ABCNYHETER

Kvinnerollen har gjennomgått en revolusjon de siste 30 årene. Der dagens gjennomsnittsbestemødre giftet seg, fikk barn og sluttet i jobbene sine tidlig i 20-årene, satser dagens unge kvinner på jobb og utdanning når de er i denne alderen.

Men de fleste dropper ikke mann og barn av den grunn, ifølge forskerne Trude Lappegård og Turid Noack ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Som en del av den nasjonale undersøkelsen «Livsløp, generasjon og kjønn» har de to sammenlignet norske kvinners praksis og holdninger knyttet til barn, familie og jobb i 1977, 1988 og 2007. Og mye har forandret seg.

I 1977 mente seks av ti kvinner at småbarnsmødre ikke burde jobbe. I 1988 mente knapt én av fire det samme, mens mindre enn én av ti hadde denne oppfatningen i 2007.

Samtidig økte kvinners yrkesaktivitet fra cirka 50 prosent i 1977 til 70 prosent i 2007.

– Det er bare 30 år siden det var vanlig å betrakte yrkesaktivitet og moderskap som to nokså uforenlige roller. I dag er det å kombinere jobb og barn helt vanlig for norske kvinner, og de fleste avviser altså at barna lider av den grunn, sier Lappegård til Forskning.no.

Mye til felles med mor

Selv om endringene har vært dramatiske når det gjelder kvinners forhold til jobb, har dagens unge kvinner mye til felles med mødrene sine. Også denne generasjonen prioriterer barn og familiedannelse høyt, for norske kvinner er faktisk like fruktbare som før.

Vi får fremdeles rett i underkant av to barn hver i gjennomsnitt, og andelen barnløse har bare hatt en liten økning, fra 10 prosent i 1977 til 13 prosent i 2007. Den store forskjellen er når barna kommer:

Gjennomsnittsalderen ved første fødsel var 23,1 år i 1977. 30 år senere var snittalderen økt til 28 år.

Noack forteller at man på 70-tallet bekymret seg for at stadig flere unge kvinner valgte høyere utdanning, i stedet for å få barn tidlig.

- Men vi ser altså at dagens kvinner ønsker seg og får omtrent like mange barn som forrige generasjon. De begynner bare barneproduksjonen noe seinere, sier hun og legger til at det ikke er vanlig å utsette barn til man er 40 av hensyn til karrièren, slik som visse medieoppslag antyder.

- Det er også interessant å merke seg at denne utviklingen har stagnert de siste årene. Norske førstegangsfødende blir altså ikke eldre og eldre. Gjennomsnittsalderen har stabilisert seg rundt 28 år, legger Lappegård til.

Gifter seg senere

Det er fortsatt vanligst å gifte seg i løpet av livet, men mange venter til etter at barna er født.

– Dette kan illustreres ved at gjennomsnittsalderen for inngåelse av første ekteskap er to år høyere enn gjennomsnittsalder for første fødsel, sier Noack.

55 prosent av barnekullet fra 2007 ble født utenfor ekteskap. Av disse ble åtte av ti født i samboerskap. Til sammenligning ble kun 12 prosent av barn født utenfor ekteskap i 1977.