ABCNYHETER

(ABC Nyheter): Islands statsminister Johanna Sigurdardottir og hennes regjering har gått med på å forgjelde den islandske staten tilsvarende halve Islands brutto nasjonalprodukt.

Det skjer i den omstridte Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia - på tross av at den islandske staten etter EUs regler og den islandske bankgarantiloven, ikke har noe ansvar for å garantere tapte bankinnskudd.

Dette er den oppsiktsvekkende jussen som ligger under, idet islendingene snart skal stemme over Icesave-loven som deres parlament, Alltinget, har vedtatt.

Les også:

Islands president sa nei til å signere denne avtalen, men overlater til folket å beslutte.

EØS-reglene fritar

Icesave-avtalen binder den islandske staten til å betale ut over 30 milliarder kroner for innskuddene nederlandske og britiske kunder tapte etter konkursen i den private, islandsk-eide nettbanken Icesave.

EØS-avtalen forplikter Island til å følge EUs lovverk for å garantere bankinnskudd. Men ingenting i det tilsier at den islandske staten har ansvar for å erstatte de tapte innskuddene til kundene av Icesave.

Ingen protest

ABC Nyheter har fått innsyn i meldingen Island sendte 22. januar 1997 om hvordan landet tenkte å gjennomføre EU-direktiv 94/19EC om garantifond for bankinnskudd.

EU-direktivet pålegger alle land å ha et slikt garantifond, men stiller landene fritt i hvordan de vil oppfylle forpliktelsen. Statenes forpliktelse er å sørge for at en eller annen ordning blir etablert.

Islands lov om garantifond om bankinnskudd pålegger alle banker i landet å sette inn 1 prosent av sin forvaltningskapital i et fond som skal eies og styres av bankene selv. Staten har ifølge denne loven intet garantiansvar.

EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal påse at EUs lover følges i Island, Norge og Liechtenstein, har heller ikke reist noen innsigelser mot denne loven.

Les den islandske loven på engelsk her.

ESA holder fingrene av fatet

Det islandske bankgarantifondet ble altfor lite til å dekke tapene da nesten hele det islandske bankvesenet kollapset i 2008. Dermed ble staten sugd inn i konflikt med Nederland og Storbritannia.

Trass i anklager om at Island ikke oppfyller sine EØS-forpliktelser dersom staten ikke påtar seg Icesave-gjelda, har ikke overvåkingsorganet ESA sett på denne saka.

- Når det gjelder bankgarantiordningen på Island, er vårt utgangspunkt at Island har sagt de vil betale. Så lenge Island sier de vil betale dette, så har ikke vi noe standpunkt. Det vil jeg ikke gå ut med nå heller, sier ESA-direktør Per Sanderud til ABC Nyheter.

- Direktivet sier de er forpliktet til å ha en plan som beskytter disse innskyterne. Island har et privat fond som finansieres av finansinstitusjonene, legger Sanderud til.

- Politisk kontroversielt

- Det hevdes at den islandske staten likevel har et ansvar. Hvordan stemmer det med punktet i EU-direktivet om at systemet ikke "...må bestå av en garanti gitt til en kredittinstitusjon av medlemsstaten selv eller noen av dets lokale eller regionale myndigheter."?

- Jeg vi ikke si noe om biter av direktivet. Denne saken er så kontroversiell, svarer Sanderud.

- Island har gitt beskjed til oss om hvordan de har gjennomført direktivet. Vi gjennomgår slike skriv og ser etter om det ser OK ut. Gjør det ikke det, melder vi fra. Hvis vi ikke melder fra, er det heller ikke noen bekreftelse på at alt nødvendigvis er i orden, forklarer ESA-sjefen.

Island har imidlertid ikke fått noen negative signaler så langt om sitt lovverk.

Politisk vilje til ansvar

I bakgrunnsamtaler med islandske myndigheter får ABC Nyheter forklart at Alltinget både i forbindelse med forberedelsene til garantifondsloven og i Icesave-striden likevel ønsker å ta en politisk ansvar utover det loven foreskriver.

At de islandske parlamentarikerne ikke vil vedgå noe juridisk ansvar, går oppsiktsvekkende nok fram av den Icesave-loven som presidenten forkastet, og som skal ut til folkeavstemning.

Allerede i Artikkel 2 slår Alltinget fast at  

"Ingenting i denne loven innebærer en aksept av at den islandske stat var underlagt noen plikt til å garantere betaling av et minimum av kompensasjon til innskytere i de britiske og nederlandske filialene av Landsbanki." (ABC Nyheters oversettelse).

Kan kreve reforhandling

I den videre lovteksten forbeholder Alltinget seg retten til å gjenoppta diskusjoner om virkningen for en låneavtale dersom EFTA-domstolen eller andre domstoler kommer fram til at den islandske stat ikke hadde slike forpliktelser.

Paradokset for islendingene som ser ut til å måtte betale Icesave-gjelda over sine skattesedler, er at politikerne altså mener Island har rett til å få prøvet britenes og nederlendernes krav for en rett, samtidig som Alltinget ikke ønsker å benytte seg av denne retten nå.

Det kan ha sammenheng med den finansielle krisa landet er i, og som gjør Island avhengig av lån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norge og Norden og andre land.

Stoltenberg-regjeringen stiller ultimatum til Island om at de skal oppfylle Nederlands og Storbritannias Icesave-krav, som betingelse for å gi lån.

Les: Nordisk ultimatum for kriselån.

Les: Råkjøret mot Island.