ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Tusener av norske industriarbeidsplasser står i fare på grunn av usikre kraftkontrakter for kraftkrevende industri - trass i løfter fra de rødgrønne partier i over fem år om å ordne opp i problemene.

Nå får ABC Nyheter opplyst i EFTAs overvåkingsorgan ESA at norske myndigheter ennå ikke har sendt over noe forslag til en ordning som Jens Stoltenberg og hans mannskaper har lansert gang på gang i snart to år.

Situasjonen vekker sterk uro i fagbevegelsen:

- Det er utrolig viktig for oss å få denne ordningen på plass. Det viktigste poenget nå er at ikke konsortium-biten blir trenert nå. Investorer sitter og teller på knappene om de skal investere i Norge eller flytte til land med bedre kraftordninger.

Det sier lederen for LO-forbundet Industri og Energi, Leif Sande, til ABC Nyheter.

Handlingslammet i EØS-avtalen

For kraft-situasjonen er fortsatt uløst fem år etter at de rødgrønne partiene i valgkampen 2005 lovet kraftkrevende industri i Norge at de vil komme opp med nye ordninger for å sikre dem tilgang til langsiktige kraftavtaler til rimelig pris.

Problemet er at Norges tilslutning til EØS-avtalen forbyr de langsiktige, statlige kraftkontraktene som én for én løper ut og gjør at investorene i Norge har gått fra en situasjon der tilgang til kraft var et konkurransefortrinn - til nå nærmest å være en -ulempe.

Fra statsbudsjett til statsbudsjett

Ordningen ESA ennå ikke har fått regjeringens forslag til, ble omtalt i en gladmelding 2. juni 2008 fra daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).

- Vi ble i dag enige med representanter fra industrien om å fortsette arbeidet med å etablere en konsortiummodell for å sikre langsiktig kraftavtaler til industrien, het det.

«Den kraftintensive industrien er en viktig næring for Norge. Regjeringen er opptatt av å ha gode og langsiktige rammevilkår for denne industrien», sa Arbeiderpartiets daværende nærings- og handelsministere Dag Terje Andersen ved samme anledning.

12. september 2008 lanserte regjeringen så denne ordningen i form av samarbeid om langsiktige innkjøpskontrakter for industrien, såkalte innkjøpskonsortium (se faktaboks).

Det skjedde i olje- og energidepartementets budsjett for 2009.

Departementet opplyser nå at konsortium-modellen er iverksatt og ikke trengte godkjenning fra ESA. På annet hold får ABC Nyheter imidlertid opplyst at aktørene også trenger en statlig garanti for finansiering av konsortiets langsiktige kraftkontrakter. 

Solgt på ny til LO

Samme forslag om garantiordning ble så begeistret solgt til LO-kongressen våren 2009 av Jens Stoltenberg.

Les i ABC Nyheter: Detonerte gammel nyhet.

Her konkretiserte statsministeren den statlige støtten til 40 millioner kroner i en ordning for å få konsortium-modellen på plass. Her kan konsortier søke om støtte, men under EUs maksgrense for hva som kan karakteriserer som bagatellmessig.

Deretter dukket konsortium-løsningen opp igjen i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett for 2009, 15. mai 2009.

13. oktober 2009 var det så nærings- og handelsminister Sylvia Brustads tur til å lansere ordningen med en statlig garanti for kjøp av kraft på langsiktige vilkår for kraftkrevende industri.

– Den nye garantiordninga vil sikre arbeidsplassar i industrien. Med dette har vi fått ei god ny ordning som bidreg til langsiktige kraftavtalar, sa Brustad i sin pressemelding.

Stoltenberg sparker ballen videre

Statsminister Jens Stoltenberg henviser ABC Nyheters spørsmål om hva som skjer i denne saken til Nærings- og handelsdepartementet.

