Forsker Torbjørn Eika i Statistisk Sentralbyrå spår raskere rentenedgang og  større arbeidsledighet. Foto: Scanpix

Nå kommer nedturen for AS Norge

I august trodde SSB at Norge kom til å gå tørrskodd gjennom krisen. Nå varsler de en klar svekkelse av AS Norge. Sjekk spådommene her.


Da Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem sine økonomiske prognoser i slutten av august mente byrået at selv om også Norge merker det barske globale finansklimaet, kom vi bare på det verste til å miste litt av farten i økonomien.

Les også: - De har stelt huset sitt dårlig

Nå har pipen fått en helt annen lyd:

- Uroen i internasjonale finansmarkeder har ført til at forutsetningene for den prognosen for norsk økonomi som SSB publiserte i slutten av august, er vesentlig endret, skriver SSB i en pressemelding.

Kraftig redusert

På bakgrunn av den siste utviklingen har SSB derfor analysert utsiktene for norsk og internasjonal økonomi på nytt.

Les også:

- Finanskrisen har ført til økt rentenivå og kursen på norske kroner har svekket seg betydelig, mens særlig dollaren har styrket seg. Allerede før krisen satte inn for alvor midt i september, hadde veksten i norsk økonomi blitt kraftig redusert. Arbeidsledigheten har så langt vært stabil og inflasjonen har økt markert, skriver byrået.

Men ledigheten kommer til å øke mer enn ventet i tiden fremover. Prognosen på en arbeidsledighet på 2,8 prosent i 2008 ligger fast, mens den skrus opp fra 2,8 prosent til 3,2 prosent i 2009.

- Den internasjonale finanskrisen vil gi klart svakere vekstimpulser fra utlandet enn tidligere antatt, og sammen med dagens høye pengemarkedsrenter vil det bidra til svak BNP-vekst i 2009. Arbeidsledigheten vil derfor øke fremover, spår SSB.

Lavere styringsrenter

SSB antar nå at den norske pengemarkedsrenten kommer til å endres i takt med euroområdet, med litt tidsetterslep. Våren 2010 regner byrået med at den norske pengemarkedsrenten er nede på 3,5 prosent, mot dagens styringsrente på 5,75 prosent. Rentene i pengemarkedet ligger i dag langt over styringsrenten.

- Til tross for de høye rentene i Norge har finanskrisen så langt bidratt til en svekkelse av kronekursen. En vedvarende høy norsk renteforskjell, sammen med en antakelse om at finanskrisen blir løst, bidrar til en forventet styrking av kronen mot euro, til knapt 8 kroner i 2010 og 2011.

Som årsgjennomsnitt ventes den importveide kronekursen å svekkes med 3 prosent fra 2008 til 2009 for så å bli styrket tilsvarende i 2010.

Motstridende impulser

Mens norsk økonomi fortsatt stimuleres gjennom finanspolitikken og økte petroleumsinvesteringer, vil en klart svakere internasjonal konjunkturutvikling bidra til å svekke norsk eksport fremover, ifølge SSB.

- På kort sikt vil høyere utlånsrenter og vansker med å få lån i private kredittinstitusjoner føre til lavere investeringsetterspørsel fra husholdningene og foretakene. I motsatt retning trekker en svakere kronekurs som gjør at konkurranseevnen bedres noe, skriver byrået.

Tror på boligbunn neste år

På lengre sikt regner SSB med at investeringene i fastlandsnæringene vil utvikle seg svakere og at en mer avdempet utvikling i husholdningenes konsum vil fortsette. Færre nye boligbygg peker i retning av fortsatt fall i boliginvesteringene, en utvikling som vil fortsette lengre ut i tid enn tidligere anslått.

SSB tror boligprisene vil falle med 0,6 prosent i 2009, før de klatrer med henholdsvis 1,9 og 6,3 prosent i 2010 og 2011.

