abcpenger

LETTER PÅ KRAVENE: Regjeringen går nå inn for å utbetale lån til Island før statsminister Johanna Sigurdardottir har inngått en Icesave-avtale. Foto: Thomas Vermes
Islands krise:

Vil gi Island lån uten Icesave-avtale

Regjeringen har gitt beskjed til IMF og Island om at Norge nå går inn for å gi Island lån før Islands strid om en Icesave-avtale er på plass.

ICESAVE-SKANDALEN

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og  Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen er planlagt til 6. mars.

(ABC Nyheter): Regjeringen har ombestemt seg i den nye situasjonen som er oppstått på Island:

- Norge har gitt beskjed til Island og til vår krets i Det internasjonale valutafondet IMF at Norges posisjon er å slåss for at andre runde av utbetaling av lån til Island blir godkjent selv om en Icesave-avtale ikke er på plass.

Det forteller SVs finanspolitiske talsmann på Stortinget, Lars Egeland, til ABC Nyheter, etter et møte stortingsgruppa til SV hadde i ettermiddag.

President-veto ga rundsnu

Til nå har Norge stått knallhardt på at Island først må undertegne en gigantisk gjeldsavtale med Nederland og Storbritannia. Den skal sørge for at den islandske statskassa dekker tapene til hundretusener av utenlandske innskytere i den konkursrammede, private islandske nettbanken Icesave.

Først deretter kunne man gå videre med å utbetale hardt tiltrengte kriselån fra IMF og de nordiske landene til Island.

Etter at Islands president Olafur Ragnar Grimsson 5. januar la ned veto mot Icesave-avtalen som ble vedtatt i Alltinget, oppsto en ny situasjon. Utkastet til avtale, som mange islendinger frykter vil føre til offentlig utarming, skal nå ut til folkeavstemning 6. mars.

Dette førte til at de islandske regjeringspartiene, sosialdemokratene og de venstregrønne, for første gang gikk ut og ba om å få lån som ikke var betinget av en Icesave-løsning.

Måtte spørre to ganger

- Vår partigruppe har kommet fram til at det nå handler om å få Island godkjent for andre runde i IMF. På møtet i ettermiddag informerte politisk ledelse oss om at det også er regjeringens holdning, sier Egeland.

- Men det er jo helt nytt i forhold til regjeringens holdning til nå, om at Norge ikke vil ha noen utbetaling av lån før islendingene har inngått en Icesave-avtale?

- Ja, det syns jeg og. Derfor måtte jeg spørre to ganger om dette var offisiell holdning, sier Egeland, som ikke vil offentliggjøre hvem fra regjeringen som informerte stortingsgruppa om dette.

ABC Nyheter får opplyst at det var den politiske ledelsen i Finansdepartementet som orienterte ikke bare SV, men alle de tre regjeringspartienes stortingsgrupper onsdag ettermiddag.

Norge i IMF

I IMFs styre gjennomføres vurderinger av lånesøkere for å se om de oppfyller vilkårene for utbetaling. Der er Norge representert gjennom en felles, nordisk-baltisk representant.

- Det er Norges posisjon å slåss for den godkjenninga. Kommer det på plass, bør lånene utbetales uten å sette noen betingelse om at en Icesave-avtale er inngått. Island har sagt at de vil innfri sine forpliktelser, men det er altså ingen avtale på bordet, fortsetter Lars Egeland.

SV snudde i Norden

Inntil nylig har Norge holdt fast på Icesave-presset mot Island.

Og de nordiske landene sto på sitt ultimatum.

ABC Nyheter kunne så melde at SV var med på et fellesnordisk utspill sammen med sine søsterpartier, om å gi Island lån uten å stille Icesave-betingelser.

Følger etter Sp, Frp, Venstre og KrF

Senterpartiet har lenge ivret for å låne Island penger uten Icesave-betingelser.

- Nå må Norge se å få betalt ut lånene Island sårt trenger, har også Fremskrittspartiet krevd.

Allerede i desember vedtok Venstres landsstyre krav om eget norsk lån til islendingene.

-Norge kan og bør gi tilstrekkelige lån på eget grunnlag, uten å gå via IMF, da endel av disse kravene er helt urimelige. Så langt har den rødgrønne regjeringen ikke gjort nok. Man følger retningslinjene fra IMF uten å ta egne initiativ, uttalte Venstres landsstyre.

I stortingsdebatten om nordisk samarbeid gikk også Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide varmt inn for å gi Island lån uten hensyn til Icesave-striden.

Høyre: Endring er innblanding

Høyres nestleder, stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vil derimot ikke støtte KrFs initiativ nå. Han mener det ville være en innblanding i den islandske folkeavstemningen å forandre norsk politikk nå.

- Jeg syns ikke tiden er inne for den diskusjonen rett i forkant av folkeavstemningen på Island. Det kan skape urealistiske forventninger og oppfattes som en innblanding i debatten i forkant av avstemningen 6. mars, framholder Sanner.

Kristelig Folkeparti har fremmet et konkret forslag om at Norge snarest må gi forsikringer til Island om lån uavhengig av Icesave.

Snuoperasjon eller ikke?

Etter at denne artikkelen ble publisert, ber Lars Egeland om å bli sitert på følgende: 

- Dette er ingen snuoperasjon fra regjeringa.

Han viser til uttalelser fra finansminister Sigbjørn Johnsen til islandsk presse for to uker siden om at Norge ikke kobler Icesave og IMF.

En sjekk ABC Nyheter har gjort i Morgunbladid 21. januar, viser derimot at Johnsen blir sitert på det motsatteSelv om det ikke er noen formell kobling mellom Icesave-striden og IMF-lån, ser det ut til at Icesave vil påvirke utfallet, sier Johnsen der.

Artikkelen er oppdatert med flere opplysninger.


 

Lesernes kommentarer

Selvsakt...

Skal vi hjelpe våre naboer. Det er det folkeskikk i.
Men for all del bør disse pengene brukes av oljefondet, og ikke av våre skattepenger. Det blir etter dette sikkert lett å få med seg Island fullt og helt i vårt ønske om delingslinjen i Barentshavet overfor Russland.

Icesave...

Skulle bare mangle. Det er jo broderfolket vårt!

Bra Stoltenberg!

Endelig en beslutning hvor jeg er enig med AP!

Bedre sent enn .....

Det satt langt inne , men det er bra det kommer nå !

Bra!

Om Norge burde utbetale laan til Island har jeg ingen synspunkter paa, for prinsippielt saa boer man ikke laane penger til folk som ikke kan betale tilbake. Hva er Islands planer for aa invistere pengene som skaper vekst i oekonomien og produksjonen slik at de blir i posisjon til aa betale tilbake? Dette er ting jeg haaper de som deler ut laan har oversikt over, for vi har nok av land i den tredje verden som er gjeldsslaver til IMF og aldri vil komme ut av ufoeret, noe som i praksis gjoer at de er under mer fremmed kontroll naa enn under kolonitiden.

Men at regjeringen i denne saken har opptredd som om Norge var et britisk lydrike og presset Island fant jeg forkastelig, saa en holdningsendring er bra!

Jeg haaper ogsaa denne saken er en vekker til folk om hva som kan skje naar staten staar som garantist.

Å HJELPE ISLAND!!

Naturligvis er det vår menneskelige plikt å hjelpe, men hvis den Islandske staten vil bruke pengene til å betale tilbake tapet til Engelske og Nederlandske rentejegere. Da mener jeg at vi ikke må utbetale lånet, men kun for å hjelpe Island på føttene igjen slik at de kan betale lånet tilbake.