abcpenger

Snøt bonden for 14.500 kroner i 2009

Ifølge jordbruksavtalene disse herrene har undertegnet, skulle bondens inntekt i fjor vært 14.500 kroner høyere enn den var.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 7

Tekst:

Fredag 19.02.2010, kl. 17:57


(ABC Nyheter): Jordbruksavtalene senterparti-landbruksministrene Terje Riis-Johansen og deretter Lars Peder Brekk har gjennomført, har lovet mye mer enn de i virkeligheten har holdt.

Det går fram av en gjennomgang ABC Nyheter har gjort av landbruksministrenes begeistrede pressemeldinger om inngåtte jordbruksavtaler fra 2006 av, sammenliknet med fasiten som vi kjenner så langt, fram til 2009.

Fasit: Langt, langt etter.

Og fasiten - det er tallene den såkalte Budsjettnemdna for jordbruket legger fram i sin årlige totalkalkyle. Her framkommer alle tall, inkludert antall årsverk som blir lagt ned i landbruket, og hvor stor inntekten er - kalt vederlag til arbeid og kapital.

Resultatet viser at bondens årsverk i fjor ble betalt med 192.500 kroner.

Det er godt under halvparten av hva gjennomsnittet var i industrien.

Ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg som ble lagt fram fredag formiddag, lå det snittet på 446.150 kroner.

Men bondens årsinntekt i 2009 lå også 14.500 kroner under det de to landbruksministrene Riis-Johansen og Brekk har lovet.

Fra årsinntekten i 2006 på 149.000 kroner, skulle nivået i 2009 ha ligget på 207.000 kroner.

Smil og champagne

Bøndene husker nok champagnen som daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen og daværende Sp-leder Åslaug Haga skålte feiret jordbruksavtalen i 2007 med.

Og kanskje husker de tallene også, selv om jordbruksoppgjør er svært komplisert.

Det som avtales det ene året, gir utslag det neste. Så følg bare med i hva som ble lovet:

- Må mange år tilbake

Mai 2006: Terje Riis-Johansen i pressemeldingen etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde brutt forhandlingene og Norges Bondelag tenneskjærende gikk med på avtalen:

- Vi må mange år tilbake for å finne et jordbruksoppgjør som gir bonden en tilsvarende økonomisk uttelling.

«Staten og Norges Bondelag er enige om en jordbruksavtale som gir bøndene en inntektsøkning på 6,5 prosent eller om lag 14.100 kroner i snitt per årsverk. Avtalen har en god fordelingsprofil og legger til rette for økte inntektsmuligheter for jordbruket.», het det.

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 14.100, som årsinntekten skulle øke med i 2007.

- En historisk avtale

Pressemelding, mai 2007:

«Statens tilbud i jordbruksforhandlingene innebærer en økt inntektsramme på 720 millioner kroner fra 2007 til 2008. Rammen utgjør en inntektsvekst på vel 7 prosent eller 12.400 kroner per årsverk. I tillegg utbetales 173 millioner kroner i innsparte midler i 2007.»

- Et så godt oppgjør har ikke jordbruket sett siden 70-tallet. Dette er en svært god dag for både bøndene og bygdene, og det er også høyst nødvendig etter årevis med dårlig inntektsvekst, sa Riis-Johansen til Nationen da avtalen var klar, og kalte resultatet historisk.

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 12.400, som årsinntekten skulle øke med i 2008.

31.500 kroner!

Pressemelding, mai 2008:

«Rammen anslås å øke inntektene i 2008 med knapt 10.000 kroner per årsverk og deretter 11 prosent - knapt 22.000 kroner - fra 2008 til 2009. Totalt sett gir rammen grunnlag for en inntektsvekst fra 2008 før avtale til 2009 med vel 17 prosent, eller 31 500 kroner per årsverk.»

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 31.500, som årsinntektene skulle øke med i 2009.

