
Gjør jern til gull i Kirkenes
Gruvehistorien i Kirkenes
På 1900-tallet var AS Sydvaranger Gruve i Sør-Varanger kommune på grensa til Russland, Norges største gruveselskap til det ble nedlagt i 1996.
I 2006 ble eiendommen solgt til Oslo-rederiet Tschudi Shipping Company.
Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og produksjonsanlegg samt starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat.
Sydvaranger Gruve AS er et norsk heleid datterselskap av selskapet Northern Iron Ltd., som er børsnotert i Australia og har Tschudi Shipping som majoritetseier.
Kilder: Sydvaranger Gruve AS og Wikipedia.
KIRKENES (ABC Nyheter): Historisk i Kirkenes og Barentsregionen: I dag ble nye Sydvaranger Gruve AS offisielt åpnet. Gruvedrift var selve livsnerven til Kirkenes-samfunnet i store deler av forrige århundre - til alt tok slutt i 1996.
Tirsdag kunne hovedinvestoren, rederen Felix H. Tschudi, åpne gruva på ny, allerede med 341 sysselsatte. 60 prosent av dem fra nærområdene - i et fylke som skriker etter arbeidsplasser.
Snarveien til Kina
Ikke nok med det. Om et par dager lesses en malmbåt i Kirkenes havn full med Sydvaranger-malm. Og som første skip av sitt slag skal den seile Nordøstpassasjen nord for Russland snarveien til verdens hurtigst voksende jern-marked, Kina.
Hvis det viser seg at det arktiske klimaet tillater slik trafikk, vil det korte ned transportlengden betraktelig i forhold til ruta over Suezkanalen.
Begivenheten blir betraktet som så viktig fra Utenriksdepartementet, som under daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg i sin tid lanserte Barentsregionen, at statssekretær Erik Lahnstein (Sp) var med på feiringen.
- Strategisk aktivitet
- På strategisk nivå for Norge er det viktig at vi har bosetting og økonomisk aktivitet i dette området, sier Lahnstein til ABC Nyheter og legger til:
- Både for å hevde suverenitet og kunne utnytte de ressursene som er i området. Jeg ser åpningen av gruven som et viktig skritt i det jeg håper vil bli økt norsk aktivitet i området.
Krumtapp i hele prosjektet er rederen Felix H. Tschudi i Tschudi Shipping.
- Vi var nok katalysatorer, ja, sier Tschudi til ABC Nyheter rett før åpningsfestlighetene.
Selskapet hans eier eiendommen og havna til gruva, organiserer skipet som skal seile pionérturen med malm den nordlige sjøruten og er hovedaksjonær i det australske selskapet Northern Iron som eier Sydvaranger Gruve AS.
Her er det: 90 millioner tonn garantert jernmalm. Foto: Thomas Vermes
Glad og vemodig Hermansen
På en rundtur i det enorme gruveområdet møtte ABC Nyheter også en av nordområdenes mest kjente næringslivsledere, «Røde Robert» Hermansen, som nå er mest i skuddlinja på grunn av økonomiske anklager rundt hans sjefsjobb på Svalbard.
For en mannsalder siden var han sjef nettopp her, i Sydvaranger Gruve.
- Det er veldig gledelig for Nord-Norge at gruvedrifta kommer i gang igjen. Det gir veldig mange arbeidsplasser og aktivitet. Ved siden av naturen gjør det livet verdt å leve her, sier Hermansen og skuer utover Østmalmen.
Bjørnevant-mannen Ole Gunnar Eriksen, som jobbet ti år i gamlegruva, henger heller ikke med geipen på en slik dag.
- Det her er jo...dette har jeg venta i mange, mange år på. Veldig artig, sier Eriksen, som nå er prosesstekniker.
Ser spent på Nordøstpassasjen
Statssekretær Erik Lahnstein mener snarveien til Kina kan få stor betydning.
- Den nordlige ruta er et eksempel på hvordan gruven bidrar til å skape ny aktivitet, også i form av transport. Regjeringen har gått inn med midler for å bringe sammen aktørene for å få til slik transport. Det er jo veldig spennende at man klarer å gjøre dette på kommersielle vilkår, sier han.
- Det spennende er at prosessen som ledet opp til denne prosessen, har brakt sammen alle aktørene og ikke minst samarbeidet med Russland og deres isbryterflåte Atomflot, legger han til.
- Det mest kritiske med disse transportene er at man klarer å ta seg gjennom områder der det er fare for is. Da er man avhengig av lokalkjent isbryter-kapasitet. Og Atomflot har priset sine tjenester slik at dette blir et konkurransedyktig alternativ til Suezkanalen, framholder Lahnstein.
