ABC Nyheter

NAGOYA (ABC Nyheter): En kaskade av ord.

Det virket som hovedresultatet da ministre og representanter for 62 land møttes i Japans tredje største by for å gjøre opp status for sitt partnerskap innen det som kalles REDD+, klimatiltak i form av redusert avskoging i u-land.

Møtet i Nagoya oppsummerte resultatene fem måneder etter kjempe-initiativet Stoltenberg-regjeringen tok i mai.

Da innkalte de presidenter, stats- og andre ministre til en storslagen Oslokonferanse.

Der ble det stiftet et partnerskap som skulle utløst penger og prosjekter for raske klimatiltak i  2010, 2011 og 2012.

Les: - Skogtiltak i u-land 50 ganger så effektivt.

Samlet data

I stedet for penger og tiltak som åpenbart har uteblitt, gratulerte ministrene hverandre tirsdag med framgangen som ligger i at prosjektet har fått sin egen webside og en database.

Resultatet kan du se her. En frivillig database over prosjekter er et annet konkret resultat, som du kan se her.

Og hvis du tror nettverk, databaser og websider manglet fra før i internasjonalt klimaarbeid, så ta en titt på faktaboksen til høyre.

Mye krangel om lite

- Vi må feire våre suksesser. Vi har oppettet et system med to likestilte formannsland, sa dessuten Papua Ny Guineas utenriksminister Samuel Tei Abal.

ABC Nyheter er kjent med at det bak denne uttalelsen ligger at mye av energien har gått med til månedslange, ørkesløse diskusjoner om organisering av partnerskapet. Mange peker uoffisielt nettopp på Papua Ny Guinea som skyldig i det.

Sammen med Japan har nettopp dette artsrike, men dårlig styrte og korrupte landet vært formannskap fra mai og fram til nyttår.

Et teknisk arbeidsmøte som skulle gjort arbeid her dagen i forveien, ble avlyst, angivelig på grunn av uenigheter som ville gjort det umulig å få til noe fornuftig.

Verken korte eller lange penger

I september rykket Jens Stoltenberg ut og varslet at det heller ikke i år blir noen klimaavtale av betydning på klimatoppmøtet, som denne gangen skal foregå i Mexico.

Hovedårsaken er manglende vilje til finansiering av tiltak i u-land.

Nå viser det seg at penger og tiltak som nesten umiddelbart skulle ut, også står bom stille.

På Oslokonferansen 27. mai puttet Norge 1 milliard i potten hvis Indonesia kommer opp med tiltak for å redusere avskogingen sin.

Dette skulle inspirere andre til å bruke det nye partnerskapet til å komme etter. 

Bare for å lage en webside?

Fornøyde formenn: Japans og Papua Ny Guineas utenriksministre. Foto: Thomas Vermes

Forut for Oslokonferansen var Regnskogsfondets leder Lars Løvold en kritisk og undrende røst:

«Skal det viktigste som kommer ut av at 50 land, åtte statsoverhoder og 25 ministre kommer til Oslo, bli at det skal opprettes en hjemmeside?», spurte Løvold vantro.

Les: - Umulig å forstå.

«Dette partnerskapet vi bygger, er det suverent viktigste i klimaarbeidet i dag. Det viser at vi ikke bare venter og ser om det kommer en klimaavtale. I stedet tar vi initiativ nedenfra og gjennomfører tiltak.», svarte Erik Solheim.

Dette sier han i dag:

- Hvor fornøyd er du med det som er skjedd disse månedene?

ABC Nyheter spør Erik Solheim etter ministermøtet om REDD+, som ble avholdt parallelt med FN-forhandlingene som pågår om biologisk mangfold.

- REDD+ er den store suksessen. Partnerskapet er en liten del, svarer han.

- Det viktigste er å få et formelt nettverk for å utveksle erfaringer. En felles database med informasjon, en plattform for samarbeid, og det skal lages et felles dokument for prosjekter, svarer han.

- Men det viktigste er ikke det som skjer i cyberspace. Det trengs et slikt forum der alle spiller sammen. Til sjuende og sist er det avgjørende hva skogrike land gjør på hjemmebane, fortsetter miljø- og utviklingsministeren.

- Dette nettverket er ikke til for å håndtere penger. Det har vi andre som kan gjøre, legger han til.

- Sånn politikken er

- På forhånd lurte Lars Løvold på om dere samlet presidenter og statsministre bare for å opprette en web-side. Hva sier du til det nå, fem måneder etter?

- Jeg sier at det er sånn politikk drives fram i verden. Det mest konkrete i Oslo er en avtale på 1 milliard dollar fra Norge til Indonesia hvis de kommer opp med tiltak som reduserer avskogingen der, svarer Solheim.

Noe han er opptatt av, er at noen av u-landene i dette nettverket har forhindret åpenhet og deltakelse fra berørte grupper, som urfolk. Han, Tyskland og flere andre tok opp behovet for å forbedre dette.

- Se vedlegg

Da de to formannskapslandene, ved den japanske utenriksministeren Seiji Maehara og den papua nyguineiske Samuel Tei Abal avholdt en avsluttende pressekonferanse, åpnet de for tre spørsmål. ABC Nyheter fikk ett av dem: 

- Har det kommet mer penger på bordet siden Oslo? Og hvorfor ble det planlagte arbeidsmøtet avlyst?

- Se vedlegg 1, punkt 4 i vår skritlige oppsummering, svarte Maehara til spørsmålet om penger.

Der er det listet opp fem punkter om hvordan lette oppskalering av finansiering og handling. De handler om å dele erfaringer, synspunkter, fremme offentlig-privat samarbeid, koordinere internasjonale givereog fremme effektiv finansiering for å tette gap og hindre overlapping.

Spørsmålet om det avlyste møtet, besvarte de to partner-lederne ikke.

- Veldig mye oppnådd

- Dette var et veldig viktig møte foran klimatoppmøtet i Cancún, mente Abal å kunne fastslå.

- Vi trenger å trappe opp finansiering, sa han og konkluderte:

- Ofte ender internasjonale konferanser bare med et sted vi prater. Her er jeg glad for å ha ledet møtet sammen med Japan. Veldig mye er oppnådd her i dag.