ABC Nyheter

Vi skrur tiden tilbake litt mer enn ett år.

De store økonomiene i den industrialiserte delen av verden står fortsatt på kanten av stupet med blikket rettet mot avgrunnen. Finanskrisen har ført til en fullstendig bråstopp i verdensøkonomien.

I USA senker man renten til så nær null som det er praktisk mulig å komme. Resten av verden følger etter. Her hjemme tar sentralbanksjef Svein Gjedrem markedet på sengen ved å kutte styringsrenten med massive 1,75 prosentpoeng på rentemøtet før jul.

Opposisjonspolitikere, økonomer og andre eksperter har i lang tid ropt på håndfaste tiltak fra regjeringen. De lar imidlertid vente på seg.

Men 26. januar 2009, for nøyaktig ett år siden i dag, klemmer den rødgrønne regjeringen til med en krisepakke verden knapt har sett maken til.

Størst i OECD
Ett år senere konstaterer sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets med at det var en kraftig og stor pakke som ble presentert.

- Da vi på forhånd tippet på hvor stor den skulle bli, lå vi syv, åtte milliarder kroner lavere, sier Juel til DN.no.

Regjeringens krisepakke, som fikk navnet «Tiltak for arbeid», var på tilsammen 20 milliarder kroner. Og i tillegg til selve stimulansen gjennom tiltakspakken var statsbudsjettet for 2009 allerede på den ekspansive siden. Samlet økte bruken av oljeinntekter med 55 milliarder kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende tre prosent av bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge.

- I forhold til størrelsen på økonomien er stimulansene som Norge har gitt større enn noe annet OECD-land, konstaterer Juel. FungerteEtt år etter er det mye som tyder på at pakken har hatt betydelig effekt. Ved inngangen til 2009 fryktet et stort flertall av analysemiljøene en kraftig vekst i ledigheten. Men etter en foruroligende start på året bremset etter hvert ledighetsoppgangen markert opp.

Beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort viser også at utviklingen i privat sektor ville vært mye svakere uten myndighetenes ekspansive finanspolitikk (se faktaboks).

Også Juel mener at tiltakspakken har hatt betydelig effekt på økonomien her hjemme.

- Vi hadde hatt et mye større fall i bruttonasjonalprodukt (bnp) for fastlands-Norge. Fastlands-bnp ville vært rundt ett prosentpoeng lavere. Samtidig ville arbeidsledigheten vært betydelig høyere, sier Juel til DN.no.

- Vanskelig å holde igjen
Akkurat hvor mye høyere ledigheten ville vært tør han ikke anslå. Det som likevel er sikkert er at den sterke veksten i sysselsettingen i offentlig sektor fortsatte i omtrent samme tempo i 2009 som i årene før. Dessuten vet vi at pakken skapte økt aktivitet i privat sektor i form av investerings- og vedlikeholdstiltak i kommuner og i samferdselssektoren.

- Var det riktig å bruke så mye penger?

- Ja, med den usikkerheten vi hadde så var det riktig. Det som gjør et jeg er litt mer i tvil nå er at man igjen viser liten evne til å stramme inn igjen etterpå. Det er hovedproblemet med aktiv finanspolitikk. Det er veldig lett å pøse på med penger når man har så gode finanser som vi har. Men det er fryktelig vanskelig å holde igjen. Jeg trodde vel at en flertallsregjering ville ha større evne til å holde igjen, sier Juel.

- Forsvarer ikke oljepengebruken
Han er kritisk til at den massive oljepengebruken over statsbudsjettet øker også i år (se faktaboks).

Juel peker på at de fleste prognoser ved inngangen til 2009 pekte i retning av at bnp ville falle med både to og tre og fire prosent. På grunn av utsikter til en kraftig svikt i etterspørselen i privat sektor i form av lavere investeringer, eksport og privat forbruk, skulle offentlig sektor komme inn og demme opp for nedgangen.

- Nå er det vekst i privat sektor igjen. Selv om veksten ikke er så sterk at den skaper så mye vekst i sysselsettingen, så forsvarer det likevel ikke at vi skal sitte med et så høyt nivå på bruken av oljepenger når den i utgangspunktet var motivert av en ekstraordinært svak situasjon, sier Juel.

Blir rammet igjen
Norges Bank har allerede tatt konsekvensen av bedringen i norsk økonomi og hevet renten to ganger med tilsammen 0,5 prosentpoeng siden den historiske rentebunnen på 1,25 prosent i høst. Juel mener det er spesielt at renten er på vei opp mens vi fortsetter å øke bruken av oljepenger.

- Ja, det er igrunnen det. Når vi er alene om å ta renten opp fører det til at de er de som ble hardest rammet av finanskrisen som får tilstramninger nå, nemlig eksportindustrien. Når de endelig får litt lettelser fordi markedene ute begynner å fungere igjen, så kommer kronestyrkelsen. Det er akkurat derfor man burde holdt mer igjen på offentlige budsjetter slik at vi ikke hadde fremstått for mye som særegen med tanke på renteoppgangen, sier Juel.

Dette er blant det DN skrev for ett år siden:
De kraftigste tiltakene på 30 år
Her er krisepengene til bedriftene
- Dugnad for arbeidsplasser
Slik sikres jobbene
Krisemørte etter krisepakke
Norges pensjonsformue fordunster
- Lite til eksportindustrien