Bøndenes forliste penger

På disse tre årene det er mulig å resultatkontrollere den rødgrønne regjeringens landbruksløfter, skulle inntekten altså ha vokst med i alt 58.000 kroner. Resultatet i fjor lå altså 43.500 kroner over 2006-nivået.

De pengene ser bonden aldri igjen. Men i jordbruksoppgjøret i fjor vår, ble bøndene lovet 28.000 kroner.

Nok til bonde-optimisme?

Og hva sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til det - er det nok til å snu den negative trenden ABC Nyheter meldte om i dag?

Les i ABC Nyheter: 4419 færre gårdsbruk under rødgrønt styre.

- Ifølge landbruks- og matminister Brekk skal fjorårets jordbruksavtale sikre bøndene 28.000 kroner mer per årsverk i 2010. Til sammenlikning anslår Teknisk beregningsutvalg i dag at inntektsveksten for industriansatte blir bare 3,5 prosent, eller 15.300 kroner.

Er det egentlig grunn til å klage, Bjørke?

- Problemet er rett og slett at bonden ligger så langt etter. 2009 var et tungt år. Vi er nødt til å ha sterkere vekst enn andre grupper. Jeg merker ute på bygdene er avventende. De investerer ikke fordi de ikke får regnestykket til å gå i hop, svarer bondelagslederen.

- For mange som investerte på 70- 80-tallet, må de gjøre et valg nå, om de skal investere eller gi opp. Investeringen har ikke stoppet helt opp, men det er for lite. Da må vi få et signal, fortsetter han.

- Er ikke 28.000 kroner et klart nok signal?

- Jo, men det lgiger mange forutsetninger til grunn. Bonden har følelse av at kostnadene er blitt høyere enn forutsatt. Mange opplever kostnadsveksten, men har ikke sett noe til inntektsøkningen, sier Bjørke.

Statssekretær lover - hvis...

ABC Nyheter la tallenes tale fram for statssekretær Ola Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet. Han trekker utviklingen fram ett år til, og håper å gjøre opp for svikten i år.

- Det ser ut til at bøndene er blitt snytt for 14.500 kroner bare i 2009, sammenliknet med hva Sp-statsrådene har lovet i de årlige jordbruksavtalene siden 2006. Hva sier du til det?

- Inntektsmulighetene til og med 2010 vil bli forbedret disse fire åra med 70.000 kroner per årsverk – forutsatt at prognosene holder, sier Heggem og legger til:

- Jordbruksavtalen i fjor skulle kompensere for feilene i prognosene for foregående oppgjør.

Uvisst om et viktig prinsipp

- Det er et viktig og avgjørende prinsipp at en i påfølgende forhandlinger retter opp hvis feil i prognosene i tidligere oppgjør gir inntektssvikt i forhold til avtalen, sier Heggem.

- Kan du love norske bønder at de i 2010 skal ligge 70.000 over 2006-nivået, og at dersom de ikke gjør det, så skal svikten bli kompensert i jordbruksoppgjøret dere skal gjennomføre denne våren?

- Jeg skal ikke forskuttere det. Bare framtida vil vise om det er et framtidig prinsipp. Men inntektssvikten for 2008, rettet vi opp i forhandlingene i fjor, sier Heggem.

Misfornøyd med inntektsnivået

- Jeg er fornøyd med inntektsutviklingen som har vært i vår periode, sier Heggem.

. Men jeg er fortsatt urolig for inntektsnivået. Det er for lavt. Det viser frafallet, flytting av produksjon og utfordringene med rekruttering, framholder statssekretæren og konkluderer:

- Norsk landbrukspolitikk er en tung motstrøms-politikk. Uten landbrukspolitikk hadde det vært slutt på all produksjon i Norge.

Les i ABC Nyheter: Bøndenes inntektsnivå synker fortere enn i EU.


Lesernes kommentarer

Christen Krogvig

19. februar 2010 - 18:33

SP har gjort en god jobb

SP har fått til mye bra for norsk landbruk tatt i betraktning at partiet er relativt lite.

