ABC Nyheter

Det kan være lurt, for ifølge både eksperter og myndigheter vil fiskeoppdrett bli en hovedkilde til sjømat i løpet av de kommende 20 år.

Med noen få ansatte driver Jasprica oppdrettsanlegget Plankton vel 2 kilometer fra fiskerlandsbyen Drace på Peljesac-halvøya sør i Adriaterhavet. Anlegget ligger skjult for direkte innsyn fra havet og beskyttet mot nordavind av en liten øy.

Fisken vokser i flere titalls runde og firkantede bur og oppdages bare hvis man legger merke til boblene som bryter havflaten. Anlegget produserer rundt 120 tonn fisk i året.

– Planen er å øke standarden og begynne eksport til EU, for den lokale etterspørselen er liten, sier Jasprica.

– Vi må være klare når Kroatia blir med i EU. Vi kan ikke slå de store produsentene, men vi kan være konkurransedyktige med ny teknologi.

Økt etterspørsel

Eksperter sier at etterspørselen på verdensbasis vil øke fordi befolkningstallet stiger og de naturlige fiskeressursene blir mindre. EU produserer rundt 1,2 millioner tonn i året og forbruker i gjennomsnitt 25 kilo fisk per person. Om lag 65 prosent av fisken må importeres.

Les også: Ikke spis fisken herfra

– Vi venter at verdens befolkning øker til 9 milliarder i årene som kommer. Noen mener vi må doble matproduksjonen innen 2030, sier Torgeir Edvardsen i European Aquaculture Tecnology and Innovation Platform til nyhetsbyrået Reuters.

– Mye av denne produksjonen kan ikke komme fra landbaserte kilder. Vi må dyrke havet i mye større utstrekning enn vi har gjort til nå, sier han i forbindelse med en konferanse om fiskeoppdrett i Kroatia nylig.

Stor verdi

Oppdrettsanlegg produserte 51,7 millioner tonn fisk verden over i 2006. Verdien ble anslått til 78,8 milliarder dollar, eller rundt 509 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Siden har mengden oppdrettsfisk økt til rundt 70 millioner tonn og nærmer seg den årlige fangsten av vill fisk på om lag 80 millioner tonn. Sistnevnte mengde kan ikke økes på grunn av kvoter og andre restriksjoner som skal hindre at havet tømmes.

Oppdrettsproduksjonen ventes derimot å øke til 120 millioner tonn i 2020, ifølge Brank Glamuzina, som underviser i fiskeoppdrett på Universitetet i Dubrovnik.

Kroatia og Norge

Tross en langvarig og velutviklet tradisjon med sjømat er Kroatia kommet kort når det gjelder fiskeoppdrett. Men landet har et stort potensial, ikke minst når det gjelder steder langs Adriaterhavs-kysten der oppdrettsanlegg kan anlegges og drives.

Andre land er nærmest tomme for tilgjengelige steder og må vurdere å flytte anlegg lenger ut på havet. Det gjelder blant annet Norge, som står for nesten halvparten av Europas fiskeproduksjon, først og fremst laks.

Les også: – La villaksen dø – vi trenger oppdrett

Oppdrett langt fra kysten byr på nye utfordringer.

– Jo lengre man flytter fra land, jo mer bølger, strøm og energi får du, sier Arne Fredheim i det norske forskningssenteret Create, spesialisert på fiskeoppdrett.

– Du må ha alle slags utstyrstyper og får lange distanser å reise, tilføyer han.

Miljøadvarsler

Noen miljøspesialister advarer imidlertid mot de negative virkningene av avfallet fra oppdrettsanlegg som legger seg på havbunnen. De er også bekymret for blandingsfisk som oppstår når rømt oppdrettsfisk og vill reproduserer. Og bruk av store mengder vill fisk som fôr for oppdrettsfisk ser man meget kritisk på.

Miljø- og naturvernorganisasjonen WWF støtter generelt fiskeoppdrett som en kilde til økt forekomst av sjømat, men mener det må fastsettes standarder for å hindre miljøskader.

– Den raske veksten i oppdrettsindustrien har ikke skjedd uten konsekvenser. Men drives oppdretten ansvarlig, er effekten på fiskebestanden, artenes levesteder og vannkvaliteten minimal, sier WWF i en uttalelse til Reuters. (©NTB)