Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Familien skulle fornye litt nede i vaskekjelleren.
Da dukker et gammelt skjelett opp under kjellergulvet i huset på Finnøy utenfor Stavanger.
Det tok flere år før det ble klart at det handlet om verdens eldste, nesten komplette isbjørn.
Fra mer enn 12.000 år tilbake – mens den siste isen etter istiden forsvant fra Sør-Norge.
En rad med tilfeldigheter ligger bak.
En familie på Finnøy som la skjelettet av det de trodde var en gammel ku, oppi en kasse og tok vare på det.
En ung gutt som tilfeldigvis kom i snakk med en geolog – som viste seg å være nysgjerrig nok til å ville kikke på de gamle beinrestene gutten fortalte henne om.
Og en liten gruppe forskere som fikk sin morsomste jobb noensinne da de gravde ut vaskekjelleren på Finnøy, for å lete etter mer av dyret.
Slik havnet den eldgamle isbjørnen på Arkeologisk museum i Stavanger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa den enorme innlandsisen over Nord-Europa smeltet for godt og vel 12.000 år siden, ble kanten på den store breen en stund liggende tvers over Skandinavia og Sør-Norge.
De første menneskene som fulgte iskanten mot nord, kan ha funnet fram til området rundt Stavanger omtrent på denne tiden.
Kanskje møtte de isbjørnen.
Nesten 600 kilo har hannbjørnen veid. Tennene røper at dyret døde 28 år gammel.
I dag er skjelettet av isbjørnen fra Finnøy litt nord for Stavanger, det best bevarte i verden etter en så gammel isbjørn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI magen hans lå det rester etter en sel. Var det den samme selen Norges første steinaldermennesker jaktet på?
Sammen med isbjørnen fant forskerne også en forkullet bit av dvergbjørk.
Forskerne i Stavanger mener det er lite sannsynlig at den lave tundravegetasjonen i området for godt og vel 12.000 år siden, begynte å brenne helt av seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenVar det ild steinaldermenneskene fyrte opp?
– Nå vet vi også at denne isbjørnen er et hybridindivid, forteller arkeolog Kristin Armstrong Oma ved Arkeologisk museum i Stavanger til forskning.no.
I isbjørnens DNA har forskere nemlig funnet arvestoff fra brunbjørn.
Det forteller oss at isbjørner og brunbjørner har produsert avkom sammen i et varmere klima.
– Isbjørnen vår levde i en tid da klimaet raskt ble varmere. Kanskje hadde isbjørnene som levde her den gangen for over 12.000 år siden som overlevelsesstrategi å pare seg med brunbjørn.
Isbjørnene stammer fra brunbjørner.
Men hvor lenge siden det er de to dyreartene skilte lag, har forskere lenge vært usikre på. Kanskje var det for så lenge som 4-5 millioner år siden. Kanskje var det en god del senere.
Løver og tigre kan få barn sammen. Det samme kan hester og esler.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen til forskjell fra disse dyrene kan en isbjørn og en brunbjørn få unger som selv kan bli foreldre.
De er ikke sterile.
Nettopp dette at isbjørner og brunbjørner kan få unger sammen som selv kan bli foreldre, gjør det vanskelig for forskere å fastslå når de ble til to ulike arter. De to artene kan nemlig ha blandet seg flere ganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenDu finner mer om isbjørner og brunbjørner som nå igjen kan få barn sammen nord i Russland, i denne saken hos NRK.no publisert 22. november 2022.
Tennene er kanskje det aller mest ulike hos isbjørner og brunbjørner.
– Hos isbjørnen fra Finnøy ser vi forandringer i skjelettet som vi til vanlig ikke finner hos isbjørn. Den har tenner som er mer primitive og ligner mer på brunbjørntenner enn hva dagens isbjørntenner gjør, forteller Oma.
Isbjørner har kinntenner med skarpe og rette kanter, lagd for et kosthold som utelukkende består av kjøtt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Brunbjørnen har mye mer avrundede tenner. Det er fordi den er altetende og har et kosthold som ofte består av mye bær.
Oma og kollegene i Stavanger ser altså spor etter begge bjørneartene hos dyret de har utstilt. Selv om det mest er en isbjørn som står på Arkeologisk museum i Stavanger.
Det var i 1976 at ekteparet Reidun og Sverre Asheim skulle utvide vaskekjelleren i huset sitt på Finnøy.
– Da de gravde opp under kjellergulvet, kom de over noen beinrester og andre ting de syntes var ganske ekle.
– Noen av beinrestene la de i en margarinkasse og satte den bort, før de støpte nytt kjellergulv over resten av beina som ble liggende igjen, forteller Oma.
Margarinkassa ble stående urørt i flere år og deretter gitt bort til en venn av familien.
– Sønnen hans sto en dag og fulgte med på en steinalderutgraving og kom i snakk med geologen Hanne Thomsen ved Arkeologisk museum.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hun ble nysgjerrig og ba gutten om å få se kassa med beinrestene.
Blant beinene i kassa var det spesielt et stort overarmsbein som fanget Thomsens oppmerksomhet.
Hva slags dyr var egentlig dette?
Zoologisk analyse avslørte raskt at det handlet om en isbjørn.
Da fikk forskerne Hanne Thomsen, Asbjørn Simonsen og Per Blystad fra Arkeologisk museum i Stavanger, sammen med Rolf Lie fra Zoologisk museum i Bergen, lov til å bryte opp gulvet i ekteparet Asheim sitt nye vaskerom.
Det blir det morsomste de har gjort i forskerkarrieren sin.
For forskerne gjør et unikt funn:
I et lag med leire litt nede i bakken finner de enda flere beinrester. Sammen med knoklene i meierikassa sitter forskerne nå med et nesten komplett isbjørnskjelett fra slutten på istiden.
Fra et sted hvor det neppe har vært isbjørner de siste 12.000 årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoe lignende var aldri blitt funnet. Gode bevaringsforhold i leira gjør at forskerne også finner deler av bjørnens magesekk.
Og den forkullede trebiten.
– Da vi fant isbjørnen, var det bare ni andre funn av isbjørn fra istida i hele verden. Og dette er fortsatt den mest komplette isbjørnen fra så langt tilbake, fortalte Hanne Thomsen til UiS sine nettsider.
Isbjørnen som museet i Stavanger har døpt Finn, døde ute på havet. Trolig på grunn av høy alder.
For om lag 12.400 år siden sank isbjørnen noen titalls meter ned på havbunnen. Der ble den raskt begravd under leire.
Da det enorme trykket fra ismassene hadde vært borte en stund, steg Finnøy opp av havet sammen med mye annet norsk kystlandskap. I dag ligger huset med vaskekjelleren hvor Finn ble funnet, godt oppe på tørt land.
Så ville tilfeldighetene altså at noen bygde huset og vaskekjelleren sin rett over laget med leire fra slutten på istiden der isbjørnen lå.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
