Best å la skogen stå: Ny rapport slår beina under regjeringens skog-strategi for klima. Foto: Thomas Vermes
Klimadirektoratet:

Sjokk for klimatiltak i skogen

Hvis Norge hogger mer skog for å lage bioenergi, vil det øke og ikke minske de norske klimautslippene i 90 år fram i tid.

Klimatiltak i skogen

Som ledd i sin klima- og næringspolitikk ønsker regjeringen å øke avvirkningen i norsk skog fra 10 til 13 millioner kubikkmeter årlig, for å bruke trevirke til bioenergi og erstatte metaller og betong i møbler og bygninger.

Men voksende skog fanger opp mye karbon fra lufta.

Klimakurs egen sektorrapport for skog viser at nettopptaket av CO2 i norske skoger vil falle fra 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 19 millioner tonn.

Viktige deler av forslagene til klimatiltak presentert i prosjektet Klimakur, kullkastes i en ny rapport fra Klima- og forurensningsdirektoratet Klif.

Rapporten slår beina under regjeringens mål om å senke klimautslippene og få flere arbeidsplasser ved å utnytte bioenergi fra skogen.

Virkningen blir stikk motsatt av det som beskrives i Klimakur og fra Landbruks- og matdepartementets Stortingsmelding om bruk av skogen som klimatiltak.

Les også: Stoltenberg og Brekk vil tappe karbonlageret i skogen

Verre, ikke bedre

I Klifs rapport Skogen som biomasseressurs slås det nå fast at økt hogst i norske skoger, også om trevirket blir brukt på aller klima-smarteste måte, tvert i mot vil øke de norske klimautslippene i 90 år framover.

Trevirket kan brennes framfor fossilt brensel, det kan erstatte betong og stål som materiale og tanken har også vært å utvikle andregenerasjons biodrivstoff på skogråvare.

Men voksende skog har aller størst verdi ved at den fanger klimagassen CO2.

Med økt hogst vil norsk skog fange mindre CO2. Ny, voksende skog vil så gradvis suge til seg CO2. Men det tar så langt tid før skogmassen blir så stor at det altså går 90 år før klimaregnskapet blir positivt.

Men for klimapolitikken haster det mer. Norge og Klimakur har reduserte utslipp i 2020 som siktemål.

Gir kritikerne rett

Dermed sier Klif seg nå enig i kritiske forskeres anmerkinger. Blant annet har SSB-forsker Bjart Holtsmark og energiekspertene Trygve Refsdal og Hans Goksøyr lenge kritisert ideen om å ta ut mer skog som ledd i norske klimatiltak.

Les også: - Bioenergi gir sjokkvekst i CO2-utslippene

- Vi får lavere opptak av CO2

- Hvordan slår det ut på norske klimautslipp hvis det settes i gang økt uttak av skogen, hvis det samtidig settes i gang aktiv skogskjøtsel?

- Vi får et lavere opptak av CO2 i skogen de nærmeste 90 årene, sier sjefingeniør Elin Økstad i Klif til ABC Nyheter.

- Men opptaket vil reduseres også med dagens hogstnivå fordi skogen begynner å bli eldre og har nådd sitt metningspunkt. Uansett er det viktig med skogskjøtselstiltak, legger hun til.

Overraskelse for landbruksministeren

- Denne rapporten må vel bety en overraskelse for det som har blitt sagt til nå, blant annet fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk om økt hogst til beste for klimaet?

- Den positive klimavirkningen får en jo først etter 90 år, svarer Elin Økstad.

Så sent som i januar avviste Landbruks- og matdepartementets seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne at mer hogst kan øke de norske nettoutslippene av karbon.

Politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet ønsket ikke å uttale seg om den nye rapporten verken tirsdag eller onsdag.

Les: Ville avgjøre klimastrid om hogst.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Les flere nyheter her

Lesernes kommentarer

Velkommen etter!

