ABC Nyheter

De store vestlige sentralbankene har gjennnomført en rekke massive og til dels utradisjonelle tiltak for å bekjempe den største nedturen i verdensøkonomien siden depresjonen på 1930-tallet. Etter hvert som økonomien viser tegn til bedring må krisetiltakene reverseres. Men så snart sentralbankene begynner å snakke om disse såkalte exit-strategiene, begynner uroen å spre seg i markedene.

Da Federal Reserve i forrige uke hevet renten som banker må betale for å låne hos sentralbanken, den såkalte diskontorenten, tolket mange det som sentralbankens første skritt på veien mot en normalisering av pengepolitikken og en økning av selve styringsrenten.

Derfor satt nærmest en hel finansverden og ventet på en helt spesiell setning da sentralbanksjef Ben Bernanke stilte til sin halvårlige høring om pengepolitikken i Representantenes hus onsdag denne uken. En setning han tydeligvis ikke kan si mange nok ganger.

De fikk det som de ville.

Redd for gratispengene
Bernanke sa riktignok ikke noe nytt. Men han gjentok de etter hvert så velkjente ordene om at "renten vil bli holdt eksepsjonelt lav for en utstrakt periode" og beroliget dermed markedet.

- Er det egentlig en god nyhet?

- Det kan du diskutere. Gitt at vi vet at økonomien er dårlig er det en god nyhet at sentralbanken sier det samme. Men det er selvfølgelig en dårlig nyhet, gitt at det er en nyhet, at sentralbanken mener at det er nødvendig å holde renten lav lenge, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

- På forhånd var nok en del redde for at de ville ta bort uttrykket "for en lang periode". Høringen i Kongressen er et sted man kan gjøre en slik annonsering på, og det kunne ha kommet. Selv om vi trodde at det ikke var sannsynlig, sier Andreassen.

- Men det var nok noen på aksjesiden som var redde for at gratispengene skulle bli borte for dem.

Ikke hastverk
Hva er det egentlig alle er så redde for? På den ene siden frykter man at tiden med gratis penger snart er slutt. På den andre siden er de ekstraordinære tiltakene et tegn på at økonomien fortsatt ikke klarer seg på egenhånd. Å returnere til en mer normal hverdag kan med andre ord vise seg å bli en vanskelig øvelse for sentralbanksjefene.

Men foreløpig er det kanskje liten grunn til bekymring. Det kan ta lang tid før det kommer noen renteøkning. Andreassen er usikker på om det i det hele tatt kommer en i løpet av året.

- Ledigheten er høy, lønnsveksten er lav og prispresset avtagende. Gjeldsveksten er fraværende og det er ikke noen andre bobler sentralbanken trenger å bekymre seg for.

- Det er ikke noe som tilsier at sentralbanken trenger å ha hastverk med å sette opp renten, sier Andreassen.

Les også:
- Lav rente i en lengre periode
Kulden dreper oppturen
Verdens beste land å investere i
Setter pengene i banken