ABC Nyheter

Verdens forbruk av naturens ressurser er doblet i løpet av de siste 44 årene, viser en fersk rapport fra WWF.

- Det økologiske fotavtrykket viser at verdens avhengighet av naturens ressurser er doblet siden 1966, og at vi nå tar i bruk ressurser tilsvarende 1,5 jordkloder for å opprettholde vår livsstil, opplyser WWF.

- Vi trenger en ny klode

Global oppvarming og overforbruk av naturressurser er blitt så alvorlige problemer at vi innen 2030 vil trenge en ny klode.

Selv med FNs mest tilbakeholdne prognoser for befolkningsutvikling, ressursforbruk og globale klimaendringer vil menneskeheten innen 2030 trenge kapasiteten til to jordkloder for å få tilfredsstilt sine behov, skriver WWF i rapporten «Living Planet».

Utslipp av klimagasser fører til at vi ikke lenger er bærekraftige.

- I løpet av de siste 50 årene har vårt karbonavtrykk økt 11-gangen. Karbon står nå for mer enn halvparten av verdens økologiske fotavtrykk, ifølge WWF.

- Spiser mye kjøtt

Landet som bruker mest ressurser per innbygger er De forente arabiske emirater, etterfulgt av Qatar som nummer to og Danmark på en tredjeplass.

Norge ligger på en 17. plass på verstinglista.

Miljøfaglig medarbeider Signe Olesen i WWF Danmark forklarer Danmarks høye plassering på denne måten:

- Danskene spiser mye kjøtt, som er ressurskrevende å fremstille, i hovedsak ku og gris. Det krever til sammenlikning ikke så mange ressurser å produsere en kylling, sier Olesen til Berlingske Tidende.

Danskene spiser nå mer kjøtt enn amerikanerne. Forbruket av storfekjøtt er omtrent det samme, men danskene spiser langt mer svinekjøtt enn de gjør i USA.

- Danmarks plassering er delvis på grunn av jordbruket, og delvis på grunn av måten de produserer energi på. Selv om Danmark er på full fart til å bli bedre på energisiden, har de et høyintensivt utnyttet landbruk, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge til ABC Nyheter.

- Norge altfor høyt oppe på lista

Norges plassering er omtrent den samme som tidligere.

- Dette må ikke misforstås til å at vi kan lene oss tilbake og si at det går sånn passe. Å stå på stedet hvil i en verden som i en rasende fartmister sin økologiske kapasitet og blir varmet opp i økende grad er ikke akseptabelt. Det eneste ansvarlige er å redusere drastisk og raskt, sier Hansson.

- Norges plassering er altfor høy i forhold til vår miljøretorikk, sier Hansson.

Men han sier det likevel er en positiv utvikling som kan trekkes frem.

- Det er noen hyggelige sider ved Norge. En veldig stor del av vårt fotavtrykk er knyttet til fiskeriene. Norske fiskerier har de siste årene vist seg selv og verden hvordan ting kan gjøres. De er gode på mange områder og viser at det går an, sier Hansson.

Norges fotavtrykk ved fiskeriene skyldes i stor grad oppdrettslaks, ved at vi fôrer oppdrettslaks med nettopp fisk.

- Grovbildet er at Norge har blitt bedre på å forvalte fiskeriene, men at vi er dårlige til å forvalte energi- og oljebruk. Vårt største forbedringspotensial ligger i energi- og oljeproduksjon. Halvparten av energiforbruket vårt er basert på fossil energi og olje. Det tallet må ned mot null hvis vi skal holde våre egne klimaløfter, og hvis vi skal få vårt økologiske fotavtrykk ned til et anstendig nivå, sier Hansson.