ABC Nyheter

Trond Heier er pappa til ti år gamle Odin, og etter et års drakamp med skolevesenet har sønnen endelig fått hoppe over et klassetrinn, og har en mye bedre skolehverdag å se frem til. Hadde Odin bodd i Danmark kunne han ha begynt på en av tre eliteskoler for intelligente og begavede barn.

- Vi merket tidlig at han var forut for sin alder. Før han var i skolealder løste Odin ligninger med tre ukjente i hodet, forteller Heier.

I starten ønsket ikke familien å stresse så veldig med det. Men etterhvert som de la merke til at skolen begynte å bli kjedelig for ham, visste de at noe måtte gjøres. Og med støtte fra kontaktlæreren forsøkte de å få skolen til å legge opp et eget opplegg for Odin, men administrasjonen hadde ikke mye å tilby.

- Vi kunne få en ekstra spesialmattetime på 30 minutter hver fjortende dag, men da måtte Odin selv ta timen fra et friminutt, så det syntes vi ikke så mye om, forteller pappa Trond.

Foreldrene ønsker ikke at Foreldre & Barn- redaksjonen skal publisere bilder av sønnen.

God hjelp fra PP-tjenesten

Det var først da PP-tjenesten ble involvert at noe begynte å skje, og det tok cirka et år før resultatet var på plass. Det ble også gitt en kartleggingstest for Odin, hvor han fikk jobbe med materiell han ikke har fått noe som helst opplæring i, og resultatene var oppsiktsvekkende. Det var ikke lenger tvil om at gutten kjedet seg i timene han hadde, selv om det aldri var klager å høre fra hovedpersonen selv.

- Nå har han startet i sjette klasse, og det at han har hoppet over femte klasse har hjulpet ham. Odin trives godt i klasse, og har flere utfordringer nå enn tidligere, forteller Heier.

For dyrt å bytte skole

Han synes det er synd at det er så lite fokusering på å hjelpe de flinke barna i norske skoler, og familien vurderte en periode å flytte sønnen over til den internasjonale skolen. Problemet er bare at det er en fryktelig dyr affære.

- Det ville ha kostet oss flere hundre tusen kroner, og hadde også betydd at vi hadde vært nødt til å flytte, sier han.

Heier håper Norge også får liknende tilbud som barna i Danmark har gjennom skoler som Mentiqa.

- Skolene i Norge gjennom det regelverket som vi har er ikke kunnskapsutviklende, men kunnskapsbegrensende for de barna som raskt tar til seg læring, avslutter han.

Være med likesinnede

I Danmark har de sett utfordringene de begavede barna møter på de såkalte vanlige skolene og resultatet har blitt Mentiqa. Og i følge skolens ledelse er det kun fordeler med et slikt tilbud.

- Barna kan være sammen med likesinnede, og dermed føler de seg ikke på samme måte som på mange andre skoler, og forstår heller ikke at de er annerledes eller skiller seg ut. De får bekreftelse på at det er i orden å være seg selv, og se at det er flere andre barn som også føler det på samme måte, sier skoleleder ved Mentiqa-Odense, Nikolaj Andersen.

Han mener at statistisk sett er det 2-3 prosent av barn som har disse særlige behovene, og at det ikke finnes tvil om at Norge også trenger en skole for disse barna. I Danmark har de allerede tre slike skoler (i Aalborg, København og Odense), så det er ingen grunn til at ikke etterspørselen vil bli like stor i Norge.

- Spesialskolene gir barna et godt grunnlag for å klare seg senere i livet, understreker Andersen.

Bevare det sosiale

Assisterende rektor ved Lilleaker skole, Brit Boye Pedersen er ikke enig i at det bør bygges for mange eliteskoler i Norge, og mener det heller bør være fokus på en så tilrettelagt hverdag som mulig for alle elevene på skolen.

- Vi har en gutt hos oss nå som ligger flere hakk over de andre barna, spesielt i matte. Han får løse oppgaver laget for elever i syvende klasse, selv om han bare går i tredje, forteller Pedersen.

Han får oppfølging fra flere lærere i tillegg til Pedersen selv. Skolen ønsker heller at han blir i sin egen klasse og får ha den sosial omgangen med barn på sin egen alder, og hun har aldri opplevd at en elev har blitt flyttet opp en klasse slik Odin har.

Plikt til å tilpasse

- Vi er pliktig å tilpasse opplæringen ut i fra nivået til hver enkelt elev, og det gjør vi som best vi kan med de ressursene vi har. Skolen har blant annet et flott bibliotek hvor barna får hjelp til å plukke ut passende bøker, sier hun.

Og Lilleaker skole er heller ikke redde for å øke barnas kunnskapsnivå så høyt som mulig, for det er slik det må være i følge Pedersen.

- Av og til så ligger nok tyngden på å hjelpe de svakere elevene, og slik bør det være. Samtidig kan vi ikke glemme de flinkeste, avslutter Pedersen.

En unik skole

- Hva får elevene på Mentiqa som en vanlig skole ikke kan gi?

- Barna får en faglig utfordring på områder hvor de ligger langt foran jevnaldrende, og de kan også få god individuell hjelp og støtte til områder og arbeidsmetoder som de trenger litt ekstra hjelp på, sier han.

- Det unike på vår skole er også at vi ikke deler elevene etter alder, heller ut ifra nivået de ligger på, noe som fører til utveksling på tvers av aldersgrupper. Alt dette streber også andre skoler etter å oppnå, men Mentiqa arbeider nok mer målrettet og bevisst med nettopp dette.

Bygger selvtillit

Og ledelsen er helt klar på at skolen ikke står i veien for at barna skal gå overens med «alminnelige» barn, men at selvtilliten de bygger heller påvirker positivt.

- Hvis et barn ikke trives, ikke føler tilhørighet til en gruppe og ikke har god selvtillit, har han/hun heller ikke overskudd til å etablere gode sosiale kontakter til andre barn, sier Andersen og legger til:

- Men når et barn derimot føler seg stimulert, er blant likesinnede (som andre barn på vanlig skole er) og får ros for å være seg selv - ja så skapes et overskudd til å imøtekomme andre. Kun når man er sikker i seg selv har man noe å bidra med til det sosiale felleskapet, avslutter han.

Les også:

Alt om smarte barn

Fast leggetid gir smartere barn

Mat for hjernen