Forskerne skriver at myten om den lykkelige foreldrerollen er et moderne psykologisk fenomen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Overdriver barnelykke

Foreldre overdriver hvor lykkelige de blir av barna sine for å rettferdiggjøre hvor mye de koster.

Det er konklusjonen i en amerikansk studie publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Psychological Science, skriver forskning.no.

80 foreldre med minst ett barn deltok i undersøkelsen. Halvparten av foreldrene ble påvirket til å tenke på de økonomiske kostnadene ved å ha barn.

Dette ble gjort ved at de ble bedt om å lese et statlig dokument som estimerer at det å oppdra et barn frem til det blir 18 år koster mer enn 190.000 dollar, altså over én million norske kroner.

Den andre gruppen fikk samme informasjon, men leste også et dokument om de økonomiske fordelene ved å få barn, nemlig det at voksne barn ofte bistår gamle foreldre med både praktisk og økonomisk hjelp.

Deretter ble begge gruppene bedt om å gjøre en psykologisk test. Resultatene viser at foreldre som tenker over de økonomiske byrdene ved å ha barn snakker mye varmere om å ha unger enn de foreldrene som hadde et mer balansert syn.

De to forskerne bak studien, Richard Eibach og Steven Mock fra University of Waterloo, minner om at forholdet mellom barn og foreldre har endret seg mye opp gjennom historien.

- Det er ikke lenge siden barn faktisk hadde en økonomisk verdi og jobbet på gårder eller bidro med lønn utenfra. Etter hvert som barns verdi har gått ned, og kostnadene har økt, så har folk begynt å tro at det å være forelder er følelsesmessig givende. Myten om den lykkelige forelderrollen er dermed et moderne psykologisk fenomen, skriver de i en pressemelding fra Association of Psychological Science.  

Lesernes kommentarer

Barne kostnad

En far som ikke får se sine barn, har vel mer sorg enn glede. Men barnebidrag for et barn: 5300,- pr. mnd. x 12 = 63 600,- x 18 år = 1 144800,- + økonomisk støtte til videre skolegang blir jo en del penger før barnet kan klare seg selv.

Forskere er jo forpliktet til å mene noe

I det siste er det publisert en rekke forskningsresultater. En rekke av selvfølgeligheter som ikke er noe nytt. Det er som man himler med øynene over det man leser. Det er like dumt som om man skriver; - "Om man spiser mye så blir man mett". Eller " Den som lever lenge blir gammel".

Det virker som om de forsker for forskningen sin skyld. - Så har man noe å gjøre, samt får betalt.

At forskere er så oppsatt på å bli annerkjente og vellykkede, at de kopierer og stjeler fra hverandre er også avdekket i flere tilfelle. Se bl. annet linken under:

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=8412

http://www.aftenposten.no/helse/article1197709.ece

Roger
www.optics.no

Så om noen snakker

Så om noen snakker nedsettende om en person jeg er glad i og jeg forsvarer vedkommende varmt, kontra at noen omtaler vedkommende i rosende ordelag og jeg nøyer meg med å bekrefte uttalelsene....Beviser da dette at jeg egentlig ikke bryr meg så mye, men bare har behov for å beskytte egne revir?
Etter mitt skjønn er det helt naturlig at vi reagerer slik foreldrene her gjorde. Hva som er årsaken er nok mer individuelt enn hva "forskerne" her mener å ha kommet frem til. Jeg tror overdrivelser, i slike sammenhenger, kan være uttrykk for et behov for å skape balanse. Eller kanskje jeg bare syntes alternativet, der foreldre kun ser på barna sine som pengesluk, er uutholdelig?

Penger eller barn?

Det finnes ikke en sum i verden som kan kjøpe den glede og lykke det er å få barn.

Har man ikke opplevd det skjønner jeg diskusjonen, men uten barn lever man et halvt liv uten å vite om det og det er trist å tenke på.

En amerikansk studie på dette blir helt surrealistisk for oss her hjemme med tanke på hva skolegang, helse og forsikringer koster der.

