abcpenger

...ut av rekka går: Stadig færre kuer og gårdsbruk i Norge, viser fersk SLF-statistikk. Foto: Thomas Vermes
Dommens dag for Senterpartiet:

4419 gårdsbruk borte på fire rødgrønne år

Nesten ett av ti gårdsbruk er blitt borte i løpet av Senterpartiets tid med landbruksminister.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 18

Tekst:

Torsdag 18.02.2010, kl. 23:18


(ABC Nyheter): 4419 gårdsbruk har blitt borte fra Norgeskartet i løpet av fire år som Senterpartiet har sittet med kontrollen over Landbruks- og matdepartementet.

Antallet bruk har gått ned fra 50.932 i 2005, til 46.513 i 2009.

I løpet av de rødgrønnes første stortingsperiode ble antall bruk dermed redusert med 8,7 prosent.

Samtidig reduseres arealene av dyrka mark - mens de økte de to siste årene før Stoltenberg-regjeringen tok over.

Det går fram av en rykende fersk statistikk Statens landbruksforvaltning, SLF, legger fram som faktagrunnlag for partene i jordbruksoppgjøret – Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tikkende Sp-bombe

Tallene ABC Nyheter kan presentere her, vil øke det interne trykket i Senterpartiet, der stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen allerede har rykket ut og sagt fra at landbrukspolitikken regjeringen fører, ikke holder for å bevare optimisme og satsing i norsk landbruk.

SLF-statistikken som du kan se nedenfor, viser at Senterpartiets troverdighet overfor sine kjernevelgere står på spill.

Les også i ABC Nyheter: Bondeinntektene i Norge faller raskere enn i EU.

Skremsels-tall i Lundteigen-fylket

Av de hardest rammede fylkene er Finnmark. Der var bare 361 bruk igjen ved siste årsskifte, mot 414 da Sp satte seg bak landbruksministerens pult. Det er et tap på 12,8 prosent.

I Troms har 180 av de opprinnelig 1340 brukene blitt borte siden nåværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen overtok stafettpinnen som landbruksminister etter Lars Sponheim. Det er ikke mindre enn 13,4 prosent frafall.

I en bonde-bastion som Hedmark har én av ti, 9,7 prosent, lagt inn årene.

Verre er det i hjemfylket til Sp-varsleren Per Olaf Lundteigen, Buskerud.

Han har sagt klart ifra at landbrukspolitikken går skeis, og kan observere det på sine hjemtrakter. På disse fire årene har Buskerud mistet 11,2 prosent av brukene.

Hvordan er det gått med brukene i ditt fylke og i din kommune? Sjekk her.

Mat-arealene skrumper inn

I samme periode har landet mistet over 141.000 dekar dyrket mark. Det er et prosentvis lite frafall på 1,4 prosent. I de to siste årene før de rødgrønne overtok, økte derimot jordbrukarealet noe.

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms er fylkene som har grodd mest igjen.

Hvordan er det gått med dyrket mark i ditt fylke og i din kommune? Sjekk her.

Mindre rauting fra norske fjøs

Det viktigste husdyret i norsk landbruksproduksjon, melkekua, blir også et sjeldnere syn. Her oppgir SLFs statistikk utviklingen kun fra 1998 til 2009.

1. januar 2009 var det igjen snaut 250.000 melkekuer, en nedgang på 22,8 prosent. I Akershus og Oslo er hele 35 prosent av kuene blitt borte på disse ti åra. Norges største melke-fylke, Rogaland, har bare mistet 15,5 prosent.

Hvor mange kuer er det igjen i ditt fylke? Sjekk her.

Sauen er et all right dyr

Sauens tilstand er oppgitt fra 1.1.2004 til 1.1.2009.

På denne tida har det blitt 8,8 prosent færre voksne sauer her i landet, en nedgang fra 784.245 til 714.841.

Her har det gått verst utover Aust-Agder, der saue-bestanden er skrumpet med 23 prosent. Vestfold og Nordland er de eneste fylkene som har en liten framgang.

Hvor mange voksne sauer er det igjen i ditt fylke? Sjekk her.

Svinaktig statistikk

SLFs statistikk viser at Rogaland, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og områdene rundt Oslofjorden nå står for det aller meste av svineproduksjonen i Norge.

På ti år fram til 1. januar 2009 har tallet på avlspurker gått ned med 8,4 prosent, til 57.509.

Finnmark har mistet 57,5 prosent av sine avslpurker. Telermark, Rogaland og Nordland kan notere seg for 8,6-10 prosents vekst.

Hvordan står det til med svinebestanden i ditt fylke? Sjekk her.

