenhet
Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen foreslo fi september i fjor i samarbeid med sitt islandske søsterparti at Norge skal gå ut med et fond på opptil 100 milliarder kroner for Island, frikoblet fra Icesave-avtalen.
Les i ABC Nyheter: Senterpartiets tilbud til Island.
Han følger nå avstemningen i Island, men har ikke fått gjennomslag i sitt eget parti for å låne ut så mye som en krone før nederlenderne og britene har fått gjennom sitt.
Et halvt år etter 100-milliardersutspillet er ikke partiet i stand til å si noe om et forslag fra Kristelig Folkeparti i Stortinget om å gi Island bistand uavhengig av Icesave-saka.
- Støtter Sp forslaget fra Kristelig folkeparti om å gi lån til Island uavhengig av Icesave?
- Det har vi ikke behandlet i gruppa ennå, sier Lundteigen til ABC Nyheter i Reykjavik.
Se forslaget Sp ikke vet hva de mener om her.
- Det er mange måneder siden du selv foreslo et norsk lån på opptil 100 milliarder. Hva har partiet gjort til nå?
- Vi har diskutert dette i regjeringa.
- Feil om Stoltenberg og Stortinget
- Islands statsminister Johanna Sigurdardottir sa i går at Jens Stoltenberg positiv til Islands sak, men at Stortinget forhindrer utbetaling av lån uavhengig av Icesave. Hva sier du til det?
- Det er ikke en dekkende beskrivelse. Stortinget har sluttet seg fra proposisjonen fra regjeringa i den saka, sier Lundteigen.
- Ingen lengter etter regjerings-jobb
Statsminister Johanna Sigurdardottir (Sosialdemokratene) og finansminister Steingrimur Sigfusson (De venstregrønne) avviste at resultatet ville øke spenningene i koalisjonsregjeringen.
- Tvert imot. Dette vil føre oss tettere sammen, sa de begge to da de første prognosene fra folkeavstemningen kom natt til søndag.
- Det siste vi trenger nå er politisk ustabilitet på toppen av alt annet, sa Sigfusson, og la skjelmsk til:
- Hvis det virkelig er noen som har lyst på jobben min, så vær snill og meld dere!
ABC Nyheter har oppdatert med de endelige tallene.
Expert nektet å gi penger igjen for defekt tv
Vanskelig å få renten lenger ned
Januarsalget sendte prisveksten ned
Lesernes kommentarer
Dag Remen
7. mars 2010 - 8:19
Hva nå ??
Så enkelt er det bare.
Thomas Vermes / ABC Nyheter
7. mars 2010 - 12:07
Ikke så enkelt
Tvert i mot sier alle politikere og vel alle islendinger at de skal gjøre opp for seg, men det må være rettmessig.
Det er ikke snakk om en bestemt avtale, men hvilken Icesave-avtale Island skal komme fram til.
Jo lenger det går uten at Island får tilgang til finansiering fra utlandet, desto sterkere blir presset på dem for å inngå en avtale, uansett hvor dårlig den måtte være for Island.
Her er Norge med på å holde presset på Island til beste for Nederland og Storbritannia, ved å nekte å utbetale lån til Island før de har gjort som britene og nederlenderne vil.
Dag Remen
7. mars 2010 - 12:57
Har du spurt?
7. mars 2010 - 8:43
Mot folkeviljen.
Dag Remen
7. mars 2010 - 10:21
Forskjellen er.
Vi her på berget har valgt våre politikere, og da er det faktisk innenfor demokratiets regler at de kan ta avgjørelser som er imot folkeviljen.
Det kan være visse forskjeller på et demokrati og et folkestyre, men det beste for befolkningen er selvsagt å ha et folkestyre hvor man kan være med i beslutningsprosessene.
Dette burde egentlig ikke være så vanskelig med dagens teknologi, men selvfølgelig kjemper politikerne mot det. Å miste makt er jo rene skjærsilden for en politiker.
Dagfinn Farstad
7. mars 2010 - 10:23
Norsk lokaldemokrati
7. mars 2010 - 11:24
Heia Island!
De sa makta rett imot. La dem få betale, de som har fått landet i uføre.
Ragnhild Sørensen
7. mars 2010 - 12:37
Island.
De har ikke blitt lurt av banker eller andre. Kjennere islendinger som sier det selv; vi liker luksus og fikk alt vi ville ha. Det er vanlig med design innenfor alt...klær, sko, inventar...osv. Biler i luksusklassen. Det er ikke et nøysomt folk, de har levd over evne og nå kommer regninga!
Dag Remen
7. mars 2010 - 13:03
Jaså.
Nå ble du svar skyldig.
Dag Remen
7. mars 2010 - 13:23
Personlig gjeld.
Hvordan hadde vi nordmenn reagert hvis politikerne og finansklovnene hadde ført oss ut i samme situasjon?
Forskjellen når det gjelder politikk er hvertfall at den norske politiker-adelen aldri hadde spurt oss til råds.
Ragnhild Sørensen
8. mars 2010 - 17:50
Ble
Hva leser du? "Se og Hør"..eller bare "Se"?
Ragnhild Sørensen
7. mars 2010 - 13:40
Har nok drømt....jeg og mange
Islandske styresmakter må ta mye av ansvaret for situasjonen de har havnet i. Å skylde på “eliten” i forhold til Islands kollaps blir for enkelt. Jeg kjenner godt til Island og her har man levd over evne i flere år. Ikke bare de rike og velstående, men folk flest. Store lån, gjerne i utenlandsk valuta var heller regelen enn unntaket. Og man lånte mye, ofte langt over pipa…
Etter den søte kløe kommer den sure svie, som det heter.
Islendingene gjorde en generaltabbe til og det var å pantsette naturressurser (fisk) for å få låne penger til den massive ekspansjonen landet har opplevd. Dette går helt tilbake til 80-tallet, og var begynnelsen på “eventyret” som etterhvert har utviklet seg til et mareritt for landet.
Generaltabbe nr 3 skjer når kollapsen er et faktum. Som følge av økonomisk ragnarokk på sagaøya, samt betydelig press fra Storbritania (de tok faktisk i bruk sine terrorlover mot Island og frøs alle islandske aktiva i landet), og press fra Nederland, de to landene som har tapt mest på Islandske bankers stormannsgalskap, så ser det ut til at Islandske styresmakter får panikk og lover mer enn de har mandat til fra folket. Og evne til å levere, ikke minst.
Angsten for økonomisk isolasjon gjør at styresmaktene handler irrasjonelt og desperat, og konsekvensen ser ut til å bli at våre islandske brødre og søstre blir gjeldsslaver i mange generasjoner fremover.
Det er skandaløst at menigmann skal betale regningen her.
Norge kunne LETT hjulpet de ut av uføret. Vårt Oljefond er nå på nærmere tre tusen milliarder kroner. Islendingene skylder Storbritania og Nederland 31 milliarder…
Men vi står dessverre med lua i hånden som vanlig, og hopper når IMF sier hopp…
Islendingene ble forøvrig sveket av sine egne, først og fremst.