Jeg våger å påstå at ytelsene via barnetrygd, fri helse og skole går omtrent i null med en nøktern livsstil. Velger man barnehage er det jo som regel en ekstra inntekt som dekker den egenandelen man betaler.

ENIG TIL TUSEN ERIK!!!

Å i det hele tatt sette det å ha barn opp mot det som det koster å ha barn er bare latterlig!!! Det er ikke mulig å sette pris på gleden det er å ha barn. Det man betaler for å ha barn får man igjen flere millioner ganger og jeg er fullstendig sikker på at uansett om noen foreldre av og til sukker over at barn må ha nye ting eller klær så er det INGEN som tenker "å herregud, HVORFOR fikk jeg barn!!!"

GIDDER IKKE LESE

Denne gidder jeg ikke lese engang , realt lavmål

1. Regnestykket med over 5000

1. Regnestykket med over 5000 i barnebidrag hver måned??: Jeg har aldri opplevd å få mer enn rundt tusenlappen i bidrag i måneden i de snart 17 årene jeg har vært i dét systemet - hvor feilet jeg?!
2. Et halvt liv uten barn?: Ingen kan si at det ene eller det andre er "best" - det må da være opp til hver enkelt? Hva med alle de som ikke kan få barn, er det ikke som et slag i magen til dem å si at de ikke har et fullverdig liv?
Eller de som faktisk av en eller annen grunn bestemmer seg for å ikke produsere en ny generasjon (de finnes faktisk) - kan vi si at de er dumme?
Da syns jeg det er verre med dem som får nye barn med jevne mellomrom fordi det er så "koselig" og de er så "søte" og det følger bidrag, trygd og støtte på kjøpet. Gjerne med like mange fedre som barn. De blir faktisk større, og skal følges opp og hjelpes til et konstruktivt liv som voksne, og ikke læres til å leve av støtte og stat!
Selvfølgelig følger det utgifter med barn, og mye bekymring attpåtil, men det er vel de fleste klar over, og vi bør vel med hånden på hjertet kunne si at vi er glade i dem uansett - det er jo faktisk vår "skyld" at de er her...

Regnestykket med over 5000

Du feilet da du ikke sa til Nav att barnet ditt ikke er hos pappa selv om det er det (far kan ikke bevise det motsatte ifølge nav uansett hvor mange vitner han har)og du feilet sikkert med å være i jobb. Far må betale så mye (han tjener ca 320000 kr i året tenker jeg) kun når mamma er uføretrygdet eller ikke tjener penger og dette gjelder for far selv om han har en annen familie to barn og arbeidsledig kone !

Hehe. Du kan nok ha rett der.

Hehe. Du kan nok ha rett der. Eller så feilet jeg da jeg ikke fant det bryet verdt å starte "krig" mot verken far eller nav for å hale ut mest mulig...
Har ikke hatt allverden med jobb, og har faktisk skaffet meg en temmelig kjernesunn familie med to småsøsken og en knakende grei stefar. Synes at vi burde klare å inkludere den eldste også innen budsjettet vårt, uten at jeg skal trenge å "stå på barrikadene" for å bortimot tjene på et vesen som ikke var direkte planlagt fra noens side. Så da kan jeg i hvertfall stå med rak rygg etterpå, og tenke at dette klarte jeg på en sivilisert og renhårig måte, uten å være samfunnet til last. Et fornuftig og selvtenkende ungt menneske kom det jammen ut av det også!! (",)

Alt måles i penger...

At alt skal måles i kroner og øre i dag er vel ikke noe nytt.Disse såkalte forskerne må jo også finne på noe og gjøre for lønna og alle stipender de mottar.
Vi må huske på at disse forskerne er mennesker som meg og deg.Hverken mer eller mindre.
Sunn fornuft er det beste fortsatt,tror jeg.
Gleden av å ha barn kan vel ikke måles i penger.Men klart det koster og ikke minst er et stort ansvar.
Til slutt vil jeg si at jeg tar all forskning med en" klype salt ".