ABCNYHETER

Skevik har imidlertid ikke tenkt å gi seg. Han har vært i tenkeboksen og kommet fram til at han vil bli sin egen investor med en forholdsvis beskjeden startkapital. Klarer han i gjennomsnitt å doble innsatsen hver uke i 22 uker framover, vil han den 12. juli 2007 være god for 209.715.200 norske kroner.

Og da kan han bevilge seg en lang og fortjent sommerferie.

Men Skevik har innsett at han ikke greier dette alene. Han trenger rimelig mye hjelp for å nå sitt mål og vil derfor søke råd hos kjente investorer, finansmeglere og andre ressurspersoner med innsikt i de ulike finansielle irrgangene.

Kaare Skevik jr.

På ABC Nyheter kan du de neste 22 ukene følge Skevik i jakten på kapital. Den første Skevik har søkt råd hos er den medieprofilerte investoren Christian Vennerød, aktuell gjennom deltakelse i dommerpanelet i TV 2s gründerserie «Skaperen».

Uke 1:

Jeg griper mobilen, slår nummeret og venter. Spent. Christian er en gammel bekjent. Men, vil han svare? Og vil han i tilfelle hjelpe meg eller synes han dette ganske enkelt er for dumt? Jeg avventer mens ringetonen durer foruroligende høyt i øret, og med en svett og skjelven hånd undres jeg i mitt stille sinn på om dette egentlig er så lurt? Burde jeg kanskje se meg om etter noe annet å gjøre? Noe fornuftig, noe som... lenger kommer jeg ikke. For Christian er i den andre enden og svarer kjapt og effektivt som vanlig, mens hjertet mitt slår faretruende raskt.

- Christian her.

- Hei, Kaare,... Kaare junior.

- Nei, men hei sann!

- Står til?

- Bra.

- Hva gjør du for tiden?

- Akkurat nå har jeg fått meg en egen spalte i den nye nettavisen ABC Nyheter.

- Jaha, hva da?

- Økonomi.

- Hva! Du? Skal...skal DU skrive om økonomi?

- Mmmm...ja.

- He, he.

- Joda.

- Og hva kan så jeg hjelpe med?

- Jeg, altså jeg,...

Det stokker seg. Jeg puster dypt og prøver på nytt.

- Jeg, jeg trenger penger til et par prosjekter og sliter med å få med investorer. I stedet for å jobbe livet av meg, har jeg tenkt å bli min egen investor. Jeg har regnet litt, og kommet fram til at hvis jeg klarer å doble startkapitalen hver uke i 22 uker framover, vil jeg 12. juli sitte med litt over 200 millioner.

- Såpass ja.

- Mmm.

- Æ'kke det litt vel optimistisk?

- Vel, det er verdt et forsøk.

- Hvor mye skal du starte med da? Hvor mye går du inn med?

- 100 kroner.

- Hæ?

- 100 kroner.

- Du skal la 100 kroner vokse til å bli 200 millioner i løpet av 22 uker?

- Jepp.

- Sånn...sånn helt på alvor?

- Yes! Jeg gjør det imidlertid ikke alene. Jeg har med meg fem andre som går inn med 10 kroner hver og så går jeg inn med 50 kroner. På den måten sprer jeg risikoen.

- He, he, det høres jo egentlig ganske morsomt ut. Men det er vel heller tvilsomt om du greier det, å doble fra uke til uke?

- Har gitt meg selv litt slingringsmonn da. Tenker i gjennomsnitt og er klar over at enkelte uker kan være labre, mens andre uker kan det gå rett til himmels.

- Vel, vel,... er jo litt sånn daytrading dette.

- Weektrading. Og for meg er det egentlig det samme hva jeg investerer i. Kan like godt være en bruktbil som kan selges for dobbel pris uka etter, eller en kanarifugl for den saks skyld, bare investeringen gir god avkastning. Er helt åpen, hvis du skjønner?

- He, he. Uansett, det er jo en ny vri.

- Enig. Men,... vil du hjelpe meg?

