ABCNYHETER

En fersk spørreundersøkelse fra Storbritannia knytter finanskrisen til en økning i søvnproblemer. Av de 1000 menneskene som deltok i undersøkelsen, oppga halvparten at de sover dårligere nå enn de gjorde for ett år siden.

Stress ble oppgitt som en viktig faktor; to tredjedeler mente at jobb- og pengebekymringer var årsak til deres søvnproblemer.

Ståle Pallesen som er søvnforsker ved Universitetet i Bergen, kjenner ikke til at det er gjort noen lignende undersøkelse her til lands.

- Men det vi vet er at bekymringer generelt er den faktoren som bidrar mest til søvnløshet, sier han til ABC Nyheter.

På lang sikt kan søvnløshet – altså det å ikke få sove – kunne forårsake utmattelse og depresjon, forklarer han videre.

- Søvnløshet er også relatert til fremtidige sykemeldinger og uføretrygd, sier Pallesen.

I en internasjonal studie som kom tidligere i år, konkluderte forskere fra University of Cambridge og University of California med at finanskrise er hardt for hjertet.

De kom fram til at på kort sikt øker dødeligheten med hele 6,4 prosent i høyinntektsland, mens den beregnede effekten i lavinntektsland er nesten fire ganger så høy.

Verst for grublerne

Psykolog Atle Dyregrov, som jobber ved Senter for krisepsykologi i Bergen, mener at personlighetstype og livssituasjon er avgjørende for hvor hardt krisen rammer den enkelte.

- Jeg tror nok ikke at finanskrisen har noen stor påvirkning på det norske folks helse generelt. Men det som vi vil se er at de som på forhånd grubler og bekymrer seg mye, får tilleggsbekymringer, sier han til ABC Nyheter.

- De som er ille ute økonomisk får også mye bekymringer, og vi vet at det påvirker kroppen vår. De kan blant annet få økt risiko for at immunsystemet ikke fungere så bra som det vanligvis gjør, og de kan oppleve lettere mentale plager.

Når det gjelder mennesker som jobber i finansinstitusjonene som rammes, så vil krisen i større grad kunne ha betydning for deres praktiske hverdag, forklarer Dyregrov.

- Noen mister jobben, og vi vet at arbeidsledighet er forbundet med mye helseplager.

- Inntjeningen kan reduseres eller i verste fall forsvinne, kanskje har de lån som de får problemer med å betjene. Dette vil medføre en rimelig grad av bekymring, men det skal opp til et visst nivå før det påvirker helsen, sier han.

Kan virke positivt

Dyregrov mener det er viktig å sette ting i perspektiv, og sier at for noen vil en krise som denne faktisk virke positivt.

- Det er forskning som tyder på at når vi har det vanskelig så lever vi sunnere. Så denne krisen har ikke nødvendigvis noen samlet negativ effekt, kanskje tvert imot.

- Det er også de som konsentrerer seg om andre verdier i krisetid - det er jo snakk om at folk flytter hjem til mamma – folk søker sammen mer, støtter hverandre, snakker mer fordi man har et viktig samtaleemne, alt dette kan virke positivt.

- Det er også viktig å huske på at slike økonomiske kriser er små i forhold til de kriser som for eksempel rammer foreldre som mister barn eller barn som mister foreldre, sier krisepsykolog Atle Dyregrov til ABC Nyheter.

Kilder: BBC og Globalization and Health