- Hva sier du til at ordningen for industrikraft som varslet i valgkampen 2005, statsbudsjettet for halvannet år siden og av Stoltenberg på LO-kongressen i fjor vår, ennå ikke er notifisert til ESA? ville ABC Nyheter vite.

- Det er egentlig ikke noe problemer nå. Det ene elementet handler om innkjøpskonsortium for industri. Ordningen med konsortium ble etablert  i 2009 og skal heller ikke notifiseres til ESA ford det dreier seg om såkalt bagatellmessig støtte, svarer statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap), og konkretiserer:.

- Pengene, 40 millioner, er satt av og et konsortium kan søke opptil 200.000 euro over tre år fra Innovasjon Norge.

- En omstendelig prosess

- Men saken er at det også var tydelig behov for en langt mer omfattende ordning. Da kommer vi over på den garantiordningen som ESA nå skal godkjenne. Men det er ingen problemer med notifisering til ESA. Vi er i veldig god dialog med ESA, insisterer Ingebrigtsen.

- Vi er ikke på etterskudd, legger han til.

- Hvordan kan det da ha seg at næringa oppfatter at ny industrikraftordning ikke er på plass ennå?

- Fordi det å få notifisert en ordning med ESA, er en omstendelig prosess. Jeg forstår at de har et ønske om å komme raskest mulig i gang. Men pengene til garanti er på plass.  Regelverket gjenstår, sier Ingebrigtsen.

Raske fem år?

- Raskest mulig på plass sier du – men det er over fem år siden rødgrønne politikere lovet en ny ordning for industrikraft?

- Det er riktig at debatten har gått over fem år. Gjennom disse fem årene har ulike odninger vært diskutert. Den første ordningen kom på plass i 2009 og i høst ble garantiordningen lagt fram, sier Ingebrigtsen.

Stoppet av Sigbjørn Johnsen?

Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi har hørt at det er Finansdepartementet som trenerer ordningen, ikke ESA.

- Jeg har forstått det slik at en garantiordning er sjekket ut i ESA, men andre ting det står på i Finansdepartementet, nemlig hvordan slike kraftkontrakter skal beskattes, sier Sande.

- Finansdepartementet utgjør ikke noe problem. Det er ingen som trenerer denne ordningen. Stortinget sluttet seg til ordningen rett før jul, og dette er ikke på stedet hvil, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen til det.

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra statssekretær Halvard Ingebrigtsen. Nærings- og handelsdepartementet har likevel reservasjoner i forhold til den ovenstående artikkelen, og sender følgende kommentar i en oppfølgingsmail:

«Viser til oppfølgingsintervju med statssekretæren. Hovedinntrykket i den reviderte artikkelen blir fortsatt galt fordi den baserer seg på fakta som ikke er korrekte.

Her er ett av mange eksempler – jeg siterer fra artikkelen: ”Ordningen ESA ennå ikke har fått regjeringens forslag til, ble omtalt i en gladmelding 2. juni 2008 fra daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).- Vi ble i dag enige med representanter fra industrien om å fortsette arbeidet med å etablere en konsortiummodell for å sikre langsiktig kraftavtaler til industrien, het det.”

Haga omtalte da en konsortiummodell (slik det står tydelig i sitatet) – en ordning som kom på plass i revidert budsjett i fjor. Denne ordningen er i dag oppe og står via Innovasjon Norge. Den skal ikke til ESA, slik du hevder i artikkelen.

Den ordningen som nå diskuteres med ESA, er en garantiordning. Regjeringen fortalte første gang at den jobbet med en slik ordning i fjor sommer. Den ble presentert i statsbudsjettet for 2010 og vedtatt av Stortinget før jul.

Konsortiummodellen og garantiordningen er to helt forskjellige ordninger som ikke er avhengig av hverandre.

Vennlig hilsen,
Christian Grotnes Halvorsen
Fung. kommunikasjonssjef»

Artikkelen er oppdatert med at konsortiummodellen er på plass - men trenger en garantiordning for å få praktisk betydning.