- Tja.. Vet ikke helt. Har du tenkt noe over om du vil inn i aksjemarkedet eller prøve deg på andre investeringer først?

- Nei, egentlig ikke. Det er jo derfor jeg ringer deg. Målet mitt er jo i første omgang å ha doblet hundrelappen innen 22. februar.

- Hva med aksjemeglere? Har du noen kontakt med dem?

- Har en som skal hjelpe meg hvis vi går for aksjer.

- Jaha?

- Ja, en som jobber i Handelsbanken.

- OK. Men kan ikke han gi deg noen råd da?

- Jo, men jeg vil prøve å hente inn råd fra flere slik at jeg kan gjøre noen vurderinger underveis.

-Skjønner.

Stille. Christian tenker, eller så har han lagt på. Ikke vet jeg. Nå svetter jeg såpass at mobilen er i ferd med å skli ut av hånden. Jeg skifter grepet, tørker meg kjapt på en serviett og avventer. Så kommer det.

- Det må nok bli kanarifuglen eller noe annet på Finn.no. Hvis du skal doble på en uke. Du er jo dessuten så glad i Kanariøyene, og her må du satse med hjertet og ha flaks....

- Å?

- Egentlig er opplegget ditt umulig. Det fins ikke 22 doblingskandidater på rad. Jeg vet ikke om en eneste doblingskandidat på den nærmeste uken.

- Ok, og takk skal du ha. Men, hva er prisen på en kanarifugl? Holder det med en hundrings?

- Aner ikke. Men... hvis, altså hvis du mot all formodning skulle lykkes. Altså ikke nødvendigvis 200 millioner, men kanskje en del hundre tusen eller kanskje et par millioner når du er kommet halvveis. Hva gjør du da? Satser du videre eller hopper du av? La oss si at du har 10 millioner på konto og så satser du alt og taper rubbet på en dårlig investering. Tør du det? Orker du tanken på det? Hvis det skal være en investering som kan gi dobbel avkastning, må risikoen nok også ligge nær 100 prosent.

- Om jeg...altså...om jeg... det, det har jeg faktisk ikke tenkt over. Kan jeg ringe deg senere?

- Greit det. Og lykke til da.

- Jo takk.

Herregud! Så kjipt. Så utrolig kjipt! Visst er det noe dritt å være blakk, men det er jo ti ganger verre å være rik. Helt forferdelig! Grusomt! Tenk å hele tiden måtte tenke på at man kan miste pengene. Tape formuen på elendige investeringer og lignende. Alt i dass. Begynner å skjønne hvorfor så mange rikinger er så kjipe. De må jo ha et sant lite helvete hver eneste dag med å sikre og beskytte formuen. Gruble fra morgen til kveld, og avslutte dagen med å ringe kontofonen for å sjekke at alt er på plass. God natt mine små!

Men hva pokker gjør jeg? Hva om jeg sitter med ti millioner og det ennå er syv uker igjen? Jeg kan jo bare ikke hoppe av. Har jo lovet redaksjonssjefen å gjøre dette i 22 uker og så har jeg jo på en måte lovet leserne å stå løpet ut. For et dilemma, for et jævla dilemma. Rikinger tyr antagelig til krisepsykiatri, såpass skjønner jeg nå. Jeg tenker, går på utsiden med en kopp kaffe og tenner en røyk. Fem minutt senere har jeg bestemt meg. Og ringer Christian på ny.

- Kaare her.

- Heisann!

- Har bestemt meg. Jeg står løpet ut. Så får det bære eller briste. All or nothing!

Jeg er stolt over min egen besluttsomhet og vet at i første omgang taper jeg bare 50 kroner. Det kan jeg leve med!

- Flott, Kaare. Tøft...tøft at du tør. Hold meg orientert, da.

- Det skal jeg. Og igjen...takk for hjelpen.

Herregud! Loddet er kastet...

Hva synes du Kaare Skevik jr. skal gjøre? Skal han prøve seg på dette eller er forsøket for dumt? Har du noen råd til Skevik som kan hjelpe ham på vei? Her kan du skrive din kommentar.