Full fart for kylling

Kyllingproduksjon er den store vinneren. Antall kyllinger slaktet i 2008 er mer enn fordoblet i forhold til 1999 (økt med 116,2 prosent) på landsbasis.

Sør-Trøndelag har tilnærmet 5-doblet sin produksjon, mens Nord-Trøndelag har mer enn 4-doblet sin produksjon. Rogaland har tredoblet sin produksjon, og Hedmark og Oppland har fordoblet sin produksjon.

I Telemark og Vest-Agder har produksjonen blitt halvert, og i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane er produksjonen nærmest opphørt.

Hvordan er det med kylling i ditt fylke? Sjekk her.

Men mer kjøtt

Uansett: Det produseres mer kjøtt her i landet enn før. På årene fra 2003 til 2008 økte volumene av storfe-, og ikke minst svine- og kyllingkjøtt.

Saueproduksjonen er imidlertid på vei ned.

Foreløpige tall for 2009 viser at produksjonen reduseres i forhold til 2008 for alle produksjonene bortsett fra for svin. Nedgangen er størst for kyllingproduksjonen, melder SLF for øvrig.

Hvordan utvikler kjøttproduksjonen seg i ditt fylke og din kommune? Sjekk her.

Trått i skogbruket

Hogsten av tømmer synker under rødgrønt styre, dokumenterer SLF også.

- Det må friske penger på bordet. Mye penger, sier Jon Trøite, leder i Nord-Trøndelag Bondelag til Nationen i dag. I Nord-Trøndelag stemte til og med Frp for at det trengs et inntektsløft for landets bønder.

Se alt om skogbruksstatistikken her.

Les også

Lesernes kommentarer

Geir Toften

19. februar 2010 - 8:30

Vi ender opp med industrilandbruk

Tragisk. Og det er kun fordi vi som forbrukere skal spare noe få kroner på årsbasis, og heller bruke pengene våre på en trendy bolig

Paul Oskar Rosenquist

19. februar 2010 - 8:47

HVER BONDE SIN TRAKTOR OG SKURTRESKER.

Tror nok jordbruksnæringa nå må starte med nettverksammarbeide. De må finne frem til et utstrakt sammarbeide og tenke mer lønnsomhet. Til og med de Nordmennene som bruker 16 milliarder på grensehandel, bruker like mye til støtte av småbruk via skatteseddelen. Overføringer til hobbybønder er like stor som grensehandelen. Et tankekors.
Ikke rart det er sånn, da det var storbønder som i alt hovedsakelig laget det regelverk vi sliter med den dag i dag. Historien, viser at de samme "gutta" har bekledd ministerjobber og annet på Stortinget i snart 100 år. Nye friske politikere som ikke er bønder, vil naturligvis måtte se på denne "vernede" næringa og få den mer lik all annen forretning her i landet. Mat er viktig, men ikke for en hver pris. Money talks, sånn er det bare! Kunden bestemmer, og det er lav pris og høy kvalitet!! All annen markedskommunikasjon er dømt til å gå falitt.

Jan Myhre

19. februar 2010 - 11:00

Ta av skylappene.

"Få denne værnede næringa mer lik all annen forretning her i landet". Mener du store deler av industrien? Som i tiår har fått milliardstøtte til ulønnsom drift? Mener du bank- og finansnæringen, med deres meglere, som har fått milliardpakker flere ganger, for å kjøre arbeidsplassene og økonomien på ræv? Mener du Røkke sine arbeidsplasser, som i årevis har hatt sugerør i statskassa? Mener du pressen, med sin støtte? Mener du kvinnearbeidsplassene, særlig i distriktene, som prioriteres med mye statlig støtte?

Bondeyrket er ikke produksjon av spiker. Lav pris og høy kvalitet er umulig når det gjelder mat produsert i Norge. Om du ikke vil ha Asiater som kommer hit som slaver og jobber for den lønna de får i hjemlandet, og bønder som samtidig gir blaffen i hvordan dyra og miljøet har det.

Med det lønnsnivået vi har, klarer vi snart ikke å konkurrere på noenting. Jo raskere vi innser det, jo bedre. Småbonden er ihvertfall ikke lønnsledende...
Du forstår hvorfor nordmenn etablerer gårdsbruk i lavkostland? Også de får støtte ... Det er vel det ideelle scenario for slike som deg: Herrefolket driver jordbruk i lavkostland, slavene jobber billig, og vi får kjøpt rimelige koteletter fra utlandet. Fantastisk!

Paul Oskar Rosenquist

20. februar 2010 - 13:11

Personangrep igjen. Skylapper?

