ABCNYHETER

- Det er fortsatt store fattigdomsproblemer i Oslo, både i sentrum og i østlige bydeler, sier Ina Herrestad ved selvhjelpskontoret Batteriet i Storgata i Oslo.

- Problemet er at mye av den ikke synes.

- Den synlige fattigdommen med et økende antall tiggere er på gata er selvsagt påfallende, men den faller ikke under norsk fattigdomsproblematikk.

Regjeringen har på ingen måte avskaffet fattigdommen i Norge. Herrestad forteller at antallet organisasjoner som arbeider med fattigdomsproblematikk øker, og at det er positivt.

- Det negative er at de trenger å organisere seg i det hele tatt. Regjeringen har på ingen måte avskaffet fattigdommen i Norge, sier hun.

Ekstreme utslag

Tall og rapporter fra blant annet Statistisk Sentralbyrå og FAFO viser at Oslo er Norges fattigdomshovedstad.

Og den mest ekstreme fattigdommen i Norge finnes rett utenfor døren til regjeringen Stoltenberg, en regjering som gikk til og vant valget i 2005 med løfte om å avskaffe «fattigdom». Senere ble ordet «fattigdom» endret til «fattigdommen», uten at det førte til applaus fra verken de fattige selv eller de frivillige organisasjonene.

Siste offentlige statistikk for fattigdom i Oslos bydeler stammer fra 2001. Statistikken brukes imidlertid fortsatt som referanse. Tallene, som er justert for forskjeller i gjennomsnitts-inntekter i regionene, viser at Oslo ligger på topp. I hovedstaden hadde 8,3 prosent av befolkningen en inntekt under halvparten middelinntekt (medianinntekt). Tallet for Norge sett under ett er 3,3 prosent.

Fattigdommen var avskaffet av sosialdemokratiet. Når Velferdsalliansen kom på banen ble det klart at dette ikke stemte i det hele tatt. Tallene for Sentrum bydel viser ekstreme utslag. Dette er bydelen for de fattigste av de fattige, mens det er drabantbyene og Oslo indre øst som huser flest med lav inntekt. I Sentrum lå hele 20,6 av de registrerte innbyggere under halvparten av regionjustert middelinntekt.

- Nyere offisielle tall for regioner og husholdninger finnes ikke, sier forsker Magne Mogstad i Statistisk Sentralbyrå.

- Men det vi vet er at det på landsbasis ikke er skjedd noen store endringer. Og tallene baserer seg på husholdninger og folk med registrert adresse.

- Vi må også huske på at dette er før invasjonen av blant annet tiggere fra Øst-Europa. Sånn sett vil nok folk flest oppleve at fattigdommen har økt i Oslo sentrum, men det har ikke vi noen tall på.

Merker trykket

- Helt opptil slutten av 1990-tallet fantes det offisielt ikke fattigdom i Norge, sier Ina Herrestad ved Batteriet.

- Den var avskaffet av sosialdemokratiet. Når Velferdsalliansen kom på banen ble det klart at dette ikke stemte i det hele tatt.

I en FAFO-rapport fra 2007 kalt «Levekår på vandring – velstand og marginalisering i Oslo» vises det blant annet til at i hovedstaden er 70.000 personer under 67 år velferdsavhengige. Videre at andelen uføretrygdede i Sentrum bydel er 6,8 prosent, mot 4,6 på vestkanten og 8,5 prosent i drabantbyene.

Oslo kommune fordeler 9,5 milliarder kroner til bydelene gjennom et eget kriteriesystem. FAFO mener at midlene i stor grad fordeles i samsvar med forskjeller i behov. Samtidig pekes det på at det er mulig å treffe like godt med enklere kriterier for behov enn de som benyttes i dag.

En som merker det økte trykket i Oslo sentrum er kommunens akutte overnattingssteder. Bare i løpet av måneder er det blitt vanskeligere å finne bosted for natten. Og det gjelder ikke bare dem som er bostedsregistrert utenbys.

På organisasjonens nettsider forteller Håkon Løes og Marit Nybø i Kirkens Bymisjon at byråkratiseringen har gjort det bortimot umulig for sosialarbeidere å hjelpe mennesker uten fast bolig. De ønsker ikke å kritisere de ansatte på akuttovernattingsstedene, men retter sin kritikk mot politikerne i Oslo.

Regjeringen lover

Siste fattigdomsutspill fra regjeringen kom i april i år. Da annonserte leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Karin Andersen, at det er satt av 10 millioner kroner til å styrke grasrota i den norske fattigdomskampen. Seks av millionene gikk til Batteriet, som skal bruke pengene til å styrke organisasjonen og etablere fire nye selvhjelpssentre på Vestlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Samtidig signaliserte Karin Andersen at regjeringen vil rette sin støtte mot sine sterkeste kritikere; brukerorganisasjonene som arbeider for de fattige. Antallet organisasjoner av denne typen har for øvrig økt sterkt de senere årene.

Karin Andersen lover mer.

- Dette er en start. Jeg kommer til å kjempe for at denne potten blir økt i fremtiden, sier hun.