ABC Nyheter

Natt til lørdag ble forhandlerne fra om lag 190 land enige om nye FN-avtaler om å berge arter og økosystemer - til beste også for menneskeheten.

Avtalen innebærer at finansminister Sigbjørn Johnsen nå må bake inn verdien av norsk natur i kommende nasjonalbudsjetter. Og selskaper og forskere som bruker genressurser fra andre land, må gjøre opp for seg.

Viktig for FN også

- Det er en seier for det multilaterale systemet og FN at man har klart å få til en avtale om så vanskelige temaer, sier Norges forhandlingsleder Birthe Ivars til ABC Nyheter etter noen få timers søvn.

Det samme uttrykte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) før han reiste herfra fredag.

Plan mot 2020 - og gen-avtale

Blant de viktigste forhandlingsresultatene er enighet om en ny handlingsplan for å berge mest mulig av jordas arter og økosystemer mot menneskeskapt utryddelse.

Innen 2020 skal verdens land minst ha halvert ødeleggelsene av habitater, det vil si ulike naturtyper, inkludert skog.

- Det med skog har vi og EU jobbet for å få med. Mange u-land ville ikke framheve naturtyper, forteller Ivars.

Må gjøre opp for gener

Som meldt i går ble også en såkalt ABS-avtale (Avtale om tilgang til og rettferdig fordeling av gevinsten ved bruk av genressurser) vedtatt.

Les: Avtale kom på plass.

- Denne genressursprotokollen er historisk. Det er et godt tegn at utviklingslandene er fornøyd med de, sier Ivars.

Men nettverket av frivillige organisasjoner i tredje verden, Third World Network, var sterkt misfornøyd med kompromisset og hevder at 90 prosent av «gen-piratvirksomheten» kan fortsette uhindret.

Les: - Store smutthull.

«Gen-piratvirksomhet» innebærer at rike lands industri og forskere fritt forsyner seg av fattige lands genressurser og kunnskaper om dem, og så utvikler og markedsfører produkter med til dels enorme gevinster.

- Helt uenig

To uker med 16-timersdager: Forhandlerne Bente Herstad, Tone Solhaug og Emine Isciel puster ut. Foto: Thomas Vermes

Hun forteller at norske myndigheter nå skal lage forskrifter til Naturmangfoldsloven for å oppfylle de nye internasjonale forpliktelsene fra denne ABS-protokollen.

Les også: Først ute med naturl-lov.

Greenpeace tålelig fornøyd

Hennes vurdering av ABS-protokollen blir forsterket av en forsonlig holdning også fra den kritiske miljøorganisasjonen Greenpeace:

- Vi ønsker velkommen begynnelsen på slutten av gen-piratvirksomheten, sier organisasjonens talsperson Steve Smith, som fulgte forhandlingene her i Nagoya.

Det betyr ikke at Greenpeace på lang nær er fornøyd med ett og alt herfra.

Les om Naturmangfolds-konvensjonen hos Greenpeace.

Naturvernet videre

Den nye strategiske planen for globalt og nasjonalt arbeid fram mot 2020. Det nye målet er at man skal stanse tapet av naturmangfoldet for å sikre at man har robuste økosystemer innen 2020.

- Arter har naturlig dødd ut, men det vi snakker om her, er menneskeskapte tap. Derfor henger dette så tett sammen med klimaendringer, forklarer Birthe Ivars.

Strategien inneholder en 20-punktsplan for å oppnå målet.

Minst 17 prosent av landenes landarealer og 10 prosent av marine økosystemer skal vernes. Norge har allerede vernet 16,7 prosent, og gikk inn for 20 prosent. Men Kina og andre jobbet for mindre.

- Det ligger også mange føringer, blant annet at vernearealene skal være representative, gjelde alle økosystemer. Vi har jo vernet mye fjellområder, sier Ivars.

Sett pris på naturen

Innen 2020 skal partene i FN-konvensjonen ha innbakt den økonomiske verdien av naturen i sine nasjonale budsjetter og strategier.Det er en oppfølging av TEEB-prosjektet (Økonomien i økosystemer og biologisk mangfold.

Les også: Så mye er artene verdt.

Videre skal alle skadelige subsidier være borte innen 2020.

Det siste punktet kan bli en utfordring for en omdiskutert del av Landbruks- og matdepartementets tilskudd, nemlig til bygging av skogsbilveier.

Verdenssamfunnet blir også pålagt å skaffe penger til u-land for å sette dem i stand til å bevare sin natur.

Det er ikke bare-bare, viser erfaringene fra skogvern som klimatiltak, REDD+.

Les: Oslokonferansen har ikke utløst én krone.

- I forhandlingene her var det stor motstand mot markedsbaserte mekanismer for å skaffe finansiering, slikt som likner klimakvoter, forteller Birthe Ivars. 

Les handlingsplanen: Dette skal vi gjøre fram til 2020. (Engelsk foreløpig versjon).

Se hele konvensjonen om biologisk mangfold hos Lovdata. 

Les om konvensjonen hos Miljøstatus i Norge.

Kan kommunene gjøre noe med artene? Ja, mener Nordisk Råd.