Tror det er fem til ti år siden jeg sa dette for første gang. Utslippsnøytralt? Det tar en vinter å brenne opp ei stor gran for meg, men det tar 100 år før den nye grana som plantes istedet for den jeg fyrer med, til å fange opp den co2'en jeg slipper ut. Du trenger da fanken ikke være noen Einstein for å skjønne dette!

Velkommen etter.....!!!!

Hei Tore, det er heilt riktig man behøver ikke å være noen Einstein for å skjønne dette, og tenk på reinskogen som taes ut...huff for en fremtid dei har, dei som kommer etter oss,,,noe må gjøres no.

Skogressursen må brukes!

Norge er et land der en på lange strekninger ser bare skog, mil etter mil. Det blir stadig mer skog. Nå er det dobbelt så mye skog som i 1925. Tilveksten hvert år er ca 25 mill. kubikkmeter. Det bilr hogd under 10 mill. kubikkmeter i året.

Gamle trær vokser mindre og mindre for hvert år, og til slutt råtner eller tørker de. Døde trær vil etter hvert gi fra seg all CO2 de har tatt opp gjennom et langt liv. De bør hogges før det skjer! Skogen kan bidra mye mer til næringsutvikling i landet. Vi kan ikke la landet formørkes av bare skog!

Karbonlageret i skogen

Dersom skogen ikkje vert brukt, vil han detta ned og rotna. Då vil han avgi nøyaktig like mye karbondioksyd som om han hadde vorte brent i ovn. Men då uten å gjera nytte.

Karbonlageret i skogen.

Hei John, dette er en sannhet med modifikasjoner, når ett tre dett ned for å dø,,eller råtne bort som du sier. Dette treet råtner bort for å få plass til det nye som vil ha dennes plass, det samme skjer med oss mennesker, og alt annet som er liv på jorden. Vi lar det hele få lov til å ordne seg selv, og da vil vi alle leve som vi skal leve med naturen.

Ernst og John

Når et tre råtner dannes metan, metan har 26 ganger mer GWP (Global Warming Potensial) enn Co2 (molvekt medregnet)
Derfor bør vel skog som faller eller står i fare for å falle, høstes.

Råtnende trær

Det Jarl Grøbeck påpeker om råtnende skog, er ett av mange momenter som gjør det komplisert å lage modeller. Men vi kan nok slå fast at strategien med å ta ut mye mer skog, ikke dreier seg om råtnende skog, men som beregningene viser, i stor grad dreier seg om voksende skog som binder karbon.

Få tatt ut trær som har falt ned.

Våre skoger er fulle av nedfalls trær som ligger og råtner der. Det er ikke lønnsomt å ta dem ut uten å benytte store maskiner.
Kanskje på tide med å ta i bruk fola blakken og tømmerhuggere igjen ?
Så benytte disse trærne til biodrivstoff?

Vedlikehold av skogen

Må si meg enig i det Knut sier. Dette er en skammplett på rullebladet til de Norske myndigheter.
Nedfalsskog og kvisting av hogst fra skogen er en helt gratis ressurs.
Det koster noe og få det ut av skogen og vidrebehandle, exs.:) Fjærnvarme eller fyringspelets.

Ingen grunn...

Ingen grunn til å mistenke norske politikere for å ha hjerne som Einstein, for de har da gud hjelpe meg problemer nok med å nå opp til nivået til en 5-åring. Iallfall hvis vi legger den offentlige debatten til grunn.....

Vedfyring

Je fyre me ve når je frys, å gløme ælt
som har me CO2 og kølstoff,så før døkk andre
bære site inne i kulda me vømmøldress
og tenkje på miljø og global oppvarming å
spara på strømmen,hei og hå.

Karbonlageret i skogen

Hei Ernst, Det som eg skriv her, har ingen modifikasjoner. Dett det ned og rotner eller det blir til ved for ovnen, så blir karbondioksiden den same. Plass for nye trær blir det i begge tilfeller, like bra !

