ABCNYHETER

KIRKENES (ABC Nyheter): Historisk i Kirkenes og Barentsregionen: I dag ble nye Sydvaranger Gruve AS offisielt åpnet. Gruvedrift var selve livsnerven til Kirkenes-samfunnet i store deler av forrige århundre - til alt tok slutt i 1996.

Tirsdag kunne hovedinvestoren, rederen Felix H. Tschudi, åpne gruva på ny, allerede med 341 sysselsatte. 60 prosent av dem fra nærområdene - i et fylke som skriker etter arbeidsplasser.

Snarveien til Kina

Ikke nok med det. Om et par dager lesses en malmbåt i Kirkenes havn full med Sydvaranger-malm. Og som første skip av sitt slag skal den seile Nordøstpassasjen nord for Russland snarveien til verdens hurtigst voksende jern-marked, Kina.

Hvis det viser seg at det arktiske klimaet tillater slik trafikk, vil det korte ned transportlengden betraktelig i forhold til ruta over Suezkanalen.

Begivenheten blir betraktet som så viktig fra Utenriksdepartementet, som under daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg i sin tid lanserte Barentsregionen, at statssekretær Erik Lahnstein (Sp) var med på feiringen.

- Strategisk aktivitet

- På strategisk nivå for Norge er det viktig at vi har bosetting og økonomisk aktivitet i dette området, sier Lahnstein til ABC Nyheter og legger til:

- Både for å hevde suverenitet og kunne utnytte de ressursene som er i området. Jeg ser åpningen av gruven som et viktig skritt i det jeg håper vil bli økt norsk aktivitet i området.

Krumtapp i hele prosjektet er rederen Felix H. Tschudi i Tschudi Shipping.

- Vi var nok katalysatorer, ja, sier Tschudi til ABC Nyheter rett før åpningsfestlighetene.

Selskapet hans eier eiendommen og havna til gruva, organiserer skipet som skal seile pionérturen med malm den nordlige sjøruten og er hovedaksjonær i det australske selskapet Northern Iron som eier Sydvaranger Gruve AS.

Her er det: 90 millioner tonn garantert jernmalm. Foto: Thomas Vermes

Glad og vemodig Hermansen

På en rundtur i det enorme gruveområdet møtte ABC Nyheter også en av nordområdenes mest kjente næringslivsledere, «Røde Robert» Hermansen, som nå er mest i skuddlinja på grunn av økonomiske anklager rundt hans sjefsjobb på Svalbard.

For en mannsalder siden var han sjef nettopp her, i Sydvaranger Gruve.

- Det er veldig gledelig for Nord-Norge at gruvedrifta kommer i gang igjen. Det gir veldig mange arbeidsplasser og aktivitet. Ved siden av naturen gjør det livet verdt å leve her, sier Hermansen og skuer utover Østmalmen.

Bjørnevant-mannen Ole Gunnar Eriksen, som jobbet ti år i gamlegruva, henger heller ikke med geipen på en slik dag.

- Det her er jo...dette har jeg venta i mange, mange år på. Veldig artig, sier Eriksen, som nå er prosesstekniker.

Ser spent på Nordøstpassasjen

Statssekretær Erik Lahnstein mener snarveien til Kina kan få stor betydning.

- Den nordlige ruta er et eksempel på hvordan gruven bidrar til å skape ny aktivitet, også i form av transport. Regjeringen har gått inn med midler for å bringe sammen aktørene for å få til slik transport. Det er jo veldig spennende at man klarer å gjøre dette på kommersielle vilkår, sier han.

- Det spennende er at prosessen som ledet opp til denne prosessen, har brakt sammen alle aktørene og ikke minst samarbeidet med Russland og deres isbryterflåte Atomflot, legger han til.

- Det mest kritiske med disse transportene er at man klarer å ta seg gjennom områder der det er fare for is. Da er man avhengig av lokalkjent isbryter-kapasitet. Og Atomflot har priset sine tjenester slik at dette blir et konkurransedyktig alternativ til Suezkanalen, framholder Lahnstein.

Fjorden blir offer

Men gruveselskapets søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet KLIF om tillatelse til å slippe kjemikalier og slam ut i Bøkfjorden, splitter partier og folk i Sør-Varanger kommune.

KLIF tok allerede i vår gruveselskapet i å overtre miljøkravene.

Selskapets selv formulerer sitt miljømål klart på sin hjemmeside:

«Vi skal til enhver tid oppfylle miljøkravene i henhold til lover og forskrifter.»

Men da det statlige Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte sine inspektører til Kirkenes på forsommeren, konstaterte de at avvikene fra utslippstillatelsen var alvorlige.

Les hos KLIF: Må skjerpe rutinene.

Lahnstein: - Et dilemma

To strateger: Investor Felix H. Tschudi (til venstre) og politiker Erik Lahnstein. Foto: Thomas Vermes

Statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet ser dilemmaene for miljøet.

- Malmproduksjonen er omstridt fordi selskapet dumper slam og gift i Bøkfjorden uten å  overholde utslippstillatelsen. Hvordan rimer det med bærekraft-tanken i Utenriksdepartementets nordområdesatsing?

- Det er jo slik at det meste av menneskelig aktivitet har en miljømessig effekt. Det som er viktig, er å ha en kritisk tilnærming slik at belastningen blir minst mulig, sier han og spår:

- Her kommer vi til å oppleve mange utfordringer og dilemmaer i dette sårbare området i årene framover.

Starter nå, venter på regler

Én ting er forurensningen fra gruvedriften. En annen sak når det første malmskipet får seiler gjennom arktiske farvann nord for Russland og levere jernmalm fra Kirkenes til kineserne, er havmiljøet.

- Føler du deg trygg på at seiling i Nordøstpassasjen innebærer en akseptabel miljørisiko?

- Det er jo avhengig av at man jobber på en seriøs måte. Da må man bygge opp kompetanse og rutiner, sier Lahnstein.

- Norge er en pådriver for at man innenfor rammen av FNs sjøfartsorganisasjon IMO skal få på plass egne  krav til skip som skal operere i polare farvann, fortsetter han.

- Men dit er det langt fram idet du hilser den første malmseilasen velkommen her?

- IMO-prosesser tar jo tid. Før IMOS regelverk er på plass, medvirker prosessen vi har her, til mer kunnskap, sier statssekretæren.