Har vel det da, når du sier det!!!! Har selv vært hobbybonde og vokst opp på Grønnmo gård, før Gerhardsen "stjal" gården og lagde søppledynge til Oslofolket. Vi var vrede den gangen, men ser jo i ettertid at det var rett!
Sammenligne næringer, er ikke lett. Men ingen næring har til sammenligning mjelket statskassa så enormt over så laaaang tid som jordbruket! De bedriftene du listet opp, utglør bare 5% av det totale i Norge. Nermere 95% av all næring i Norge, er småbedrifter og de har ikke sugerør inn i statskassa, men skattes meget hardt i steden!!
Vi blir nok ikke enige om annet enn at vi er uenige ang bønder!
Det er like greit det. Vi er i vår fulle rett til å mene det vi vil i Norge og ingen har helt rett i det de mener heller! :)

Ola Hjørungdal

19. februar 2010 - 15:53

Mat er viktig

"Mat er viktig, men ikke for en hver pris" skriv du. Det kan den som sit med blanke kinn og med full mage seie
Mat er viktig, ja faktisk det viktigaste vi har, og det einast vi ikkje kan klare oss foruten.
Eg vil seie: mat for ein kvar pris. Blir det knappheit så byter vi gjerne ein eropalle med pengar mot eit brød.

Job

3. august 2010 - 19:21

Hei Paul Oskar

Jeg mener å ha lest et sted at enorme summer går til å subsidiere for landbruket i EU. Kansje man kunne finne tallene og sammenligne?

Stig Lernes

19. februar 2010 - 8:59

rødgrønt

lommeman og hans partifeller er bare ut etter og få hana nedi lommene på vanelige folk. stem rødgrønt viss du vil ha mindre penger i lomma.

Thomas Vermes / ABC Nyheter

19. februar 2010 - 9:09

rødgønt

Hva er koblingen fra innlegget ditt om "lommeman" til artikkelen om utviklingen i norsk landbruk, Stig Lernes?

19. februar 2010 - 10:02

Lommemann

Jeg forstår det slik at det er de rødgrønne som er lommemenn.

19. februar 2010 - 10:17

Rødgrønn

Med rødgrønn regjering forsvinner både penger, gårdsbruk, sykehus og andre arbeidsplasser som vi er avhengige av, og nå er Stoltenber & co. på rundreise for å finne ut om det er noe smart de kan gjøre for å opprette arbeidsplasser.
Hvor mange arbeidsplasser er ikke forsvunnet til utlandet, f.eks. Freia, Viking og hundrevis av andre som er vanskelig å få tilbake til Norge.

Knut Bråtane

19. februar 2010 - 11:52

Gårdsbruk og melkeproduksjon

Artikkelen skriver om antall dyr og gårdsbruk, men hopper over produksjonstallene som kanskje er viktigere.

For 100 år siden levde 40 % av norges befolkning av jordbruk, mot 5 % i 1997 og sikkert mindre i dag. http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9802/Fig1-1.html

Samtidig har produksjonen holdt seg - jordbruket har blitt mer effektivt. For eksempel har melkeproduksjonen holdt seg selv om antall kuer har gått ned. http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-348.html

Melkeproduksjonen hadde antagelig gått kraftig opp om ikke myndighetene og landbruket selv hadde bremset gjennom kvoter for å få balanse mellom produksjon og forbruk.

Alt dette har lite med SP og partipolitikk å gjøre, det er en naturlig og viktig del av velstandsutviklingen i Norge.

Thomas Vermes / ABC Nyheter

19. februar 2010 - 12:03

Gårdsbruk og melkeproduksjon

Gode poenger, Knut Bråtane. Men politikken har ført til en utvikling der færre og færre bruk produserer omtrent like mye, samtidig som offentlige overføringer er opprettholdt.
Det reiser nye spørsmål om fordeling internt i landbruket, og hvilken struktur norske politikere ønsker.
Betyr de politiske føringene at tilskuddene skal konsentreres mer på de store brukene, slik det blir illustrert blant annet i Klassekampen i dag?

Se: http://www.klassekampen.no/57204/article/item/null

Pål Vedeld Djupvik

20. februar 2010 - 16:37

Gårdsbruk og melkeproduksjon.

Naturligvis Knut Bråtane, hvis ikke myndighetene hadde gått inn med kvoter for å bremse kvantumet av melk. Så hadde vi hatt mye lavere pris på melka og de norske meierier hadde vært en storeksportør av ost, smør og andre melke produkter.

Ola Hjørungdal

19. februar 2010 - 15:35

Tikkende Sp bomb?

