Biodrivstoff fra skogen gir boom i norske CO2-utslipp
Tekst:
Skogen som karbonsluk
Rundt 120 000 km2 eller 37 prosent av arealet i Norge er dekket av skog.
Som følge av temperaturøkning og arealbruksendringer som blant annet redusert beiting, øker skogarealet, spesielt mot nord og opp mot fjellet.
Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Trær som vokser tar opp karbon i form av CO2 fra atmosfæren og bygger på den måten opp store karbonlagre.
Når skog hugges og trevirket forbrennes eller brytes ned biologisk, frigjøres karbon i form av CO2.
I Norge har vi hatt en situasjon der tilveksten har vært høyere enn hogsten, og vi har derfor hatt et nettoopptak av CO2.
Det årlige nettoopptaket i den norske skogen har de fem siste årene vært mellom 25–30millioner tonn CO2.
Kilde: KLIF.
(ABC Nyheter): Trodde også du at forbrenning av trær er klimanøytralt?
Vel, regjeringens planer om bioenergi fra økt tømmerhogst i norske skoger vil øke norske karbonutslipp med millioner av tonn i åra som kommer.
Tallmaterialet i Klimakur viser at norske klimautslipp vil øke med 2,3 millioner tonn i året i 2020 hvis man øker avvirkningen i norsk skog fra 10 til 13 millioner kubikkmeter årlig. Deretter vil disse nettoutslippene øke i ca. 30 år.
Det er stikk i strid med hensikten med biodrivstoff. Nå bekrefter også Klimakurs prosjektleder at dette blir realiteten i et ukjent antall år framover - til ny skog har vokst seg stor.
De oppsiktsvekkende tallene går fram av en lite påaktet side ved tiltakskatalogen Klimakur som Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) la fram 17. februar.
Tallene blir konkretisert ytterligere i Klimakurs sektorrapport om skogbrukets opptak av klimagasser.
Mer hogst - mindre karbonlagring
Regjeringens forutsetter at hogsten skal gå opp fra 10 millioner til 13 millioner kubikkmeter i året.
Det vil gi stor vekst i norske utslipp av CO2 hvis den økte avvirkningen brukes til råstoff for bioenergi.
- Ja, det vil bli en økning av utslipp på grunn av økt avvirkning i skogen, bekrefter Klif's prosjektleder for Klimakur, Elin Økstad, overfor ABC Nyheter.
Hun hevder likevel at resultatene vil bli positive før eller siden, men kan ikke legge fram regnestykker som viser det.
Biodrivstoff verst
Verst blir det med bruk av trevirke til biodrivstoff, som Sp-statsråd Terje Riis-Johansen lenge har ivret for, både som landbruksminister og nå som energiminister.
Med 3 millioner kubikkmeter norsk skog omgjort til biodrivstoff, vil Norge slippe ut 2,3 millioner tonn mer CO2 enn når vi kjører rundt på diesel og bensin.
Grunnen er at 3 millioner kubikkmeter hogd skog vil minske skogens opptak av CO2 med minst 3,3 millioner tonn CO2 i overskuelig framtid.
Den positive effekten av at biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff, er imidlertid elendig: Mengdene drivstoff kan i aller beste fall sjalte ut 1 million tonn klimautslipp.
Øker utslippene i flere tiår
- Kan ønsket om å utvikle annen generasjons drivstoff basert på trevirke fra norsk skog stikk i streid med inntrykket som er gitt fra politikerne, gi netto økte utslipp fra Norge?
- Ser du på de første tiårene, vil du øke utslippene. Jeg kan ikke svare på hvor lenge regnskapet vil være negativt. Det er avhengig blant annet av teknologiutviklingen. Lykkes det ikke å utvikle teknologien, vil det verken være bærekraftig eller økonomisk lønnsomt å bruke norsk skog til drivstoff, sier Økstad og legger til:
- Men det er viktig å kjøre et løp med mange strategier for å klare å legge om til et lavutslippsamfunn. Vi kan blant annet håpe på gjennombrudd for utvikling av batterier til
CO2-sjokk fra skogen: SSB-forsker Bjart Holstmark. Foto: Thomas Vermes
- Er det slik ut fra hva vi vet i dag, at norske utslipp øker dersom man legger om til biodrivstoff fra norsk skog?
- På kort sikt er det beste å bruke norsk skog til varmeproduksjon fordi det har høyest virkningsgrad, svarer prosjektlederen.
Eksperter og forskere skeptiske
SSB-forsker Bjart Holtsmark, skogekspertene Trygve Refsdahl og Olav Norem samt pensjonert forskningsdirektør Hans Goksøyr har i flere debatter i Teknisk Ukeblad, Klassekampen og Nationen hevdet dette, men har så langt ikke fått medhold.
Les også: - Bioenergi gir sjokk-vekst i norske CO2-utslipp.
Les også: - Skogsvirke øker CO2-problemet.
I et innlegg i Klassekampen 5. mai tilbakeviser Elin Økstad deres synspunkter og hevder at regnestykkene vil vise positiv klimaeffekt av økt uttak fra norske skoger til bioenergi.
