ABC Nyheter

Forskningen på mus med lav status kan peke mot hvordan mobbing kan bidra til langsiktig sosial angst på molekylnivået, melder PhysOrg.com.

Forskere ved Rockefeller University fant i en ny studie at mus som stadig ble plaget av dominerende hanner ble uvanlig nervøse i nytt selskap. Adferdsendringen ble fulgt av økt følsomhet for vasopressin, et hormon som er knyttet til en rekke former for sosial adferd.

Forskerne fant at kronisk sosialt stress påvirker deler av nervesystemet som har å gjøre med sosial adferd hos pattedyr, som paringslek, parforhold og foreldreadferd, sier Yoav Litvin.

- Endringer i deler av disse systemene har vært observert ved menneskelige sykdommer som sosial fobi, depresjon, schizofreni og autisme, sier Litvin til PhysOrg.com.

Litvin og hans kolleger ved Donald Pfaffs laboratorium for nevrobiologi og adferd satte opp et slags «skolegårdsscenario» der en ung mus ble plassert i et bur med større, eldre mus – en forskjellig mus hver tiende dag. Musene er territorielt orienterte, og utkjempet en kamp nykomlingen alltid tapte. Etter de ti minutter lange kampene ble musene adskilt i det samme buret med en skillevegg som holdt dem fra hverandre, men lot dem se, høre og lukte hverandre. Denne opplevelsen skaper stress for taperen.

Les også: - Voksne nettmobber like mye som barn

Traumatiserte

Etter en dags hvile settes testmusene siden sammen med ikke-truende mus av sammenlignbar størrelse og alder. De traumatiserte musene viste seg å være tilbakeholdne i «sosial omgang» med sine medmus, og foretrakk å holde seg på avstand sammenlignet med mus som ikke hadde blitt «mobbet». De viste også annen type adferd som har blitt knyttet til frykt og angst hos mennesker.

Forskerne ga også en gruppe mus et stoff som blokkerer vasopressinreseptorene i hjernen. Dette endret deler av deres nervøse adferd. Ved undersøkelse av musenes hjerne, særlig områder knyttet til følelser og sosial adferd, fant forskerne en økning i vasopressinreseptorene. Hos mennesker er hormonet vasopressin knyttet til aggresjon-, stress- og angstproblemer.

Litvin og kollegene skriver om funnene i denne månedens utgave av Physiology & Behavior.

Les også: Gutter mener de mobbes mer av læreren

For livstid

Mange studier av gnagere, primater og mennesker har vist at et tidlig psykologisk traume kan ha negative effekter på helsen livet gjennom. Litvin sier hans studie tyder på at ofrene for mobbing kan ha vansker med å danne nye forhold, og identifiserer rollen en bestemt vasopressinreseptor kan spille.

Dette gjør at man kanskje kan gi medisinsk behandling for ettervirkningene av slike traumer, mener Litvin.

- I tillegg har studier vist at det å danne og vedlikeholde positive sosiale relasjoner kan helbrede noe av skaden mobbing gjør.

Les også: - Anti-mobbeprogrammer virker