ABC Nyheter

Ja, lønnstakere både i offentlig privat sektor bør gå ned i lønn. Selvsagt gjelder det ikke alle. Ansatte som tjener mer enn 500 000 bør iallfall gå ned i lønn..

I går var det ein undersøking frå (SSB) som omhandla dei med lav inntekt.
Der var det seks av ti yrkesaktive som tykte at lav inntekt var uproblematisk får å få endene til å møtes.
Dette varArne Andersen i SSB storlig overraska over.Det vart hevda at dei fann det vanskelig at nokon kunne leve av ein inntekt på 14.500 kroner i måneden.
Då vil eg seia at det er heilt vanlig med slike lønningar på golve i helsevesenet. Der i blandt er eg og det går veldig bra å leva på 14.500 i mnd.Eg sparer også penger,men eg er ikkje tilhenger av å kjøpe ting som eg ikkje trenger og sløsing er ut.
Eg trur at det kommer til å bli mange som lyt krype til korset i åra fram over og då vil slike som vi klara oss best. Då vi ikkje har tilvedt oss mange uvaner.

Ser at Asbjørn Svarva mener at alle som tjener mere enn 500 000 kr bør gå ned i lønn, det er klart at han ikke tjener det i året, missunnelsen kommer frem, janteloven gjelder fortsatt.
Hvordan skulle dette ordnes Asbjørn? De som har budsjettert etter en lønn over 500 000 kr med huslån, billån og andre forpliktelser skal inn på gjeldsordning? Meget korttenkt, det hadde vært bedre med skattelettelser fra staten i steden for lønnsøkninger slik at over tid ville dette problemet løst seg.
Regner med at du Asbjørn er kommet opp i en alder hvor du har utbetalt hus og annen hjeld, og nå sitter på din høye hest og forteller alle inkludert dine etterkommere om hvor flink og fornuftig du har vært hele ditt liv. Det er tull, det er du som tilhører dessertgenerasjonen og ikke de som sliter nå. Prøv å tenk litt, kanskje det ikke er uten grunn at du ikke rakk lenger opp til lønnsadelen, dine uttalelser minner meg mest om Stutum og Marve Fleksnes.

I gjennomsnitt må de norske lønningene ned 20% i forhold til dagens nivå hvis næringslivet skal bestå i framtiden.

Uten næringsliv, ingen jobb. Uten jobb, ingen skatteinntekter. Uten skatteinntekter, ingen trygd..............

Beklager at det ikke er innsett før........... men alt går snart nedenom og hjem....................

Hvorfor kan ikke vanlige folk få samme lønnsøkning som Jens Stoltenberg fikk sine
håndtlangere til å foreslå for han og sine stortingskolleger?

Jeg jobber i det offentlige og jeg nekter å gå ned i lønn. Av den enkle grunn at vi som jobber i det offentlige tjener uforholdsvis mye lavere enn de som jobber i det private. Hvis det offentlige har planer om å holde på eller skaffe kompetanse på viktige områder bør de derfor også lønne deretter. Hvis ikke kan vi akademikere forsvinne til det private arbeidsmarkedet!

Uansett bør man få en reallønnsøkning minst tilsvarende den årlige konsumprisindeksen. Men følger man en slik trend hvert eneste år så vil det private arbeidsmarkedet rykke ytterligere ifra, og det offentlige vil igjen være akterutseilt.

Jeg kan godt gå ned i lønn jeg,alle i Norge kan gå ned i lønn.

Ikke noe problem det,det er "bare" for myndighetene å sette ned skatter og avgifter det.

Ikke værre enn det.

dette har jeg altid sagt,det spiller ikke noen rolle hvor høy lønnen min er,det som er viktig
er hvor mye som er igjen når alle regninger er betalt.
Staten er som vi alle vet den største kjeltringen her,bare sjekk regningene deres for moms og andre avgifter.
Det nytter ikke for staten og be om moderasjon,så lenge det bare er ensidig fra arbeiderenes side.

I utgangspunktet må jeg si meg enig med de som helt avviser tanken på å gå ned i lønn, det være seg enten man tjener 300 eller 500 tusen, - av den enkle grunn at man tross alt legger levestandarden etter inntekt. Annerledes er det ikke, samme hvem eller hvor liten/stor inntekt man måtte ha.

