ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true nyheter biologisk mangfold,CBD,FN-konvensjonen om biologisk mangfold,Morten Walløe Tvedt,Politikk,Miljø,nyheter
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no
Intet nytt fra Østfronten Neida, forhandlerne på FNs naturmangfolds-møte i Japan rakk ikke mandagens frist heller. Hva så, forsker Morten Walløe Tvedt? http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2010-43/Nagoya-Morten-W-Tvedt-norma.jpg
http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2010-43/Nagoya-Morten-W-Tvedt-norma.jpg

680 366

Ting tar tid: - De skulle vært ferdig i juli, i september og så forrige helg. Det er ikke dramatisk at de ennå ikke er enige, sier Morten Walløe Tvedt. Foto: Thomas Vermes
FNs naturvern-forhandlinger:

Intet nytt fra Østfronten

Neida, forhandlerne på FNs naturmangfolds-møte i Japan rakk ikke mandagens frist heller. Hva så, forsker Morten Walløe Tvedt?

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

 

 

Nagoya, Japan (ABC Nyheter): Tida nærmer seg raskt for at verdens ministre onsdag kommer til toppmøtet om vern av verdens naturmangfold.

Men fortsatt er det helt uavklart hva de skal vedta.

For forhandlerne her kom ikke, som planlagt, til enighet mandag morgen om regler for tilgang til genressurser og hva mottakerne og brukerne skal betale for dem.

Les også: U-land roser Norge for ABS-forhandlinger.

- Ikke før de må

- Hva betyr det at de ikke har klart å komme i mål med denne avgjørende biten av forhandlingene, ABS - tilgang til og rettferdig fordeling av utbyttet fra bruk av genressurser?

- Meningen var at man skulle være ferdig med dette i Montreal i juli, så i Montereal i september, så forrige helg, svarer forsker Morten Walløe Tvedt ved Fridtjof Nansens Instituitt, og legger til:

- Det er udramatisk at fristen blir forlenget. Disse blir ikke ferdig med noe som helst før de må.

Tida leger ikke alle sår

- Problemet er de underliggende politiske motsetningene. De kommer man ikke bort fra bare ved å sitte lenge ved bordet, sier Walløe.

Han har lenge arbeidet med spørsmålet om juridiske rammer for verdens genressurser og følger forhandlingene her i Japan.

Så hva kommer da til å skje?

USAs utenforskap hemmer

- Spørsmålet er om de kommer fram til et kompromsiss innen onsdag morgen, som er siste frist for at ministrene skal få vedtatt noe på dette toppmøtet, sier Tvedt, og nevner to underliggende hindre for at det skal skje:

Europa, Australia, Japan og Canada er medlemmer i FN-konvensjonen om biologisk mangfold, som det forhandles om her. Det er ikke USA.

- Da betyr det at rammebetingelsene for næringsliv og forskere i i Europa, Canada og Australia blir dårligere enn i USA, hvis man kommer fram til en avtale.

- Blir man pålagt å betale en prosent av gevinsten ved bruk av gener, blir fortjenesten dårligere enn i USA. Når det er store penger inne i bildet, vil multinasjnale selskaper ikke dele. Dermed kan aktiviteten bli lagt til USA, sier Tvedt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra taperland til vekstland?

 

Sliter med å bli enige om fordeling av profitt: Toppmøtet i Japan. Foto: Thomas VermesSliter med å bli enige om fordeling av profitt: Toppmøtet i Japan. Foto: Thomas Vermes

- Dette er én grunn til hvorfor i-landene som er her, ikke vil gå med på u-landenes krav. Hadde USA vært med, ville det vært mye lettere å si at bioteknologiselskapene må være med på å betale for biologisk mangfold på lang sikt, fortsetter forskeren.

 

- En annen  underliggende strømning som gjør dette vanskelig er at mange i-land er i økonomiske problemer, mens en del u-land som Kina, India og Brasil har stor økonomisk vekst.

- Da er det ikke særlig interesse for å overføre penger til land med mye større økonomisk vekst enn seg selv, mener han.

Avtale, ja. Men hva så?

- Jeg tror nok de kommer fram til en avtale, oppsummerer Tvedt likevel.

- Men det er bare første steg på veien. For så skal vedtaket herfra innføres i nasjonal lovgivning, sier Morten Walløe Tvedt og konkluderer:

- Jo bedre avtalen blir for utviklingslandene, jo vanskeligere blir det å få i-landenes parlamenter til å ratifisere den.

Skryt til prosessen

De frivillige organisasjonene som følger forhandlingene, er bekymret for innholdet, men skryter av prosessen det japanske formannskapet har lagt opp til.

- Dette er noe helt annet København-møtet om klima, der noen utvalgte satt i et lukket rom. Her blir alle inkludert, ABS-forhandlingene er åpne, og representanter for frivillige organisasjoner, urbefolkning og næringsliv får sitte i rommet, framholder Chee Yoke Ling fra det kritiske nettverket Third World Network.

Les på forskning.no om det mangfoldige livet i havets dyp.

Eller søk på all verdens verneområder på IUCN/UNEPs interaktive kart her.

Lesernes kommentarer

2010-10-25T18:48:15

Thore Stoveland Thore Stoveland

25. oktober 2010 - 17:48

USA som bremsekloss?

Det må da være mulig å boikotte amerikanske produkter som bruker genmateriale de ikke har betalt royalty for. Hvis alle ble enige om det vil nok USA fort snu i dette spørsmålet.