ABC Nyheter

Det går da ikke an å behandle folk innen samme yrkesgruppe helt forskjellig. Engelskmenn og nordmenn gjorde samme jobb i Nordsjøen og ble offer for de samme skader og ulykker. De som var ansatt i norske firmaer eller den norske stat må få erstatninger fra oss. Folks tilknytning til den norske folketrygen bør være irrelevant.
Hvordan gjør de det i UK?

Helt enig at de skal behandles likt, tenk hva de har ofret for landet vårt! skader ulykker selvmord hva familiene har måtte og må gå igjennom.
De stolte sterke mannfolka som har gjort disse risikofylte jobbene hva har dem fått igjen?
Svik svik svik jeg skammer meg over å være Normann.
Tenke seg disse risikofylte dykkerjobbene og får dem problemer så skal dem pine disse tøffe sterke mannfolka helt ned til dem ikke orker å leve mer nei fy fanken sånn behandler vi ikke dem som tar på seg dissa jobbene for Norge.
Detta har pågått i så mange år har dere ikke det miste dårlig samvittighet når dere tenker på alle de som har tatt livet sitt for de orker ikke å bli behandlet som dritt.
Her er det snakk om tøffe ordenlig mannfolk som risikerer livet sitt som ikke får erstatning når de kommer ut for skader.
Hva skal til for å få dere til å ta detta alvorlig hvor mange må dø eller bryte helt i sammen.
Gjør noe og det fort.

Jeg tenker på alle de fortvilte familiene og barna som skal oppleve å se hvor grusomt pappa skal kjempe for rettferdigheten erstatning etter et sånt yrke.
Tragisk at samfunnet vil at unga skal se hvor vondt pappa skal ha det etter en ulykke og toppen av det ikke få den erstatningen han har krav på uten å knekke hele sterke mann far ektemann.

Dette er jo ikke første gangen myndighetene fraskriver seg alt ansvar. Dette bare føyer seg inn i en laaaang rekke. Til dere som jobber videre med saken vil jeg si: Ikke gi dere. Jeg og mange hundre tusen nordmenn støtter dere.

Tenk deg situasjonen: Først mister du din far eller ektemann i en arbeidsulykke i et annet land som fører til økonomisk og sosial elendighet for deg og din familie fordi familiens inntekt forsvinner og ditt eget land ikke har det trygdemessige ansvaret. Så får du vite at omstendighetene rundt den fatale dødsulykken var til de grader klanderverdig mot det andre landets ansvars- og kontrollmyndigheter som til overmål lyver og tåkelegger omstendighetene rundt ulykken og legger urettmessig skylden for ulykken på din far eller ektemann på tross av at det er myndighetene selv gjennom dispensasjoner på sikkerheten eller mangel på sikkerhetskrav som er årsaken til ulykken. Så får du mange år senere vite at du egentlig hadde pensjons- og tygderettigheter i landet arbeidet pågikk helt siden ulykken intraff, men fordi hverken selskaper, arbeidstilsynsmyndigheter eller politi meldte fra til trygdemyndighetene eller til deg om dette, så faller rettighetene bort på grunn av foreldelse. Så dukker det opp en kompensasjonsordning for skadde og omkomne pionèrer innen den farlige bransjen din far eller ektemann jobbet i, som fører til store utbetalinger til mange skadde kolleger av din far eller ektemann, også barn og ektefeller som er i en fullstendig nøyaktig lik situasjon som du selv er i, i forhold til kompensasjonsordningen - men når turen kommer til avgjørelse om ditt tilfelle hos de menneskene som skal avgjøre din søknad om denne kompensasjonen - så får du nei igjen! Med begrunnelse om at din far eller ektemann ikke var tilstrekkelig medlem av det andre lands trygdedekning, på tross av at han - og du - faktisk var dekket i dette landets trygd med hensyn til yrkesskade for invaliditet og død, men at dette altså ikke ble kjent for deg før det var for sent.

Den nemda i Norge som prisverdig nok har gitt grønt lys for erstatningsutbetalinger for mer enn 200 dykkere og for omkomne dykkeres etterlatte, herunder flere utenlandske som altså har mistet sine fedre og ektemenn under de mest kritikkverdige omstendigheter fra norske myndigheter. Den nemnda har klart å forskjellsbehandle de få resterende utenlandske etterlatte på en måte som det er vanskelig å fatte grunnlaget for, som det er vanskelig å fatte medmenneskeligheten og empatien i ved avgjørelsen, og som nemnda må begripe vil føre til ytterligere belastning for de etterlatte som fra før av har måttet gjennomgå og lide mer enn noen annen i vår harde, og fra myndighetenes side svikefulle og korrupte dykkehistorie offshore.

Som norsk dykker og tidligere fagforeningsmann i oljevirksomheten skal jeg bidra til å belyse dette skammelige forholdet utover den 15 siders rapporten jeg har sendt Nemnda, Arbeids og inkluderingsdepartementet, og til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som altså nå vender tommelen ned til de på alle måter mest rammede ofrene innen norsk oljehistorie og som skulle hatt innvilget kompensasjonen før noen. De etterlatte mener den uettferdige avgjørelsen ikke kan komme fra et parlament i et sivilisert samfunn, og jeg er helt enig.