Fjorden blir offer
Men gruveselskapets søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet KLIF om tillatelse til å slippe kjemikalier og slam ut i Bøkfjorden, splitter partier og folk i Sør-Varanger kommune.
KLIF tok allerede i vår gruveselskapet i å overtre miljøkravene.
Selskapets selv formulerer sitt miljømål klart på sin hjemmeside:
«Vi skal til enhver tid oppfylle miljøkravene i henhold til lover og forskrifter.»
Men da det statlige Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte sine inspektører til Kirkenes på forsommeren, konstaterte de at avvikene fra utslippstillatelsen var alvorlige.
Les hos KLIF: Må skjerpe rutinene.
Lahnstein: - Et dilemma
To strateger: Investor Felix H. Tschudi (til venstre) og politiker Erik Lahnstein. Foto: Thomas Vermes
Statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet ser dilemmaene for miljøet.
- Malmproduksjonen er omstridt fordi selskapet dumper slam og gift i Bøkfjorden uten å overholde utslippstillatelsen. Hvordan rimer det med bærekraft-tanken i Utenriksdepartementets nordområdesatsing?
- Det er jo slik at det meste av menneskelig aktivitet har en miljømessig effekt. Det som er viktig, er å ha en kritisk tilnærming slik at belastningen blir minst mulig, sier han og spår:
- Her kommer vi til å oppleve mange utfordringer og dilemmaer i dette sårbare området i årene framover.
Starter nå, venter på regler
Én ting er forurensningen fra gruvedriften. En annen sak når det første malmskipet får seiler gjennom arktiske farvann nord for Russland og levere jernmalm fra Kirkenes til kineserne, er havmiljøet.
- Føler du deg trygg på at seiling i Nordøstpassasjen innebærer en akseptabel miljørisiko?
- Det er jo avhengig av at man jobber på en seriøs måte. Da må man bygge opp kompetanse og rutiner, sier Lahnstein.
- Norge er en pådriver for at man innenfor rammen av FNs sjøfartsorganisasjon IMO skal få på plass egne krav til skip som skal operere i polare farvann, fortsetter han.
- Men dit er det langt fram idet du hilser den første malmseilasen velkommen her?
- IMO-prosesser tar jo tid. Før IMOS regelverk er på plass, medvirker prosessen vi har her, til mer kunnskap, sier statssekretæren.

Telenor frykter skrekkscenario i India
Statoil åpner for tidenes oljeflom
Milliardsmell for SAS
Lesernes kommentarer
31. august 2010 - 15:08
Skulle gjerne ha vært positiv for
Jernmalmforekomstene i Sydvaranger er de som befinner seg lengst unna de store markedene, i tillegg til å være de forekomstene som er de aller dyreste å drive frem.
Verdens virkelig store forekomster av jernmalm ligger i lavkostland og i varmen. Også forekomstene i Australia er langt billigere å utvinne enn de i Finnmark skulle jeg tru...
Finnmarks fortrinn er nerheten til havet, men kan aldri tru at det har stor betydning i den store sammenheng, men er nok hovedårsaken til det som nå skjer... eller ?
Men ingenting hadde vært bedre enn at dette hadde gått bra..
Terje Stensland
31. august 2010 - 15:56
Ok malm nermere.
Og uansett så brukte vi ca 45 dager på å transportere den sjøveis til Amsterdam og derfra ble den lektret til England......
Daniel Stephanek
31. august 2010 - 16:24
Kortsiktig gevinst
Takk ellers til Venstre som har fulgt denne saken opp nøye.
De Grønne - Nordstrand/Oslo
Daniel Stephanek
Carl Jansen
31. august 2010 - 18:13
KLIF og "slappe holdninger"?
Nils Tornes
31. august 2010 - 17:32
Gruvedrift.
31. august 2010 - 20:30
Dette må vel oppfattes som
Stort sett fungerer vel distrikts-Norge som en melkeku for det som skal skapes sør for Hamar, ettersom det er liten vilje til å bruke penger der.
Man kan ofte oppfatte politikere på stortinget som om de de driver et lokal-lag for det som skjer for Oslo.
Når det gjelder sakene som politikerene jobber med, kan det nesten virke som om arbeisdplanen utformes etterhvert som problemene dukker opp i Nrk og Tv2.
1. september 2010 - 11:24
GRUVEDRIFT
Sitter sikkert noen på regjeringskontorene
og leter hvordan man kan ta ut flest skatter
og avgifter fra gruvedriften.
JILL