Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Historien viser at militæraksjoner gjør det vanskeligere for jihadister å gjennomføre terroraksjoner i Europa, sier Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, til NTB.
– Men militæraksjoner kan medføre feilbombing, og sivile tap kan utnyttes av islamistene til å mobilisere, rekruttere og radikalisere, påpeker han videre.
Tirsdag presentert han sin nye bok om islamistisk terror i Europa fra 1994 og fram til i sommer. Seminaret var fulltegnet, og flere kjente forskere og kommentatorer var til stede.
I boka viser han at blant annet konflikter i muslimske land, som invasjonen av Irak, gir utslag på terrorstatistikken i Europa. Likevel mener Nesser altså at det å bombe grupper som IS og al-Qaida kan være nødvendig.
Samtidig påpeker han at terrornettverk over landegrensene må forebygges, og terrorceller i emning må stanses.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet omfattende, koordinerte anslaget i Paris blir neppe det siste angrepet fra jihadister i Europa.
– Det finnes en sterk, farlig aktør i Syria og Irak som har sagt klart og tydelig ifra om at de vil angripe Vesten hvis Vesten angriper dem. De har vist at de både kan inspirere til angrep og at de kanskje også har sendt ut terrorceller for å gjennomføre angrep, sier Nesser.
I boka «Islamist Terrorism in Europe: A History» kaster han lys over islamistiske terrornettverk som opererer på tvers av landegrensene i Europa, og hvor veteraner møter og inspirerer unge, radikale muslimer i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan deler medlemmene i en «idealtypisk» terrorcelle inn i ulike typer: fotsoldatene er de mistilpassede vi ofte hører om: arbeidsløse, kanskje med en kriminell bakgrunn eller problemer i familielivet. Blant fotsoldatene hører også «drifters» med, de som slutter seg til gruppa fordi en bror eller venn er med.
Artikkelen fortsetter under annonsenLederne er entreprenøren og protesjeen. Entreprenøren har en hellig overbevisning, evne til å manipulere, bygge nettverk og skape samhold, og har dannet bånd til militante grupper og transnasjonale nettverk.
Nesser understreker at «entreprenør» er et teoretisk begrep, men nevner Mikael Davud, dømt for å ha planlagt angrep mot Jyllands-Posten, som et eksempel fra Norge.
Tiltak mot fattigdom og ekskludering vil ikke stanse disse ledertypene, påpeker Nesser.
– Generelle tiltak for integrering vil i liten grad påvirke personene som er sentrale for å danne terrorceller. De er ofte relativt ressurssterke og har i prinsippet mulighet til å klare seg i samfunnet, sier Nesser.
Han sier noen av disse kan overbevises om å endre kurs.
– Men noen er så ekstreme at det ikke nytter å gjøre annet enn å rettsforfølge dem og forsøke å forhindre at de radikaliserer andre, sier Nesser.
Han mener det å sette inn integreringstiltak i et område som Brussel-forstaden Molenbeek, begrunnet med at det kan hindre terror, kan virke stigmatiserende og mot sin hensikt.