- Samlet sett gir dette en relativt svak vekst i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien gjennom neste år og inn i 2010. Bedrede internasjonale konjunkturer og økte stimulanser fra både pengepolitikken og finanspolitikken vil bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp i 2011, skriver SSB

Her er de viktigste prognosene (forrige prognose i parentes)

2008

2009

2010

Arbeidsledighetsrate

2,7 (2,7)

3,2 (2,7)

3,8 (3,1)

Pengemarkedsrente

6,4 (6,3)

5,5 (6,1)

3,7 (5,3)

Råoljepris (i kroner per fat)

560 (576)

473 (552)

460 (566)

BNP (vekst i prosent)

2,4 (2,5)

1,4 (1,9)

1,1 (1,9)

Konsum i husholdningene (vekst i prosent)

2,3 (2,6)

1,8 (2,9)

2,0 (2,9)


DN.no kommer straks tilbake med mer.

Lesernes kommentarer

Statistisk sentralbyrå

Jeg syns det er på tide at Statistisk sentralbyrå ser seg litt rundt. fantastisk at desse folka kommer
med sine komentarer når noe har skjedd hvor har dere beholdt dere siste året?

Kor har leiinga vore.

Det vi ser i dag har vore på trappene lenge, men det er som alt anna her i verden det må nermast eit jordskjelv til før nokon reagerer.
Det som skjer i dag er reslutat av grådigheit. Verken meir eller mindre.Å som kjent er det eit av dei 7 dødssyndene.
Så markede reagerer på grådigheit så enkelt er det.

Så forutseende. :)

Er det unge gutter fra BI som styrer SSB nå?
Som opplever sin første finans"krise".?

Det Aase skriver over her er forsåvidt en mer prosaisk beskrivelse av hvordan pyramidespill - hikk- finansmarkedet fungerer.
Det er basert på noe reelle verdier/substans, men i hovedsak på psykologi/papirflytting.

Når det gjelder reelle verdier.

Noen av oss har sett "boligkriser" før.
Foreløpig er vi ikke der.
Da skal vi se halvering av verdier (og litt til).

Hukser vi kjøpte 4-roms til 200k i 83.
Den var oppe i noe over 400k før forrige "krasj" ("jappetiden") i slutten av 80-tallet.
Disse ble så omsatt for ned mot 160k, for så å stige til langt over millionen nå.

Noe som huser Nevi/Iven og Multikort?

Er noen tilsvarende "institusjoner" som renskes bort nå fremover.

Nedturen(e) rammer de som har lite fra før/de "uheldige etterdilterne".
De som sitter på toppen av pyramiden(e) vinner uansett.
Snart har de muligheten til å kjøpe inn råbillige eiendommer/aksjer som ila neste "runde" vil stige til det mangedobbelte.
Før de inkasserer gevinsten og starter en ny "krise".

PS.
Det var elendig håndverk av bankene med 100% finansiering av overprisede eiendommer, kreditter/smålån til nærmest uteliggere som var "forklaringen" til forrige krakk (slutten av 80-tallet).
Dette kommer til å gjenta seg i det uendelige. :)
En forskjell fra forrige runde er at vi nå (lettere) ser hvordan hele verdensøkonimien påvirkes av ulike land/aktører.

KRISE, NEDTUR - for hvem?

VEKST i BNP. VEKST i konsum. Altså blir den virkelige nedturen for de som blir ledige. Om de skal få dele jobbene med oss som har, eller få høyere ledighetstrygd - det bestemmer politikerne (og vi).

Om arbeid er et gode, og penger er et gode, bør vi ikke da dele på det?

En leilighet kjøpt for ca 200.000,- for 25 år siden, som Geir over her skriver, burde, med en normal prisvekst på drøye 3%, idag gått for ca 500.000,-. At oppturen har vært kunstig bratt, slik at den for 1 år siden kunne selges for over 1 mill., viser at det ikke har vært styring med noe som helst. Markedet, galskapen, grådigheten og dansen rundt gullkalven har fått råde fritt.

At prisen på leil nå justeres ned mot det normale, burde ikke forundre noen.

Kanskje vi kan lære av dette at de få småbøndene vi har faktisk ikke er så ille, og ikke bør mobbes over en lav sko?