Det kraftige regnværet førte til flom og oversvømmelser mange steder på Østlandet også torsdag. Her fra Rjukan hvor det gikk et ras i et boligområde natt til torsdag. Foto: Terje Prestårhus (NTB scanpix)
Grønne tak og gjenåpning av bekker må til for å takle ekstremregnet
Vann- og avløpsnettet i norske byer og tettsteder er ikke i nærheten av å takle det nye ekstremregnet. Alt overvann kan ikke lenger fraktes i rør, fastslår Norsk Vann.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Flommen på Øst- og Sørlandet:
De viktigste følgene av flommen på Øst- og Sørlandet denne uken:
- I Røyken i Buskerud evakuerte politiet onsdag 2. september en rekke hus etter at elva gikk over sine bredder og skapte flom i sentrum.
- Beboere i Tveitolia på Rjukan i Telemark ble evakuert på grunn av fare for ras.
- I Kværnerdalen i Oslo ble 70 barn evakuert fra Kværnerbyen barnehage. På Ellingsrud ble Munkebekken idrettsbarnehages 139 barn evakuert på grunn av flomfare.
- Alle de 39 elevene ved Falkenstein montessoriskole i Horten i Vestfold ble sendt hjem torsdag 3. september på grunn av flommen og rasfare.
- Vannføringen var svært stor i Kongsberg og Nybrufossen, og Lågen passerte nivået for 20-årsflom. Det ble lagt ut sandsekker og store steinblokker for å redde E134 ved Nybrufossen.
- Riksvei 7 ble stengt ved Lindelia mellom Gol og Hønefoss etter et jordras. Veien åpnes tidligst fredag kveld.
(Kilder: NTB, Lågendalsposten, NSB, Jernbaneverket og Statens vegvesen)
De siste dagene har styrtregnet på Østlandet og Sørlandet ført til store problemer en rekke steder. Flom og jordras har ført til evakuerte barnehager og skoler, stengt veier og toglinjer og fylt parkerte biler opp med vann. Forsikringsbransjen har fått inn meldinger om oversvømte kjellere i stort monn.
Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, vann- og avløpsbransjens interesseorganisasjon, sier problemene oppstår blant annet fordi dagens vann- og avløpsnett overhodet ikke er dimensjonert for så sterkt regn.
Les også: Fortsatt flomfare i ti fylker fredag
Forutså ikke
– De klimaendringene og nedbørsmengdene man ser i dag, var ikke noe man forutså i tidligere tider da det meste av ledninger ble lagt, forteller hun til NTB.
Dess mer tettbygd et strøk er, dess større er problemet. På steder med mye asfalt, mange hustak og stor bygningsmasse har vannet ingen steder å gjøre av seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet aller meste av dagens vann- og avløpsnett ble bygd ut etter 2. verdenskrig. Deler er over hundre år gammelt, mens gjennomsnittsalderen er rundt 35 år.
Ifølge en beregning Norsk Vann gjorde i 2013 trenger landets vann- og avløpsanlegg å oppgraderes og bygges videre ut for svimlende 490 milliarder kroner for å møte fremtidens behov.
Les også: Riksvei 7 stengt etter jordras - kan tidligst åpnes fredag
Artikkelen fortsetter under bildet...
Regn og flom gjorde store skader i Vikersund onsdag. Spesielt hardt gikk det ut over ICA butikken i Nærsenteret der flomvannet gikk rett gjennom hele butikklokalet. Massevis av ulike varer fulgte deretter med flomvannet ut gjennom dørene til dagligvarebutikken. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Åpne bekker
Hofshagen sier det også er behov for å tenke helt nytt om hvordan man skal håndtere overvann fremover.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Før var utgangspunktet at mye av overvannet i tettbygde strøk skulle føres ned i ledninger i bakken og at også mange bekker ble lagt i rør. Men med det nye kraftige nedbørsværet vil vi aldri kunne bygge store nok eller mange nok rør, sier hun.
Hofshagen sier man i dag i større grad heller er nødt til å forsøke å forsinke og fordrøye vannmassene enn å skulle frakte det bort. Det kan gjøres blant annet ved hjelp av «grønne tak» med vegetasjon, ulike fordrøyningssystemer som bassenger og dammer og ved å gjenåpne bekker og elever som tidligere er lagt i rør. Samtidig må en god del av ledningsnettet fornyes for å skille avløpsvann fra overvann, og for å få større rørdimensjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men dette er et stort arbeid som vil ta mange år og koste mye penger, fastslår hun.
Artikkelen fortsetter under bildet...
Enorme vannmengder i underganger og i veibanene førte til at biler på Lørenskog måtte berges onsdag. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Utvalg
Hofshagen sier noe som i dag gjør det krevende å takle problemet med økende overvann, er uklarheter om hvem som har ansvaret for hva og hvem skal betale for ulike tiltak.
– I dag kan kommunene for eksempel få
bruke vann- og avløpsgebyrene til å legge en bekk i rør, men regelverket sier ingen ting om hvem som skal betale for å lukke opp igjen en bekk og gjøre den mer robust mot flomvann, forteller hun.
Et regjeringsoppnevnt utvalg jobber for tiden med problemstillingene, og skal overlevere sin innstilling til klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) 1. desember.
Sjekk været der du er
– Det er stor forventning til hva utvalget kommer med, for det haster å få på plass et klimatilpasset regelverk, sier Hofshagen.
Hun sier kommunene også trenger gode planer, mer penger og mer personell for å klare å takle utfordringene med økt overvann og flom.
– Vi kommer nok heller ikke utenom at vann- og avløpsgebyrene må økes kraftig i mange kommuner i årene fremover, sier Hofshagen.