19. februar 2010 - 19:57

Men....

....disse to ministrene er også bønder, men de har sørget for seg selv?

Knut Oterholm

19. februar 2010 - 20:08

Landsvikere !

Det er en skam at et land som Norge ikke skal kunne ha et berekraftigt landbruk,nå er det forsent å rette det oppigjen.
Etter 30 ÅR med aktiv dødshjelp,og hets fra politisk side,og ikke forglemme bondehateren grusome Grue
At senterpartiet har tatt livet av norsk landbruk ,gjør vel ikke så mye bare de får spise kirsebær med ap .sv.v.krf ogresten av ahl kahida
en ting felles har dere alle,dere kan feilinnformere det norske folk ,lyge så det passer,og vel så det,uten å stå til ansvar for noe som helst av det dere stiller i stand.
LANDSVIK kaller man vel sånn politikk, der man med overlegg henretter sine egne matprodusenter,for å kunne få inportere dyrere og mere forurenset mat.
"Snart heiser dei vel hakekors å ber oss gå i takt"
synger Rotmo,og det verste er at han er på god vei til å få rett vis ikke det NORSKE folk våkner opp og semmer OSLO ut av Landet.
Hill Hill

Jan Ingard Ribe

20. februar 2010 - 10:25

Et "bærekraftig landbruk" i

Et "bærekraftig landbruk" i Norge? Det er faktisk den største vitsen jeg har hørt på lenge. Med de solide tollbarrierene på import av mat og de enorme sugerørene som bøndene har inn i statskassa, så har vel aldri norsk landbruk vært så mye som i nærheten av å være bærekraftig. Og jo lenger nord man kommer, dess værre blir det. Så ikke kom her og snakk om landsviker, eller det viss vaset om å heise hakekors, bøndene har det aldri vært synd på. Men det er kanskje mange andre her i landet som er blitt sveket betydelig mer enn bøndene, f eks så skulle fattigdommen avskaffes for noen år siden, men det var jo bare en valgbløff.

Hvis det var noen som skulle skrike opp om "landsvik, så måtte det være de fattige, men de har ikke eget politisk parti, ingen bondeorganisasjon eller eget Landbruksdepartement til å tale sin sak.

Thomas Vermes / ABC Nyheter

21. februar 2010 - 19:04

Bærekraftig

Vil gjøre oppmerksom på at begrepet "bærekraftig" også blir brukt i forhold til miljøet.

Hvis Ribe utelukkende tenker på bærekraft som konkurransedyktighet økonomisk, så er det riktig at det norske ønsket om å ha landbruk spredt over hele landet, i et klima som vår, og bruksenheter som man ønsker å holde mye mindre enn i Danmark, for ikke å snakke om Brasil, ikke er mulig med åpen importkonkurranse.

Spørsmålet er hva man vil.

Nickholas MacLergan

24. februar 2010 - 8:44

Landbruk

kanskje på tide å innse at man må opp til en meget gammel standard, og lage større bruk, fremfor mange små, for er man stor, er det lettere å overleve, fremfor om man er liten. En stor gård, vil gi et større inntektsgrunnlag for en enkelt mann, fremfor hva små vil gjøre for en enkelt.

Og når det kommer til politikerer, så er jo de meget godt kjent for å snakke med store ord.

Jan Myhre

24. februar 2010 - 12:24

Stor, større, størst.

"En gammel standard"?? Vet du ikke at de fleste småbruk er tatt livet av?
Først startet man med 2 griser. Det gikk ikke å leve av. Så 10. Så 50. Så 100. Så flere hundre.
Det eneste det industrialiserte landbruket har ført til er dårligere levevilkår for dyrene, og dårligere kvalitet på produktet. Mat er ikke spiker.
Går ut fra at du synes det er greit at en mann tilslutt eier alt? Skal vi si at vi lar Røkke få monopol på all fisk. John Fredriksen på alt innen landbruk. Så kan du jo gå til de og be om "milde gaver" etterhvert.