ABC Nyheter

– Det har vært rare dager, med masse ulike meldinger og halvkvedede viser mellom lokalpolitikere og statsråder, mellom SV og Sp, og mellom Ap på den ene siden og regjeringspartnerne SV/Sp på den andre, sier Aardal.

Den lenge slumrende uenigheten innad i regjeringen slo ut i full blomst midt på sommeren og toppet seg med pressekonferansen tirsdag, der en svettende og tydelig utilpass olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) skulle forsvare en ny utredning av sjøkabelalternativet, en øvelse han selv synes er helt unødvendig.

– Det var ingen heldig opptreden. Budskapet er én ting, men hvordan det hele tar seg ut er også viktig, sier Aardal, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Partier i fall

Aardal synes sommeren har gitt mye godt, faglig påfyll for en som har som oppgave å følge med på krumspringene i norsk politikk. Bakteppet for all dramatikken som har utspilt seg, mener han er de systematisk dårlige målingene som SV og Sp har fått i lengre tid.

– Det er skapt et bilde av at Arbeiderpartiet får sin vilje, mens de to små stadig må gi seg. I tillegg ser vi nå en intern rivning mellom SV og Sp om hvem som egentlig er miljøpartiet. SV-leder Kristin Halvorsens utblåsning må ses i denne sammenheng, sier Aardal til NTB.

Valgforskeren synes ikke Hardanger alene har noen framhevet rolle i norsk miljøkamp, men mange grupper og interesser langs hele vestlandskysten har funnet sammen og gitt et veldig mobiliseringspotensial, en «uhellig» allianse av motkrefter som lett lar seg vekke til live senere.

Kannestøperi

– Det er mye politisk kannestøperi om dagen, om partilederne som vil trekke seg, og en regjering som vil sprekke. Men regjeringspartiene er bundet sammen i et slags skjebnefellesskap. Det er høyst forståelig at de små har behov for å markere seg, men utad er det et lite flatterende syn. Hele regjeringen har vært på defensiven lenge, sier Aardal.

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim mener at motstanderne mot høyspentmaster er en mangslungen, men effektiv allianse, som forsvarer lokale interesser i en kamp der vestland står mot østland.

– Dette har fått saken opp på rikspolitisk nivå, dit få miljøsaker kommer. Regjeringen ruller ofte over naturverninteressene, men denne gangen møtte den en mur av motstand, sier Todal Jenssen.

Om den interne saksbehandlingen sier han at de to små regjeringspartnerne har fått så mye rutine i kamelspising, at de la seg litt på rygg også i denne saken og sa «det får bli som det blir».

Statister

– Men så skjer det forunderlige at en lokal mobilisering bremser Ap, krefter ingen hadde regnet med. SV og Sp bli statister, tilsidesatt av et grasrotopprør. Det lokale initiativ tok over. Kristin Halvorsen fikk et akutt forklaringsbehov, sier Todal Jenssen.

Han har ingen tro på at regjeringen sprekker, men at Ap kanskje får betale en pris på meningsmålingene for å ha blitt overkjørt av folkeopprøret. Riis-Johansen har derimot fått urimelig mye juling overalt, synes Todal Jenssen.

– Først måtte han forsvare mastene, som han var imot, men som var regjeringens standpunkt. Deretter måtte han forsvare at storebror Ap snudde og ville utrede kabel nok en gang, noe han synes er unødvendig. Hans status internt er neppe svekket, men han er regjeringens mann utad i denne saken, og der har hans autoritet fått en knekk, sier valgforskeren. (©NTB)

Les også: Sang «nei takk» til ministrene