Nytt tiltak lekket fra Listhaugs integreringsmelding
Regjeringen lokker med 97 millioner kroner til kommunene for å få innvandrerkvinner og innvandrerungdom ut i jobb. Samtidig truer de med pisken.
Statsminister Erna Solberg (H) og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) besøkte onsdag Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Asker. Der presenterte de den nye lekkasjen fra integreringsmeldingen, som skal legges fram for Stortinget om en uke.
Regjeringen går inn for å utvide integreringsprogrammet Jobbsjansen, som til nå har vært rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner, til også å gjelde mer grunnskoleopplæring for innvandrerungdom.
– Det vi er opptatt av, er at ungdom får muligheten til utdanning raskt når de skal bosettes ute i kommunene, sier Solberg.
Jobbsjanse i tre deler
Ifølge Listhaug skal Jobbsjansen deles opp i tre deler: Ordningen for å få hjemmeværende kvinner ut i jobb, som ble innført i 2005, videreføres.
For det andre skal innvandrerungdom som trenger det, få tilbud om et ekstra år på grunnskolen. Målet er at flere skal fullføre videregående opplæring.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg kan selv tenke meg hvordan det er å bli satt inn i et klasserom uten å kunne norsk, og du skal følge den ordinære undervisningen. Det mener jeg er feil å gjøre mot disse ungdommene. Vi vil at de skal lykkes, sier Listhaug til NTB.
Tiltaket skal først og fremst gjelde ungdom med opphold i Norge. Men også de mellom 16 og 18 år som har sittet lenge i mottak, skal få et tilbud, ifølge Solberg.
For det tredje skal introduksjonsprogrammet kunne utvides fra tre til fire år for enkelte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette gjelder dem som trenger ekstra lang tid på å komme ut i arbeidslivet, som kvinner som aldri har vært i jobb eller som aldri har gått på skole, sier Listhaug.
Pisk og gulrot
Regjeringen legger 97 millioner kroner på bordet til Jobbsjansen. Sier Stortinget ja til forslaget, blir det kommunenes ansvar å iverksette tiltakene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig er det allerede store sprik mellom kommunene når det gjelder tilbudet til innvandrere og asylsøkere.
– Vi må lære av dem som gjør det best, slår både Solberg og Listhaug fast og viser blant annet til Ålesund, som har innført 11. klasse for innvandrerungdom, og til Harstad, der innvandrere får arbeidspraksis og språkopplæring på kommunale sykehjem.
Regjeringen er heller ikke fremmed for å bruke pisken for å få kommunene til å levere. Blant annet ønsker Listhaug å kunne holde tilbake penger inntil kommunene kan vise til konkrete resultater.
– Det er fornuftig å bruke både pisk og gulrot, sier integreringsministeren.
Ukjent regning
Imidlertid vil hun ikke si noe om hvor stor del av kommunenes utgifter til bosetting av enslige mindreårige som staten er villig til å dekke.
KS har krevd at staten må ta en større del av regningen, mens KrF vil at staten skal dekke 95 prosent av kostnadene.
– Disse spørsmålene får vi komme tilbake til, sier Listhaug.