- Har du regnestykket og på hvilket årstall vil virkningen bli positiv?
- Jeg har ingen absolutte regnestykker. Svaret avhenger av en rekke forutsetninger både i referansebane og anvendelse av trevirke, og at vi arbeider for å få fremstilt dette enda tydeligere, sier Økstad til ABC Nyheter.
Har ikke noe årstall
-Virkningen av bruken av trevirke er blant annet avhengig av hva treet går til og den tekniske utviklingen ved utnyttelse av energien. Så jeg kan derfor ikke si noe absolutt årstall, sier hun.
Figur 17.2 i Klimakurs hovedrapport viser imidlertid at det etter beregningene vil gå flere tiår før regnskapet i beste fall blir positivt.
Les videre under her: Det nærmeste Økstad vil tidfeste, er at virkningen av økt hogst vil snu fra økte til minskende klimautslipp «i dette århundret».
Artikkelen fortsetter under Klimakurs figur 17.2., som viser CO2-utslippene ved ulike scenarier.
Se forskjellen i CO2-utslipp: Rød linje: 10 millioner kubikkmeter hogst. Grønn linje: 13 millioner. Kilde: Klimakur
Dette forteller kurvene:
Klimakurs figur viser at skogens binding av CO2, oppgitt som minus-utslipp, vil minske i alle scenariene på grunn av skogens alderssammensetning. Jo høyere opp mot null-streken kurvene kommer, desto mindre CO2 bindes.
På toppen av dette kommer altså økt hogst. Hvor mye det slår ut, kan du se av forskjellen mellom kurvene.
Det framgår at økt hogst til 13 millioner kubikkmeter (grønn linje kalt referansebane) vil svekke CO2-lagringen i norsk skog stadig mer i forhold til dagens hogstnivå (rød linje, pussig nok kalt redusert avvirkning).
Økt hogst gir dårligere resultat helt fram til 2100, der framskrivningen slutter.
- Positivt i dette århundret
- Vil klimaregnskapet av økt avvirkning av skog til bioenergi bli positiv i dette århundret?
- Ja, med god forvaltning vil det skje i dette århundret, svarer Elin Økstad.
- Er påstanden om at bruken av trevirke er klimanøytral en sannhet med modifikasjoner?
- Et tre som vokser, tar opp like mye CO2 som slippes ut når du fjerner og forbrenner treet.
- Tar det ikke lang tid før en liten spire tar opp like mye CO2, som en stor tømmerstokk?
- Jo. Du ser av kurvene at det blir en differanse på kort sikt fordi det tar tid før små planter tar opp like mye, sier Økstad.
- Avhengig av hva treet brukes til
- Kort sikt? Hvor lang tid ser du for deg før forbrenning av trevirke blir klimanøytralt?
- I Klimakur har vi prøv å belyse dette blant annet i figur 17.2. Jeg kan ikke si så mye mer utover dette, jeg, sier Økstad og presiserer:
- Den totale klimaeffekten er avhengig av hva du gjør med hele treet. Ved å lage treprodukter blir karbonet lagret videre, og vi kan også utnytte grener og topper til energi i større grad enn i dag. Det er mange anvendelser for tre.
Les Cato Kjølstads kommentar: Avvirkning av hogstmoden skog - MEST BÆREKRAFTIG
Knuser kreft med immunceller
– Syriske styrker bombarderer bydelen
Lesernes kommentarer
Paul Oskar Rosenquist
23. juni 2010 - 7:14
Og dette mente Oddekalv var fremtiden :) ;)
Håkon Dahl
23. juni 2010 - 7:33
Som sagt. Bare å følge
Noen får nok fylt opp kontoen sin for å lage dette klimaregnestykket også.
Odd Thomsen
23. juni 2010 - 9:07
Biodrivstoff og Co2 utslipp.
Den største trusselen og problemet her på jorden er befolkningstilveksten og ikke noe annet. Det er på høy tid det blir gjort noe her.
Mennesket selv er den største klimatrusselen her på jorden ikke vegitasjonen. Det er her problemet ligger enten dere vil se det eller ikke.
Mennesket blir som en greshoppesverm her på jorden. Når et areal er utarmet blir det krig og ufred og problemet flytter til neste og til neste igjen inntil det er stopp på både ren luft og rent vann.
Resultatet om befolkningstilveksten får fortsette som i dag vil det bli folke-og flyktningstrømmer i et antall som vil får dagens folke-og flyktningsstrømmer til å blekne sett i forhold til det som vil komme om det ikke blir gjort noe med dette problemet. Det er vel det som er den virkelige trusselen i dag og ikke vigitasjonen om vi skulle tro det.
23. juni 2010 - 9:26
Jens og Erik
De sier nei til fiske i Lofoten, men ja til oljeboring og oljesand.
De er populære i mottakerlandene fordi de har pengene til det norske folk å dele ut, og slik vil de fortsette å være til de får en taburett hver et sted i det store utland.
23. juni 2010 - 16:26
Dette er "forskning" på høyt