ABCNYHETER

Foto: Scanpix

Da George W. Bush ble president den 20. januar 2001 var USAs nasjonalgjeld 5,727 billioner dollar. For øvrig, en billion er tusen milliarder.

Under de åtte årene med Bush i Det hvite hus har USAs gjeld eksplodert. Det nyeste tallet fra det amerikanske finansdepartementet viser at USAS nasjonalgjeld nå er på over 9,849 billioner dollar.

Det er den største gjeldsøkningen under noen president i USAs historie og utgjør en økning på 72 prosent i Bush' regjeringstid.

Med redningspakken på 700 milliarder dollar som Bush prøver å få gjennom Kongressen, er USAs gjeld ventet å øke enda mer.

5.000.000.000.000

Godt gjemt i krisepakken som skal godkjennes av amerikanske politikere har CBS News funnet at president Bush ønsker å få tillatelse til å øke USAs gjeld til 11,315 billioner dollar. Det tilsvarer ufattelige 65 tusen milliarder kroner. Skrevet på en annen måte ser USAs ufattelige gjeld snart slik ut: 65.000.000.000.000.

Til sammenligning var vårt eget oljefond - Statens pensjonsfond Utland - på 2000 milliarder etter andre kvartal. Siste måling av oljefondet inkluderer riktignok ikke den siste tidens børsras rundt om i verden.

Hvem låner USA fra?

Den største långiveren i USA er faktisk den største låntakeren: Rundt halvparten av USAs nasjonale gjeld er nemlig lånt fra USAs egne "sparepenger", penger som brukes på trygd og helse (Social Security og Medicare).

USA låner også mye fra andre land. Ifølge tall fra Financial Management Service, en del av det amerikanske finansdepartementet, var Japan USAs største långiver med 593,4 milliarder dollar ved utgangen av juli 2008. Kina har lånt ut 518,7 milliarder, mens Storbritannia er USAs tredje største kreditor med 290,8 milliarder dollar i lån.

Norge er faktisk USAs 12. største kreditor med 41,8 milliarder dollar utlånt.

Det gjør Norge til en større kreditor enn langt større land som Tyskland, Canada og Nederland. At Norge er så høyt på listen er en naturlig følge av Statens Pensjonsfond Utland, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken. Han synes det er mer interessant å se hvilke andre land som er høyt på USAs kreditorliste.

Brennbar situasjon

- At Russland og Kina sitter som største nettokjøpere av amerikanske papirer er en brennbar, om ikke eksplosiv situasjon, sier Mork. Hvis den politiske spenningen øker mellom disse landene og USA, kan USA gå mot en uberegnelig fremtid.

- Allerede under Georgia-konflikten kom det kritikk i russiske medier fordi sentralbanken plasserte sine stadig voksende valutareserver i amerikanske statspapirer. De mente det var å finansiere fienden. Der ser vi allerede kimen til noe brennbart. Eller om det skulle komme til ny spenning i Taiwan-stredet, da kan det bli interessant.

Det er for øvrig ikke nødvendigvis landene selv som låner ut penger, det er i praksis alt fra individuelle investorer, selskaper og pensjonsfond som låner pengene - alle som har store mengder kontanter de ønsker trygt plassert, kan låne ut penger til amerikanske myndigheter gjennom obligasjoner.

Men ifølge Mork er Oljefondet så dominerende for Norges del at andre investorer ikke påvirker tallet vesentlig.

- Er det smart av et lite land som Norge å være så stor långiver, legger vi for mange av eggene i samme kurv?

- Det har jeg ikke lyst til å svare på. Da kommer man inn på investeringsstrategi. Det må ses i helhet, sier Mork.

(Kilde: Det amerikanske finansdepartementet)

(*1 = Ecuador, Venezuela, Indonesia, Bahrain, Iran, Iraq, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi Arabia, the United Arab Emirates, Algeria, Gabon, Libya, og Nigeria)
('2= Bahamas, Bermuda, Cayman Islands, Nederlandske Antiller, Panama og Britiske Jomfruøyene)

Les flere nyheter fra USA på Startsiden.