ABC Nyheter

– I påvente av en ny, stor og forpliktende internasjonal avtale, må vi prøve å utvikle samarbeid mellom grupper av land. For eksempel kan nordiske land samarbeide med noen utviklingsland om sektorvise klimatiltak, sa Stoltenberg i sitt innlegg under Zeros klimakonferanse på Gardermoen mandag.

Han ser for seg at nordiske land betaler for utslippsreduserende tiltak innen en bestemt sektor som dermed får et definert utslippstak. Til gjengjeld skal de betalende land få godskrevet egne utslipp av klimagasser selv. Dette kan for eksempel skje innen kraftsektoren, sementindustrien eller for oljeraffinerier.

Skjerpede mål

– Slike sektorvise og gruppevise avtaler skal ikke erstatte den store klimaavtalen, men vi kan ikke sitte stille mens vi venter på den, sier Stoltenberg til NTB.

Han mener industrilandenes utslippsmål må skjerpes dersom slike store gruppevise avtaler kommer i stand.

– Hvis for eksempel skog kommer inn i en ny klimaavtale, må vi skjerpe våre utslippsmål. Da må vi være karbonnegative og ikke bare karbonnøytrale i 2030, fastslår Stoltenberg.

Han mener erfaringene med regjeringens regnskogsatsing viser at bi- eller multilaterale klimaavtaler gir resultater.

– Vi har fått til store utslippskutt, rundt 25 milliarder kroner er kommet på bordet, og det er slett ikke bare Norge som bidrar, sier han.

Ifølge Stoltenberg er dagens system med CDM-kvoter gjennom den såkalte grønne utviklingsmekanismen, altfor byråkratisk. For å få kvoter gjennom dette systemet må man godtgjøre at for eksempel et vindkraftprosjekt i Kina erstatter et forurensende kullkraftverk.

– Dette krever store godkjenningssystemer som tar mye tid. Et tak på utslippene innen for eksempel kraftsektoren, vil gjøre at man får betalt for alle reduksjoner. Det er et mye enklere og sikrere system, hevder Stoltenberg.

Ingen optimist

Stoltenberg ser ikke særlig lyst på muligheten for et massivt gjennombrudd under klimatoppmøtet i Cancun i Mexico.

– Jeg er mindre optimistisk enn på lenge. Alle land er for å redusere utslippene av klimagasser, men det skjer ingenting fordi de færreste vil ta kostnadene ved utslippsreduserende tiltak, sa statsministeren, som likevel tror på framgang når det gjelder skogbevaring, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og teknologi.

– Men det er en viss fare for at disse tingene kobles sammen, og at enkelte land vil motsette seg en avtale på ett område før det er enighet om avtaler på andre områder. Det må vi prøve å unngå, sier han.

Sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi har Stoltenberg utarbeidet en FN-rapport som konkluderer med at det er mulig, men krevende å nå målet om 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land fra og med 2020. (©NTB)