En annen sak er at utviklingen og situasjonen fremover, kanskje vil gjøre at det blir lite å hente i kommende lønnsoppgjør - selv om vi har tradisjon for at visse nøkkelgrupper, faktisk også i slike tilfelle greier å skaffe seg fete påslag.
Men for de fleste vil det i beste fall bli moderate oppgjør, nok til at renteøkninger og økingene i de øvrige utgiftene kanskje gjør at man opprettholder en slags status quo, - selv om jeg for min egen del tviler på det. Hvis ikke noe uventet skjer, så tyder alt på at de aller fleste av oss antagelig må regne med en mindre eller større reduksjon i levestandarden - avhengig av ståsted, og ikke minst om man får beholde jobben inn i fremtiden.

Samfunnet vil opplagt bli både hardere og preget av at visse motsetninger kommer til å skjerpe seg, og i verste fall skape forhold som vi slett ikke ønsker. Verken fattig eller rik.
Sånn sett skulle jeg gjerne ha eid såpass mye naiv optimisme at jeg trodde våre folkevalgte er kloke hoder som vil finne ut av hvordan vi best bør ri denne stormen av!

Men den naiviteten forsvant dessverre for lenge siden.

Selvfølgelig har det noe med hvor mye en har igjen når alle regninger er betalt, men det har like mye å gjøre med dagens kravstorhet å gjøre. Hvem trenger et hus på 300 kvadratmeter for en fanilie på 3-4 stk? Er det ikke bedre med litt mindre plass og større hjerterom enn stor plass og lite hjerterom slik tilfellet er i mage hjem i dag?? Får en besøk så finnes det oppblåsbare madrasser, en trenger ikke å ta 3-4 ubrukte rom stående tomme i tilfelle det kommer gjester. En trenger ikke de aller siste moteklærne, en trenger ikke den hotteste bilen osv. Det er bare statussymbol og vi kan ikke ta de med oss i graven. Jeg tror at mange hadde hatt godt av å måtte klare seg med lite over en periode (da spesielt dem på stortinget) så hadde de kanskje satt mer pris på det dem har. Jeg er ikke misunnelig fordi om jeg ikke har stort hus eller flott bil for jeg er rik i form av barn og tantebarn, noe som er mye viktigere enn all verdens status symbol. Kan også nevnes at jeg har tjent både mye og lite i mitt liv så jeg har lært hva som betyr noe i livet.

Du er kvinne, og har forstått det jeg tror menn ikke "vil" forstå. Smil oversendt hilsen trådstarter.

Takk. Desverre er det som du sier mange som ikke "vil" se det og dermed oppdager for sent hva dem har gått glipp av (slik at de blir sitter der ensome når de blir gamle). Finnes jo sef dem som aldri oppdager det også.

Hvorfor skal Norge ha et økonomisk system som gjør at folk med ADHD, andre psykiske eller fysiske problemer må nøye seg med, kroner 14.000,- fjorten tusen pr måned (2008) på grunn av at funksjonshemningen hindrer dem i å ta fullverdig utdannelse på lik linje med de som klarer det? Er det en velferdstat verdig.
- Er Norge og ordet velferdstat bare en floskel og noe som myndigheter, politikere og andre kan bruke i taler og festlige lag uten å ta ansvar for de som ikke henger med i henhold til den definisjon vi selv har gitt i det økonomiske systemet vi lever etter.
- Synes du det er riktig at lønnstakere, organiserte, forbund, organisasjoner får lov til å bestemme hva de som faller utenfor skal leve av i kroner å ører?
- Myndighetene er også myndigheter for de svake i samfunnet, og må være den myndighet som sørger for at før det gis lønnspålegg til de som har mye fra før, gis det en levelig inntekt som gir en "normal" livskvalitet til de som ikke er med i lønnsfesten, som kommer den yrkesaktive parten av samfunnet til del.
Hvor alle vil ha mer, mer uten tanke på andre svake grupper i samfunnet. Står på barrikadene og presser myndighetene til å holde de svakeste nede.
- En bør kanskje tenke over at alle er forbrukere og medvirker til at arbeidsplasser opprettholdes! Faktisk også de som befinner seg nederst på den "velferdstigen"
_ Fordi det norske samfunnet holder sirka 10 % av befolkningen nede økonomisk, synes jeg ikke Norge kan påkalle seg å være en velferdstat for alle.

i nyere politisk historie, er det vi er vitne til nå. Det faktum at vi har en sittende regjering, som påberoper seg å være pådrivere av en rettferdig fordeling av godene i ett av verdens rikeste land, ikke gjør noe som helst for å bedre levevilkårene for de med laveste inntekter.

Å heve sosialhjelpssatsene, de laveste trygdeytelsene og de laveste inntektene.

Det er nærmest ufattelig at en politiker som Kristin Halvorsen, som har bygd seg opp en politisk karriere nettopp med å være et talerør for alle lavtlønte grupper, nå ser ut til å ha glemt hva hun og SV engang stod for.