At Sp som er eit lite "fille parti" i regjering og storting skal ha ansvaret for landbruksnedlegging er ei spekulativ framstilling.
Det er den totale landbrukspolitikken som er årsaka. Det er ein vilje styrt politikk i frå storting og regjeringar dei siste 20 åra. Ikkje prøv å framstill det som ei "bombe". Vist nokon blir overraska av desse tala har dei sove tungt i timen.
Norge er eit rikt lite land med høge levestandar og høge prisar. Her er små naturgitte forhold til å dreive storstilt industrialisert jordbruk, pluss at vi har begrensa klimatiske forhold så langt nord. Vist vil ha nokon til å gjere den "drittjobben", det å lage mat for oss, så må vi nokk betale for det. Vist ikkje kan vi gjere som no å la det sakte og gradvis døy stille hen.

John O Paulsen

19. februar 2010 - 21:29

Markedskonkurranse og jordbruk

En gang i blant tenker jeg! Forstår menneskene ikke konsekvensene av bedriftsøkonomi og problemstillingen den sterkestes rett! Ingen har garantier om at man vil overleve konkurransen. Lyset i tunellen er at når man river ned den ene produsenten, så oppstår den neste fordi vi må jo ha mat. Problemet er om alle har økonomiske midler til å kjøpe det man trenger for å overleve? Den effektive konkurransen legger selv de største økonomier i grus når situasjonen kommer ut av styring. Ja, Hva så? Gjennom 2-300 år har det markedsøkonomiske system vekslet mellom vekst, fallende fortjeneste, arbeidsløshet, sosial elendighet, konflikt, krig og sammenbrudd i den humane livsform som alle mennesker ønsker eller streber mot! Jordbruket er en forutsetning i krisetider for at befolkningen beholder fornuften ved at de får noe og spise når nøden er størst! Det er lett å tenne mennesker som lider til krig, ved manipulering av befolkningen. De har jo ikke mulighet til stå mot propaganda. Jf. Krigen i Irak og Afghanistan, samt CNN sin rolle til å hisse til krig. Jeg velger å se jordbruk, og økonomisk krise i sammenheng, da disse bestemmer harmoni eller anarki og nasjonal eller internasjonal konflikt!
Ja, så roter man i media med utsagn som; senterpartiet har sammen med sine rød grønne partnere klart å redusere bondens inntekter slik at 50% av gårdsbruket har blitt lagt ned. jf. debatt på NRK i dag,19.ds. Det er som man ikke forstår noe av prosessen i det markedsøkonomiske system! Ingen har garanti for å overleve, selv med aksjetegning eller statsstøtte! Skal vi beholde harmonien i vårt samfunn, når krisa tiltar i EU, ASIA, USA, osv og Norge krever dette at vi sikrer bonden slik at jordbruket holder oppe matproduksjonen i Norge! Miljø og klimakrise krever at vi bruker vår forstand og økonomi til å sikre vårt folk fra katastrofe, som kan komme i kjølvannet at eksisterende krise!

Knut Oterholm

20. februar 2010 - 11:41

politikk/jordbruk

en ting er iallfall sikkert,norske bønder har ingen til å tale deres sak ikke har de et parti som taler deres sak,og ikke har de fagforening som er på deres side.
bondelaget,og småbrukerlaget holder sin årlige krangel på stortingsgangen,mens regjeringa bestemmer hvor stor nedgangen i intekta til bonden skal bli i året som kommer
Så har vi detta svære udyret som vi kaller samvirke,tine,gilde prior osv osv
Tanken var god den gang de kom i gang,da var det bøndene som styrte disse bedriftene,men i dag er det samvirke som styrer bøndene i sammen med oslo sp,ap v,krf og send videre(sv)
politikerne bruker bøndene bevist for å sanke stemmer,ved hvert valg,og folket biter på samme agnet hver gang
jeg må få si jeg er glad jeg ikke er bonde,for lengre ned på rangstigen kommer man ikkenå som prostitusjon er borte

Pål Vedeld Djupvik

20. februar 2010 - 16:50

POLITIKK OG JORDBRUK

Mesteparten av pengene i jordbruksoppgjøret forvinner i det som kalles jordbrukssamvirket, bøndene skal og må drive privat firma.

Thomas Vermes / ABC Nyheter

21. februar 2010 - 17:15

Oppgjøret og samvirket

Saksopplysning: Landbrukssamvirket får INGEN tilskudd fra staten. Jordbruksoppgjøret er myntet på inntektene til den enkelte bonde.

Dette i motsetning til landbruksstøtte i EU. Der får også industrien, inkludert multinasjonale selskaper som Nestlé, betydelige overføringer fra EU.