ABCNYHETER

På få tiår har industrikultur blitt til kulturindustri. Lykkehjulet har erstatta tannhjulet som økonomisk drivkraft.

                                           Kjartan Fløgstad.

Som Fløgstad påpeker så elegant, er det ikke ofte at det åpnes større nye bedrifter som driver fysisk produksjon i post-industrielle Norge.

Og enda sjeldnere at industrialistene bak kommer med kulturell kommunikasjon av fremragende kvalitet - med utspring i den fysiske produksjonen.

Akkurat det har skjedd nå.

Fotos og tekster

Da investoren og shippingmannen Felix H. Tschudi åpnet nye Sydvaranger Gruve i Kirkenes tirsdag, ble den malmtunge foto- og tekstboka «Down under up North» presentert for gjestene i gruvas maskinverksted.

På ny blir økonomisk og menneskeleg kapital i stor stil sett inn i realøkonomien, inne på fastlandet.

Slik sier han det, en av bidragsyterne i boka, forfatteren Fløgstad, som i sin tid bodde rett utenfor gruveområdet i Bjørnevatn.

Han har følge av forfatter og journalist Alf R. Jacobsen og forskeren Steinar Wikan.

Fotodokumentar over 18 måneder

Her er den uvanlige forhistorien:

Da Tschudi bestemte seg for å satse på gruven, gjorde han intet mindre enn å hyre inn de to renommerte fotografene Bente Geving og Per Berntsen.

I 18 måneder har de to dokumentert prosessen med å revitalisere den historiske gruva som har ligget brakk siden staten la den ned i 1997 – ved å fotografere og fotografere.

Idet gruva nå pulserer med 341 ansatte i arktiske Norge, er resultatet kommet innbundet i malmgrått, en 301 sider stor fotobok med vektig tekst.

En tospråklig bok fordi Tschudi gikk til Australia for å hente gruveekspertise og kapital til å dra i gang produksjon av jern i Øst-Finnmark.

Industrieierens kampskrift

Felix H. Tschudi: Gruvemann ble bokmann i Kirkenes. Foto: Thomas Vermes

Mens fotografene har sett landskapet og de menneskeskapte inngrepene i det med friske øyne, leverer Tschudi selv et skriftstykke som uten omsvøp og dikkedarer leverer en beskjed til samfunnet:

Forståelsen må gjenopprettes for at industriell virksomhet skaper arbeid, bygger kompetanse og dermed permanente verdier og skatteinntekter for å opprettholde vår velferd.

Så legger han til, som et ekko av striden som går om miljøvirkningene av den nye gruvevirksomheten (se for eksempel Freser mot gruveselskapet):

Men dette må også innebære en forståelse av at dette ikke kan oppnås uten noen kompromisser. Utfordringen vil bli å maksimere de positive og minimere de negative effektene av ny industriell aktivitet for å finne den rette balansen mellom disse.

 Forskjell på eiere her og der

Tschudi påpeker at han har hentet inn kapital fra Australia for å skape aktivitet i Finnmark. Han står selv for 35 prosent av investeringene.

Men av alle aksjonærene er han den eneste som må betale formueskatt enten selskapet går godt eller dårlig. Fordi han er norsk. Dette sier han fra om.

Men likevel har han satset. Og beskriver sin satsing som slutten på begynnelsen. Han tror oppbyggingen av det teknologiske miljøet vil avle mer aktivitet i andre sektorer i Øst-Finnmark.

Nybrott for nyindustrialisering?

Kjartan Fløgstad ser enda mer optimistisk på det, midt inne i et vell av fotos som dokumenterer det arbeidslivet han gjerne ser gjenopplivet i Norge.

Kanskje er gjenåpninga av Sydvaranger Gruve ett av de første tilløpa til storstilt nyindustrialisering i Fastlands-Norge, undres han.

Og industri eller ikke, er et verdispørsmål for forfatteren.

Han siterer den slovenske sosialfilosofen Slavoj Zizeks utsagn om at det ikke er sex, men fysisk, manuelt arbeid, som i våre dager betraktes som obskønt.

Selv mener han at gjeninnføring av klassisk tungindustri kan bevege Norge i retning samhandling og solidariske verdier.

Kommer den ut?

Intet mindre.

Fotomaterialet i praktboka kan så visst inspirere til tanker om fysisk arbeid og fysiske produkter.

I et gigantisk fotoalbum for denne industriutviklingen har Sydvaranger Gruve også opprettet en egen database med over 2000 av fotografenes skildringer.

Men foreløpig er det ikke mange som får oppleve dette.

Boka er kommet i et lite og lukket opplag og bildebasen er foreløpig intern.

Men resultatet er slik at Felix H. Tschudi sier til ABC Nyheter det som han ikke har tenkt på før:

Kanskje bør boka trykkes i nytt opplag og bli å få kjøpt for gud og hvermann, og fotodokumetansjonen legges åpen på nett.

Enig eller uenig i budskapet, er ikke det noen dum idé som råvare til tenkningen om Norge som samfunn.