ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Smutthull så det holder. De rike landenes løfter om klimakutt er enda mindre verdt enn det som kom på papiret etter Købehavn-toppmøtet i fjor.

Det er den begredelige oppsummeringen etter at forhandlere fra hele verden denne uka har gjort et nytt forsøk på å komme noen skritt nærmere en global klimaavtale.

Tilbakegang - rett og slett

På telefon fra Bonn rapporterer Norges forhandlingsleder Aud Elise Norheim rett og slett om tilbakegang fra tidligere inngåtte forpliktelser.

- Vi var mer optimister i begynnelsen av uka, enn vi er nå. Etter hvert har det vist seg at ting er blitt vanskeligere. Flere land har gått tilbake på forpliktelser de har gitt fra før, forteller hun.

- Blant annet på spørsmål om troverdige kontroll, målinger og verifikasjon av utslippsreduksjoner. Andre land har trenert, noe som har gått utover ett av Norges prioriterte områder, dette med å hindre avskoging i u-land, sier Norheim.

Les forhistorien: Ingen klimaavtale vedtatt i Købehanvn.

Fem dager før Cancún

Opprinnelig la FN opp til at klimaforhandlingene skulle munne ut i en ny klimaavtale til erstatning for den eksisterende Kyotoprotokollen på toppmøtet i København sist desember.

Det gikk ikke. Så het det at man må komme i mål ett år etter, i Cancún, Mexico, i desember i år. Det er lenge siden politikerne også resignerte på det.

Les i ABC Nyheter: Tror ikke på avtale i år heller.

Forhandlingsleder Norheim konstaterer at tida er veldig knapp.

- Når vi er ferdige her i dag, er det igjen fem formelle forhandlingsdager før Cancún. Vi ønsker en juridisk avtale der, men alle ser det er lite realistisk nå. Det vi må få til, er en pakke med beslutninger og et mandat for å få fram en juridisk bindende avtale i Sør-Afrika, sier hun.

Les også: Slik kan du vurdere hvordan forhandlingene går.

USA blant bremseklossene

- Det storpolitiske som ligger bak her, er blant annet at USA ikke har noen nasjonal klimalovgivning på plass. Det svekker troverdigheten, fortsetter Aud Elise Norheim.

For en drøy uke siden ble det kjent at president Barack Obama mislyktes å få gjennom selv en utvannet klimalovgivning i sitt land.

Erklæringer lite verdt

Da forhandlerne i dag reiste de hjem fra Bonn i Tyskland, hadde de fått forsker-analyser som var lite lystelig lesing.

- Det some var veldig stusselig denne uka, er at det ble klart i Bonn hvor dårlige utslippsforpliktelsene som ligger på bordet, egentlig er.

Det sier Norges Naturvernforbunds erfarne klimaforhandlings-ekspert Bård Lahn, som har fulgt også disse forhandlingene.

I København lyktes det ikke å komme fram til noen avtale. Men mange land «tok til etterretning» en erklæring om at de rike landene som ville, kunne gi frivillige mål for sine utslippsreduksjoner.

Fullt av hull

Mange av de velstående landene har avgitt slike løfter, som forskere har vurdert. Konklusjonene la de fram i Bonn.

- Fpr det første mener forskerne at målene er veldig langt unna det som trengs for å nå 2-gradersmålet (at den globale oppvarmingen skal holde seg under 2 grader, journalistens anm.), sier Lahn til ABC Nyheter.

- Så har det vist seg at heller ikke disse målene vil bli oppfylt hvis du ikke gjør noe med i de smutthullene som finnes, legger han til.

- Man kan risikere at enda flere smutthull kommer inn i en ny avtale, enn de som finnes allerede i den eksisterende, første Kyoto-protokollen som utløper i 2012, sier Lahn om inntrykket fra denne ukas møter.