Biogass...

Trodde man kunne dyrke raps til det formålet jeg.

Ja da............ Men da er

Ja da............ Men da er det ikke nokk areale igjen, til å dyrke det som vi skal spise.....
Bioenergi er noe forbanna tull.
Regnestykket sier vel at vi må drive fram råvarer til bioenergi, ved hjelp av dieseldrevne maskiner i så mange år at utslippene bare vil øke i så stor grad at det endelige resultatet vil bli "minus".

biogass

Skog som klimagasslager er kortvarig løsning hvis treet brennes og ikkje lagres tørt i fks byggverk , den menneskeskapte co2en slipper da ut igjen som tillegg til den naturlige , men ved å erstatte fossildrivstoff med skoggass unngår man både metan fra råtnende tre og får resirkulert og utnytta co2 . Vi har biomasse nok til å drive det meste av trafikken i økobalanse men mangler politisk vilje fordi verdensøkonomien er oljedrevet .....

Syntetisk

diesel kan fremstilles av både kull,naturgass, trevirke,husdyrgjødsel og annet avfall, så her er mange muligheter. Men siden Norge er storprodusent og profitør på mineralolje, er nok den politiske innteressen for alternativer på et lavmål. Ja tilogmed har man kansje en viss frykt for konkuranse og krav om rimeligere avgifter på et mer miljøvennlig drivstoff.

Sjokk for klimatiltak i skogen

En liten sånn tanke oppe det som alle eksperten har sagt før meg i denne diskusjonen. Synes det er litt merkelig at de som høster av skogen ikke bruker avkapp og kvister, når jeg går i skogen på tur og kommer over hogstareal, så er det en sant hinderløp for å komme frem. Det er da etter min fattige hjerne en ressurs som kan brukes det også, eller....

KLIMA

Kan pressen spare oss for dette klimahysteriet en stund ?


JILL

Hvorfor 100 år?

Hvor kommer disse aldersanslag fra? Vanlig hogstslder på gran er 60-80 år.
Om en ser vekk fra juletrær da :-)

Dette kommer an på klima

og jordsmonn! Du bor kanskje ved kysten?

avkapp og kvist,også kalt grot.

Svar til Birger.grot blir i liten grad brukt til bioenergi.Grunnen er at det er en lite effektiv måte å samle stor mengde masse på.Skal skogbruket være bærekraftig.må noe av det organiske føres tilbake slik at mikroorganismer og insekter har noe å bryte ned igjen til humus/jord.Etter ca 2 år ligger det meste av kvisten ligge flatt.
Vi trenger alle former for energi i fremtiden.Ung skog i vekst tar opp mest co2 .til hogstklasse 5,da avtar veksten.Hugg og plant ny skog.

avkapp og kvist,også kalt grot.

Svar til svaret fra Steinar Skinnes. Etter 5-6 år der jeg går i skogen, så ligger kvistene like herlig. Fremdeles synes jeg det må gå an å samle dette inn til et fornuftig bruk.

Slike kommentarer.....

.....som dem som er på ABC-strtsiden kommer hver gang det er snakk om Co2, og hvis ikke L. P. Brekk, Smiley og regjeringen ellers ikke har fått med seg dette så må de vel begynne å lese "Kommentarene på ABC-startsiden".

Slike kommentarer.....

Det er smiley og L.P.Brekk for dumme til Atle Devik.

Fjollete debatt

Det som gjer heile debatten svært fjollete, er at CO2 slett ikkje er nokon klimagass. Al Gore er ingen Einstein!

Skog har aldri regulert

CO2-gassnivået på kloden. Det er det helt andre mekanismer som gjør. Sånn sett er det bare tull som står i artikkelen. Ingenting om CO2 er en riktig gjengivelse av naturen. Bare riktig i forhold til AGWere seg imellom. Dette blottlegger en total mangel på kunnskap og skulle vert kallt dustedirektorat.