ABC Nyheter

EØS-motstanderen Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet brukte EØS-avtalen som argument for å nekte industriselskapene Hydros og Elkems tilgang til egen vannkraft fram til år 2066.

En høring som Stortingets energi- og miljøkomité avholdt om den såkalte hjemfallsordningen for vannkraft tirsdag kveld, rikket ikke olje- og energiministeren en millimeter i striden mellom de rødgrønne og opposisjonen. All kraft skal tilfalle det offentlige så snart de private selskapenes konsesjoner utløper.

Dermed er det klart at regjeringens lovforslag om styrket offentlige eierskap til norsk vannkraft, vil gå uforandret gjennom i Stortinget 22. september.

Det betyr at Hydros planlagte investeringer i ny fabrikk på Karmøy, kan gå i vasken.

Hydro har truet med å investere i utlandet framfor i Norge, dersom selskapet ikke sikres rimelig kraft i form av egne kraftverk. De gamle ordningene med at staten selger billig kraft til kraftkrevende industri, er ikke lenger lovlig som følge av EØS-avtalen. Dermed var det om å gjøre for industriselskapene å få beholde eierskapet til sine egne kraftverk, som gir strøm til selvkost.

Men en dom i EFTA-domstolen slo fast at hjemfallsordningen som har vært i kraft siden 1909, var ulovlig. Dermed kom regjeringen opp med forslag til ny lov om at alle kraftverk skal hjemfalle uten vederlag til det offentlige 60 år etter at de ble bygget.

Hørte på festbrems

Opposisjonspartiene på Stortinget ville imøtekomme industriens ønsker ved å si ja til regjeringens lovforslag med én forandring: At man utsetter tilbakeføringen av alle private kraftverk til 2066. Riis-Johansen og regjeringspartiene holdt på sitt, trass i at to av tre innkalte jus-eksperter hevdet at opposisjonens forslag er helt greit for EØS.

Tredjemann, professor Fredrik Sejersted fra Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo, var inntil nylig regjeringsadvokaten som førte hjemfallssaken for Norge ved EFTA-domstolen.

­- Jussen er ikke sikker. Men virkningen av opposisjonens justerte forslag er såpass uklar, at dette vil være å gamble med hele modellens EØS-robusthet, sa Sejersted.

- Det vil være farlig å utfordre EFTA-domstolen. Min oppgave har i syv år vært å forsvare et størst mulig juridisk handlingsrom for regjeringen. Men på dette spørsmålet må jeg være festbrems. Det er en rolle jeg ikke er særlig bekvem med, bemerket han.

- Ett fett for EØS

Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo og advokat Stein Ove Solberg, advokatfirma Arntzen de Besche, slo begge fast at opposisjonens forslag var helt uproblematisk i forhold til EØS-retten.

- Er du åpen for en ny vurdering av å la industrien beholde kraftverkene fram til 2066 etter jus-ekspertenes uttalelser, Terje Riis-Johansen?

- Nei. Denne høringen har vært veldig klargjørende. Usikkerheten ved å forandre vårt opplegg er så stor, at det ikke er tilrådelig å gå inn for, sa statsråden til ABC nyheter umiddelbart etter høringen tirsdag kveld.

Står fast på bastant påstand

I et brev til Stortingets energi- og miljøkomité forut for tirsdagens høring, gikk statsråd Riis-Johansen så langt som å slå fast at opposisjonens forslag er ”i strid med EØS-retten”.

- Alle jurister vet at jus ikke er en eksakt vitenskap. Det er om å gjøre å gjøre modellen mest mulig robust mot anklager om brudd på EØS-avtalen. Regjeringens modell vil være vesentlig mer robust, sa Sejersted.

- Nei, det er ikke utenkelig, svarte han da Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen spurte om motforslaget kunne tenkes å bli godtatt.

Solvik-Olsen utfordret olje- og energiministeren til å moderere sin påstand om at opposisjonens forslag er direkte i strid med EØS-avtalen. Men Riis-Johansen holdt på sitt.

- Min holdning er at jussen gir Stortinget to alternativer, slo professor Erling Hjelmeng fast.

- Valget mellom regjeringens modell og opposisjonens justerte modell er EØS-nøytralt. Stortinget trenger ikke å ta hensyn til EØS ved valget mellom de to modellene, supplerte advokat Stein Ove Solberg.

- Det er tydelig at begge alternativer har like gode sjanser til å bli godtatt, konstaterte Høyres Ivar Kristiansen.

Falmende kampvilje?

- Jeg noterer at kampviljen mot EØS ikke lenger er hva den var. Og at man ikke har vilje til å ivareta industriens interesser, kommenterte Tord Lien (Frp) etter Senterparti-statsrådens uttalelser.

- Når det gjelder kampviljen mot EU- og EØS-systemet, har jeg ingen problemer med å definere dem som en svært god nabo. Så har vi noen saker vi er uenige om. Det er spesielt å høre at forholdet til industrien ikke interessant. Det norske hjemfallsinstituttet er 100 år gammelt. Daværende Hydro-sjef Sam Eyde gikk i spissen for et sånt system, slo Riis-Johansen tilbake.