ABC Nyheter

Den norske regjeringen krevde «drastiske kostnadskutt» på driftssiden for å bli med på emisjonen med 576 millioner kroner i SAS. Et av kravene var at de ansatte skulle bære sin del av byrden. Det gjelder spesielt pilotene og de kabinansatte, påpekte nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) da han redegjorde for deltakelsen i emisjonen tirsdag ettermiddag.

Les også: - SAS blir slukt levende

– Det blir tøft for dem, men det er enda tøffere å miste jobben, sa han.

Overfor NTB framhever han at pilotene og de kabinansatte har motsatt seg svekkelser i sine lønns- og arbeidsvilkårvilkår, selv etter langvarige forhandlinger med ledelsen. Nå er det kommet på plass en avtale som forplikter de to gruppene til å bli med på kostnadsreduksjoner på en halv milliard kroner.

Les også: Ordkrig mellom SAS og Norwegian

– Dette er en forpliktende avtale. Partene må selv å finne ut hvor innsparingene skal gjøres. Men det må skje raskt fordi dette er en betingelse for vår deltakelse i emisjonen, sier Giske.

Sparer 7,5 milliarder

Sammen med innsparingene som ble varslet i fjor skal SAS spare totalt rundt 7,5 milliarder kroner, og etter planen gå med overskudd i 2011. Så sent som i fjor måtte staten gå inn med 720 millioner gjennom en emisjon. Det var avgjørende, het det seg den gangen, for å sikre videre drift på levedyktige og konkurransedyktige vilkår.

– Prognosene den gangen var basert på overoptimistiske vurderinger av hvordan markedet ville utvikle seg. Derfor stiller vi denne gangen krav om at innsparingene skal skje på driftskostnadene, slik at SAS ikke er like sårbar overfor svingningene i etterspørselen, sier Giske.

Ikke viktig å eie

Giske poengterer at det verken er nødvendig eller viktig for den norske staten å eie et flyselskap for å sikre trafikk også til mindre lønnsomme steder i et langstrakt land i utkanten av Europa. Det var i sin tid den politiske begrunnelsen for eierskapet og etableringen av SAS.

– I dag tror jeg et rent privat flymarked hadde fungert, og vi har ordninger for å kjøpe tjenester i markedet – også på de rutene ut til distriktene som kanskje ikke er like lønnsomme, sier han. (©NTB) (©NTB)